Jarle Kotsbak tar idag - meget prisverdig, etter min mening, opp
aksjonen
IKKE FYLL BENSIN ELLER DIESEL 30. APRIL 2000
iverksatt av Vibeke Borchgrevink,IBM Personal Systems Group Norway,
med flere.
Aksjonen er ikke den verste verden ser i disse dager: I USA frådes det
over at bensinprisen er kommet helt opp i (i vår valuta og volummål)
3 kroner pr. liter.
Og denne ublu prisen er nok hovedgrunn til at USA (les Bush jr.) ønsker
å bedre forholdet til Iran - og få oljen deres.
Det er en gjennomgående historieløshet hos de fleste av dem som klager over
priser på "primærprodukter". Jeg bruker gjerne som referansetidspunkt
den gang jeg akkurat var gått ut av gymnaset - 1954-55.
Etter ett års industripraksis så jeg meg istand til å kjøpe en lettvekt
motorsykkel - og ble dermed bensinkjøper.
Bensinprisen var den gang 92 øre pr. liter.
Og min timelønn var kr. 1.92.
Sist jeg kjøpte bensin, var prisen (95 oktan blyfri) 10.05 pr. liter.
Dette er en faktor 10.92 ganger det jeg betalte i 1955.
Bruker jeg samme faktor på timelønnen, ville den bli
kr. 20.97 pr time.
Er det nødvendig å si mer?
BENSIN ER RÅBILLIG!
Bensin, olje og elkraft er faktisk så billige i disse dager at det ikke
lønner seg å hugge egen bjørkeskog for oppvarming lenger.
Og langt mindre lønner seg å investere i alternative energikilder - så
forskningen på slike er de facto drept - eller i exergisparetiltak (riktig
lest: ikke eNeregi men eXergi), som for eksempel varmepumper.
Eller nyttiggjørelse av spillvann fra kraftverk - det er bare å sløse ivei.
LAVE PRISER PÅ BENSIN, OLJE OG ELEKTRISITET ER ØDELEGGENDE FOR SÅVEL L
ANGSIKTIG UTVIKLING AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER SOM BEVARELSE AV MILJØ.
Det er nok mulig at jeg ikke fyller bensin den 30.april - men jeg vil nok
overveie å passe på å bruke akkurat den dagen likevel, som motdemonstrasjon
mot energi- og kraftidiotien.
Helge Skullerud
P.S. Lignende reaksjoner som dem ovenfor kommer når politikere og andre
hyler over matvareprisene. Jeg skal avstå fra å nevne navn.
Men - med referansepunkt i tid som over:
I 1955 brukte en norsk familie i middel 35 prosent av familieinntekten
til mat.
Idag er tallet, såvidt jeg har oppfattet statistikkene, 12-14 prosent.
Samtidig er matvareforbruket vridd mot langt større luksus - INGEN
vanlige mennesker kunne servere laks og roastbiff den gangen, unntatt
i brylluper, 50-årslag og lignende.
Så -
MATVARER ER RÅBILLIGE
Hvis man skal kunne motvirke utpining av jorda og varig ødeleggelse
av dyrkamark - må man kunne investere mer i jordpleien - og da må
prisene til produsent opp.
Prisene til forbruker har forøvrig lite med prisen til produsent å
gjøre - den sist er bare en liten del av totalprisen.
Mesteparten av det vi betaler, går til Rimi-Hagen, Rema-Reitan et
co - de som, med Europas høyeste avanse påstår at de "gjør Norge
billigere".
d.s.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET