I Adresseavisen den 28/10 hadde jeg et innlegg, gjengitt i dette forum,
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/nye/0159.html
som sluttet slik:
>Jeg lurer forøvrig på hva rektor Emil Spjøtvoll mener om forslagene om
>eksternt styreflertall for NTNU, utpeking av ledere i stedet for valg
>............................. Dette framgår ikke av intervjuet
>med ham.
Nå er rektor intervjuet om dette i siste Universitetsavis, se
http://www.ntnu.no/universitetsavisa/1799/rektor_demo.html
Der går det fram at rektor ønsker flere eksternt oppnevnte representanter på
bekostning av de valgte, og mer oppnevning av ledere ovenfra, i stedet for
valg. HVORFOR det bør være slik, er mer diffust. Det går
i almene utsagn om hva som er gammeldags, hva som kommer til å skje uansett,
hva andre gjør, osv. Oppslaget er kjemisk fritt for eksempler på hvilke
problemer som NTNU har, som kan løses bedre ved mindre valg og mer
oppnevning.
Når rektor skal eksemplifisere NTNUs problemer, sier han dette:
> (...det trengs...) større økonomisk handlefrihet. Ta for eksempel
> byggingen av Bygg 11 på Dragvoll. Vi har hatt pengene i flere år, men har ikke
> fått lov til å bruke dem før nå. Om vi hadde vært stiftelse, kunne vi gjort dette slik
> vi selv ville. Vi kunne for eksempel lånt pengene, om vi fant det nødvendig.
>Vi ville også hatt langt
>større handlefrihet når det gjelder lønn til folk vi gjerne vil ha.
>Dette er svært viktig akkurat nå, hvor det kommer på banen
>stadig nye tilbydere av utdanning, tilbud vi må forholde oss til.
Hvorfor kan ikke mer handlefrihet i økonomiske spørsmål, lønnsfastsetting,
rekruttering etc., ivaretas med et NTNU som fortsatt i hovedsak er styrt av
valgte representanter? Hvorfor er oppnevning av ledere i stedet for valg på
forskjellige nivåer, nødvendig for å få til dette?
Det er i intervjuet med rektor ingen logisk sammenheng mellom hans ønske om
å redusere NTNUs sjølstyre, og ønske om større lokal frihet til å husholdere
med NTNUs midler. Det siste er jo, vil jeg tro, et kurant ønske i de flestes
øyne. Men det forutsetter ikke det første.
Hvis NTNU blir en stiftelse med større frihet til økonomiske og andre
disposisjoner, kan denne stiftelsen likevel, og fortsatt, ha vedtektsfestet
samme system for sammensetning av styringsorganer som Universitetsloven
foreskriver.
Derfor er det for meg merkelig at et fornuftig ønske om færre
byråkratiske begrensninger på NTNUs muligheter til å foreta egne
disposisjoner, klistres sammen med noe som ikke har noe med dette å
gjøre, og som er langt mer kontroversielt: Undergraving av
universitetenes unike demokratiske sjølstyre-system.
Så til et annet argument fra rektor:
>....
> Spjøtvoll mener det er feil å være så opptatt av formelle demokratiske
> institusjoner. Det er viktigere hva som faktisk skjer inne i de prosessene som
> foregår.
>
> - Du kan tenke deg et formal-demokratisk system, hvor folk velges for en gitt
> periode, for å ta seg av styre og stell. De er gitt all makt for den perioden de er
> valgt. Det er ikke et sånt system vi vil ha.
>....
Men hva gjør man hvis man har et formelt demokrati som fungerer dårlig?
Avskaffer man det, eller prøver man å få det til å fungere bedre?
For det første mener jeg at universitetsdemokratiet, uansett svakheter og
passivitet, fungerer langt bedre enn organisasjoner hvor lederne er helt
unndratt formell innflytelse fra arbeidsstokken. NTNUs mer eller mindre
fungerende demokrati bør ikke svartmales. Det kan være fristende å gjøre
dette, som virkemiddel for å skape stemning for å avskaffe det.
For det andre,
rektors logikk, "dårlig fungerende demokrati er formaldemokrati og bør
derfor erstattes av oppnevnte ledere og ekstern styring", kan for eksempel
brukes på de fleste norske kommuner, og på amerikanske presidentvalg. De
fleste vil være enige i at 60% valgdeltagelse i kommunevalg, eller < 50% i
ved presidentvalg i USA, pluss utbredt apati og politikerforakt, viser at vi
her har veldig dårlig fungerende demokratier. Dermed burde man i følge
rektors logikk bytte ut demokratiske valg med oppnevnte ledere. Hva med
f.eks. å la styrerepresentanter fra næringslivet oppnevne "konsernledelser"
for norske kommuner? Hva med å la storselskapene i USA oppnevne
presidenten?
Rektor er som allerede nevnt, opptatt av handlekraft. Samtidig sier han
>....Vi vil ha et medvirkningssystem, hvor
> de som arbeider her, hele tida er med i de prosessene som foregår.
>......
> - Man må få fram en enighet i prosessene. Det skjer ikke i styringsorganene. Det
> må skje i en dialog. Det er ledernes oppgave å påse at den dialogen skjer.
>
>.......
> - Problemet er at det har vært for lite demokrati - gjennom dialog og
> medvirkning.
>.....
Rektor vil ha en ordning med oppnevnte ledere. Slike står ikke til
ansvar overfor dem som de har styringsrett over. Men dette vil likevel fungere
bra i følge rektor, fordi lederne skal føre løpende dialog med sine
undersåtter og på denne måten få aksept for beslutninger.
MEN SÅNT TAR TID!
Dermed kan man komme i den paradoksale situasjonen at rektors
"handlekraftige" scenario med fristilte, oppnevnte ledere blir MINDRE
handlekraftig, fordi man må bruke tid på beslutninger som det ellers ville
vært enklere å få tatt fort, fordi de berørte var demokratisk representert,
slik det er i dag.
Nå tror jeg rektor og andre ORGUT-tilhengere er klar over dette. Og de
_ønsker_ "handlekraft" og raske beslutninger. Dermed er er rektors utsagn om
"enighet i prosessene......det må skje i en dialog" etter min mening vanskelig
å ta alvorlig. Jeg oppfatter dette som sukring* av pillen for å få
aksept for betydelig svekking, eller avvikling, av universitetsdemokratiet.
Trond Andresen
_____________________________________________
* Det tales betydelig klarere i ORGUTs høringsdokument fra i fjor.
Her er noen sitater, tatt fra mitt tidligere innlegg ett år tilbake,
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/nye/0009.html
>.....
>"Ved instituttene blir det stor personlig nærhet mellom leder og de andre
>ansatte. Ut fra behovet som enkelte fagmiljø har for omstilling og raske
>beslutninger kan det være nødvendig at lederen gis den autoritet og avstand
>som oppnevning ovenfra kan gi."
>....
>.....
>"Personalet i den operative kjernen søker generelt å minimalisere presset
>fra de andre delene av organisasjonen (det strategiske nivå, administrasjon
>og teknisk personale), bl.a. ved sterk vektlegging av faglig selvstyre som
>begrunnelse for at de i stor grad selv må kunne kontrollere sin egen
>arbeidssituasjon.
>
>Dette gir en rekke fordeler, men skaper også problemer i forhold til
>samordning og kvalitetssikring - ved at det faglige personalet i
>stor grad er imune (Orguts trykkfeil) mot formelle sanksjoner."
>.....
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET