Dette innlegget sto i Dagens Næringsliv 1/3-00:
CO2-regnskap uten balanse
Argumentet til Ap og Høyre for å bygge konvensjonell gasskraftverk er at
dette vil redusere de totale CO2-utslippene selv om de norske utslippene går
opp. Det er forunderlig at de bekymrer seg så mye over EUs CO2-utslipp siden
Kyotoavtalen regulerer hvor mye utslipp hver enkelet land får slippe ut. Jo
mer vi øker våre utslipp, jo større og dyrere CO2-kvoter må vi kjøpe. Vi får
ingen kreditt for at utslippene går ned i andre land. At politikerne
dessuten tar frem sitt mest harmdirrende patos når de omtaler importen av
dansk kullkraft blir noe komisk når vi vet at gasskraftverkene i Nordsjøen
slipper ut mer CO2 per kWh enn importert kraft. Dessuten er Kyotokravet for
EU strengere enn for Norge og foreløpig (1998) ser EU ut til å lykkes bedre
med å innfri kravet.
I denne omgang vil jeg imidlertid la denne problematikken hvile og heller ta
for meg Ap og Høyres kronargument på deres egene premisser, nemlig at de vil
redusere de totale CO2-utslippene mest mulig og at de da mener de globale
utslippene og ikke de nordiske. De har støttet seg på to rapporter utført av
henholdsvis NVE og SINTEF. NVE har ikke gjort noen egen analyse men de viser
til en studie som Markedskraft utført for Naturkraft. SINTEFs studie er
utført på oppdrag av Industrikraft Midt-Norge. Begge benytter det samme
numeriske verktøy, den såkalte Samkjøringsmodellen, men de har noe
forskjellige forutsetninger. Begge gir en analyse av hvordan
kraftutvekslingen i våre nærområder påvirkes dersom det innføres en ny
kraftkilde i Norge, men i CO2-regnskapet har man har valgt å ikke ta hensyn
til hva som alternativt skjer med gassen dersom den fortsatt eksporteres til
EU. Det er det samme som å anta at norsk gasseksport ikke påvirkes av at vi
bruker mer gass i Norge. Dette er en antagelse som SINTEF-rapporten selv
sier er ytterliggående mens den andre rapporten ikke berører spørsmålet.
Gassen kommer fra de samme begrensede kildene og dersom vi bruker mer gass i
Norge, blir det mindre til eksport. I den ene studien gjøres regnskapet opp
for Norden, hvilket blir like feil som å bare se på Norge, mens den andre
trekker inn både Norden og Tyskland, men feilen blir den samme siden det
heller ikke i denne tas hensyn til gasseksport men bare kraftutveksling.
Norge eksporterer i dag 45 milliarder Sm3 per år, men vi har
transportkapasitet og avtaler som gjør at vi kan øke dette med 70%. Å
utelukke gasseksporten fra CO2-regnskapet gjør at regnskapet ikke er
balansert. Dette er således ikke bare en skjønnhetsfeil som svekker
rapportenes konklusjoner noe, men det river grunnlaget vekk for hvordan
rapportene brukes i den politiske debatt i dag.
Importlandene av norsk gass har over de siste ti år redusert sitt
kullforbruk med 89 millioner tonn oljeekvivalenter (mtoe) mens de i stor
grad har erstattet dette med økt bruk av gass (72 mtoe). Denne utvikling
ventes å fortsette bla fordi det også er et resultat av en bevisst politikk
fra EU-landenes side. Gassen bukes bare i liten gard til gasskraft, men går
i all hovedsak til industriell damp, koking og romoppvarming hvor over 85%
av gassens potensielle varmeenergi utnyttes.
På begynnelsen av nittitallet ble den CO2-reduserende effekten av denne
omleggingen i EU sterkt fremholdt av de samme politikerne som nå kjemper for
gasskraft. De hadde god grunner: denne utskifting av kull med gass gir ca
doblet så stor reduksjon av CO2 som ved å erstatte kullkraft med gasskraft.
Tyskland har feks i samme tiårsperiode redusert sitt CO2-utslipp med 14%.
Dersom en tar alternativbruken (eksporten) av gass med i regnskapet vil det
ikke under noen rimelige forutsetninger bli en netto CO2-reduksjon ved
bygging av gasskraft i Norge. Det kan tenkes en rekke argumenter for å bygge
gasskraft i Norge, men miljøargument finnes ikke dersom en ser saken i et
Europa-perspektiv.
At politikere griper etter likt og ulikt for å støtte sine politiske mål er
beklagelig, men det kan umulig ha unngått fagfolkene som står bak rapportene
at disse nå misbrukes fra Stortingets talerstol. De har hittil vært tause,
og det kunne være interessant å få vite om det er dem selv eller deres
oppdragsgivere som har laget premissene om at alternativbruken av gass
holdes utenfor CO2-regnskapet. NVEs konklusjoner har endog blitt brukt som
begrunnelse for å gi konsesjonene til Naturkraft.
Den som ønsker en mer detaljert analyse henvises til
http://www.ngo.grida.no/nu/bibliotek/gassmeld/motm07.htm
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET