Denne burde ha interesse. Den sto i Adresseavisen i går 25/10, se
http://www.adresseavisen.no/artikkel.awml?artikkelref=19991025B126561
Trond Andresen
*********************************************************
>NTNU - fortsatt i støpeskjeen (kronikk)
>
> DAG FLAA
>
> Universitet i Trondheim har gjennomgått en
> opprivende prosess for å samle det teknologiske NTH
> og det allmennfaglige AVH til ett universitet under en
> felles teknisk-naturvitenskapelig profil. Fusjonen er en
> realitet, men dermed er ikke universitetet i mål. Nye
> utfordringer står for døren, som krever mer av både
> ledelse og handlekraft enn norske universiteter har
> tradisjon for å oppvise, skriver tidligere adm.dir. i
> Hydro Aluminium og tidligere styremedlem ved NTNU
> .
>
>
> VÅR TID ER kjennetegnet ved at endringene går dypere og
> setter sterkere spor etter seg enn tidligere. Vi har fått en
> skjerpet kamp om samfunnets ressurser, som fører til økt
> krav til kvalitet, effektivitet og fleksibilitet. Kravet forsterkes
> av et økende og konkurransedrivende samkvem over
> landegrensene.
>
> Dette fører til at tilvante forestillinger, innarbeidede
> adferdsmønstre og hevdvundne institusjonelle strukturer og
> styringsmekanismer utfordres og kommer i støpeskjeen. Vi
> skal ikke mange år tilbake før våre dagers åpningstider i
> handelssektoren var utenkelige, og hvor funksjoner som
> kringkasting, tele og strømforsyning var hellige, offentlige monopoler. Man kan
> like det eller ikke, men man gjør klokt i å forholde seg til utviklingen som en
> realitet.
>
> Nå rettes søkelyset også mot våre universiteter. Her kan det sikkert hentes ut
> store effektivitetsgevinster som kunne gi et betydelig faglig kvalitetsløft, dersom de
> ble drevet etter moderne ledelses- og styringsprinsipper.
>
> Er så universitetene i stand til å møte utfordringene? Min erfaring fra tre år som
> medlem av kollegiet ved NTNU gjør meg ikke optimistisk. Det er vilje til nytenking,
> men systemet og ånden ved universitetet begrenser mulighetene.
>
> Leder for den svenske Wallenbergstiftelsen, tidligere professor i fysikk og rektor
> ved Gøteborg Universitet, Jan Nilsson, sa i et foredrag ved NTNU i fjor:
>
> "Universitetet er innadvendt. Man vet best. Man skal styre alt. Man skal dekke alt.
> Man er arrogant."
>
> I sitt foredrag var professor Nilsson opptatt av universitetets rolle i en ny,
> grenseløs verden, med økt konkurranse om ressurser, vitenskapelig personale og
> studenter. Vi ser konturene av kostnadseffektive virtuelle universiteter, samtidig
> som oppfatningen av begrepet campus endres. Det nye "Øresundsuniversitetet"
> (integrering av universiteter på begge sider av Øresund) er det ferskeste eksempel
> på det.
>
> Norske universiteter synes dessverre mest opptatt av å kapprope på
> myndighetene om mer penger, slik rektorvalget i Oslo i fjor høst avslørte. Som en
> sa det: "Jeg hadde inntrykk av at de alle ville tilbake til Humbolt fortest mulig".
> Men Humbolt levde for 200 år siden og hans universitetside var for de få og
> utvalgte. I dag er universitetene masseutdannelsesinstitusjoner som skal tjene
> samfunnet i tiden, som det heter i føringene for NTNU. Det fører bl.a. til at
> innholdet i begrepet "akademisk frihet" må endres. Nilssons advarsel var entydig:
> Den tid da enhver kan sysle med sin lille forskning, nærmer seg raskt slutten. Hvis
> universitetene ikke endrer seg, kommer det andre former for forskning og
> utdanning som konkurrenter.
>
> NTNU ble dannet i 1995, etter mer enn tyve års strid. Modellen var inspirert av
> Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA, hvor naturvitenskap,
> teknologi, samfunnsvitenskap og humaniora alle er del av universitetets identitet. I
> dagens komplekse verden gir dette grunnlag for fruktbar tverrfaglig organisering av
> forskning og undervisning.
>
>
> NTNU ER ET særfenomen i norsk universitetsverden. Som det fremgår av navnet,
> et riksuniversitet, med et klart nasjonalt ansvar for et stort og bredt fagområde;
> teknologi i symbiose med naturvitenskap. Med den erkjente sammenhengen
> mellom teknologi og verdiskaping i et samfunn, blir NTNUs nasjonale betydning
> spesiell.
>
> Det man kanskje glemte ved etableringen var at MIT har en lang historie hvor ting
> utviklet seg gradvis. MIT har et klart teknisk-naturvitenskapelig tyngdepunkt (ca.
> 80 prosent) og er med hele sin fagportefølje ikke bare et amerikansk
> riksuniversitet, men et "verdensuniversitet". NTNU er gitt et nasjonalt ansvar innen
> teknolgi-naturvitenskap, mens det innen fagområdene samfunnsvitenskap og
> humaniora mer har en regional funksjon. Studentmassen er stort sett likelig
> fordelt på hovedprofilen og det øvrige.
>
> Mentalt sett er universitetet delt på midten. Det gjennomsyrer arbeidet. Strategi og
> beslutninger blir med dagens organisasjons- og styringsstruktur preget av
> konsensus og kompromiss. Systemet tillater lite annet. Og det blir ikke godt nok.
>
> I 1998 foretok Forskningsutvalget for teknologi og naturvitenskap en utredning av
> NTNUs posisjon og muligheter i internasjonal sammenheng. Konklusjonen var lite
> oppmuntrende. Visjonen om at NTNU skal konkurrere med internasjonalt ledende
> universiteter innen teknologi og naturvitenskap er urealistisk. Disse har langt større
> økonomiske og menneskelige ressurser. Selv i forhold til våre nærmeste naboer i
> Sverige, kan vi få problemer med å hevde oss. I teknologiske fagmiljøer ved NTNU
> snakkes det om at man kan bli degradert til et tredjeklasses universitet.
>
>
> FOR NORGE SOM som nasjon er dette bekymringsfullt. Vår fremste institusjon
> for produksjon av teknisk-naturvitenskapelig kunnskap er i ferd med å bli
> akterutseilt, og det i en tid hvor vår industrielle basis blir mer og mer
> kunnskapsbasert.
>
> Situasjonen er alvorlig. NTNU er nødt til å vende blikket utad, fange opp hva som
> skjer, og organisere seg slik at universitetet kan nyttiggjøre seg det. Det betyr at
> det må få en tidsmessig struktur og et rasjonelt beslutningssystem. Så må man
> tenke strategisk, klargjøre sine mål og med fast hånd strebe mot dem.
>
> Den strategiske ledelsesfunksjon må styrkes, om NTNU skal bli internasjonalt
> konkurransedyktig. Det krever sterkere og raskere beslutninger enn dagens
> ledelse er i stand til å fatte. Begrensningene ligger i universitetets kultur og
> tradisjon, men også i lovfestede rammebetingelser, som effektivt begrenser
> institusjonens evne til å handle. Ledelsen ved NTNU, eller andre norske
> universiteter for den saks skyld, har i dag ikke mulighet til å foreta de endringer
> som er nødvendig. De ansvarlige myndigheter må derfor ta fatt i utfordringene - og
> de må gjøre det før det er for sent.
>
> Min konklusjon er at NTNU må få en mer selvstendig og uavhengig stilling, f.eks. i
> form av en stiftelse. Dette må gjerne gjøres som et nasjonalt eksperiment, hvor
> Staten definerer rammebetingelser og gir rammebevilgninger. Man kan da få
> målstyring i stedet for regelstyring, slik det i stor grad er i dag. Ansvaret for drift og
> utvikling legges til et styre med betydelig ekstern representasjon. Rektor
> oppnevnes av styret.
>
> Statsråd Lilletuns forslag om å innføre en forsøksparagraf i gjeldende
> universitetslov er i denne sammenheng et positivt signal.
>
> Ved Chalmers Tekniske Høgskole i Gøteborg, som kan bli en farlig konkurrent til
> NTNU ved sin sentrale beliggenhet i forhold til Sør-Norge, gjennomfører man nå en
> slik omlegging. Dette er i tråd med hva som er situasjonen ved ledende
> internasjonale universiteter innen teknologi og naturvitenskap. Vårt universitet må
> ikke få dårligere livsbetingelser.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET