Kollegiets møteprotokoll for 23. februar foreligger nå på
http://www.ntnu.no/administrasjon/protokoller/990223.htm
Her følger mine kommentarer til noen av punktene som var oppe:
>.IT-Fornebu
Sjøl om rektor i det siste har understreket at universitetene, ikke private,
bør ha hånd om eventuell IT-utdanning på Fornebu, og fått gjennom akkurat
denne biten i APs Stortingsgruppe, er det min oppfatning at NTNUs motstand
har kommet for svakt og for seint. Dessuten har det vært en uheldig binding
til SINTEF, som er mye mindre kritisk til IT-Fornebu enn NTNU. Hvis noen så et
nylig innslag i Dagsrevyen med Spjøtvoll og Roar Arntzen, skjønner dere hva
jeg mener.
NTNU/SINTEF har vært så halvhjertede i sin "kritiske" holdning til
IT-Fornebu, at det har vært mulig for APs stortingsledelse i nylig møte med
skeptiske AP-folk her i Trondheim å bruke rektor og SINTEF-direktør til sin agitasjon
FOR(!) IT-Fornebu, jfr. Adresseavisens referat.
Dette er sterkt å beklage, ut fra mitt ståsted.
>K-sak 34/99 Retningslinjer for instituttstyring og –ledelse ved NTNU.
Generell kommentar: Jeg forsøkte som tidligere rapportert i dette forum å
få bli med i forarbeidene til dette, noe som ble avslått av
universitetsdirektøren. Når det er sagt, ble dette likevel ikke så galt
sett med mine ORGUT-skeptiske øyne. For det første er disse retningslinjene
preget av mye generelt prat, som har karakter av almene ønsker om hvordan
ting burde være, dvs. det gir det enkelte institutt stor frihet til å legge
det de sjøl vil i dette. Eller sagt på en annen måte: Det er reelt sett
umulig for noen autoritet som måtte ønske det, å blande seg bort i
instituttets aktiviteter på grunnlag av de alment formulerte vendinger om
instituttlederens rolle og oppgaver som står i disse retningslinjene. Hvis
man ser bort fra "g.p.p"-delen av disse retningslinjene, og bare betrakter
det som har karakter av "vedtekter" som ikke kan tolkes eller fravikes, så
er retningslinjene å leve med.
Mer konkret, så skjedde det et par positive ting under kollegiets behandling:
-Instituttleders rolle i å trekke opp linjer for forskningsstrategi ble tonet
ned, etter at det ble påpekt at der hvor et institutt har flere parallelle
fagmiljøer, kan ikke en instituttleder som nødvendigvis må sokne til ett av
disse, ha noen som helst autoritet over andre miljøers faglige virksomhet.
Jeg oppfattet det slik at kollegiet var enig i dette synet. Slik
retningslinjene nå er formulert, er det som står slik at instituttleder ikke
kan ta seg til rette når det gjelder valg og prioriteringer m.h.p.
forskningsstrategi. Dette er fortsatt noe som avgjøres på kollegial
likeverdig basis mellom lærerne.
-Det forelå en passus til møtet om at dekanus peker ut eksterne
representanter i instuttstyret, på grunnlag av et antall personer som
instituttstyret har nominert. Dette ble etter forslag fra undertegnede
endret til
>Dekanus godkjenner eksterne representanter etter nominasjon i
>instituttstyret. Nomineringen skjer ved valg i instituttstyret samtidig
>med de øvrige valg. Det skal tas likestillingshensyn.
Forskjellen er at med denne vedtatte endring er det instituttstyret som
bestemmer hvem som skal være ekstern(e) representant(er), dekanus har
"bare" vetorett, noe som dekanus sjølsagt vil være forsiktig med å bruke.
I motsetning til slik det altså forelå før møtet, hvor dekanus ville bestemt
hvem som skulle være ekstern representant, basert på en gruppe nominerte
kandidater fra instituttstyret.
(Her nevner jeg for ordens skyld at jeg synes at hele opplegget med
eksterne representanter er noe byråkratisk konsernmodell-vrøvl,
i det minste på fakultets- og instituttnivå. Har man behov for det,
kan man invitere folk utenfra til seminarer, behandling av spesifikke
saker etc. Enkelt, billig og ubyråkratisk. Dessuten har de da ikke
stemmerett, men fungerer som rådgivere og ressurspersoner - noe
som er den fornuftyige måten å gjøre dette på)
>K-sak 35/99 Fakultetsstyrenes sammensetning
Her har det forrige kollegiet virkelig greid å male seg sjøl inne i et
hjørne: De var så oppsatt på å ha eksterne representanter, at man
nå velger å bruke representasjonen til teknisk-administrativt ansatte som
salderingspost, for å få kabalen til å gå opp innafor universitetslovens
rammer. Dette fører til et bilde som typisk blir som ved ET-fakultetet:
Fast tilsatte i undervisnings og forskerstilling .....7
Midl. tilsatte i undervisnings- og forskerstilling.. 1
Teknisk/administrativt personale.......................1
Studenter........................................................ 2
Representanter for praksisopplæring.................0
Eksterne representanter....................................2
SUM..............................................................13
De teknisk-administrative har med dette fått HALVERT sin representasjon, og
er nå milelangt unna å ha en representasjon som svarer til
deres andel av de tilsatte ved NTNU.
Hvis vi sammenholder dette med §13 i Universitetsloven, oppgis følgende
retningslinjer for sammensetning:
...
Teknisk.administrativt tilsatte ... 5 - 25%
Eksterne ....................................0-20%.
....
Her går det tydelig fram at hvis man må gjøre et valg mellom eksterne og
t.a.-tilsatte, og man har den begrensning at det skal være 3 til sammen,
så bør siste gruppe ha 2, og eksterne 1. Men det motsatte har
nå skjedd, det er blitt 1-2. Kollegiet vedtar altså noe som sjøl om det ikke er ulovlig,
strider mot lovens intensjon. Jeg minnet på møtet om at kollegiet har suveren rett
til å omgjøre vedtak fra tidligere kollegiemøter. Jeg sa at dette bør skje
når man finner ut at et tidligere vedtak får uforutsette uheldige
konsekvenser. Jeg fremmet i samsvar med dette et forslag, som ble nedstemt.
Fra referatet:
>Det ble først stemt over et tilleggsforslag fra Trond Andresen:
>
>"Om sammensetning av fakultetsstyrene: Vedtaket om to eksterne omgjøres til
>én. Denne skal erstattes av en representant fra de tekniske og administrative
>ansatte."
>
>Stemte for: Evjen, Grimstad og Andresen.
>
>Stemte mot: Spjøtvoll, Einarsrud, Glad, Hafskjold, Mork, Jensen, Steenberg
>og Paulsen
Jge noterer meg at studentrepresentantene stemte mot de t.a.-ansatte!
>
>Punkt 1 ble vedtatt med 8 stemmer.
>
>Stemte for: Spjøtvoll, Einarsrud, Glad, Hafskjold, Mork, Jensen, Steenberg og
>Paulsen.
>
>Stemte mot: Evjen, Grimstad og Andresen.
>
>Stemmeforklaringer/protokolltilførsler:
>
>"Jeg stemte subsidiært for de av universitetsdirektørens forslag som
>imøtekommer de tekniske og administrativt ansatte i noen grad, etter at mitt
>eget falt." (Andresen).
Universitetsdirektørens forslag ble vedtatt og lyder
>2.Kollegiet anbefaler fakultetsstyrene å innby vararepresentantene for de
> tekniske og administrative tilsatte til å møte med talerett.
> 3.Hvis kollegiets søknad om dispensasjon for universitetsloven blir
> imøtekommet, bes universitetsdirektøren fremme saken om
> fakultetsstyrenes sammensetning for kollegiet på nytt.
Kommentar: I stedet for å gjøre om vedtaket om to eksterne representanter,
skal man liksom lage plaster på såret ved at de t.a.-ansattes vararepresentant
"innbys" til møtene uten stemmerett. Dette er verken fugl eller fisk, men altså
bedre enn ingenting.
Videre signerte jeg følgende protokolltilførsel:
>"Jeg beklager at representasjonen i fakultetsstyrene er halvert for de
>teknisk/administrativt tilsatte. Dette til tross for det store antall ansatte av
>denne yrkeskategori. (Evjen, Grimstad og Andresen).
>K-sak 36/99 Budsjettdokument 1998 – 2000 for NTNU.
Det oppsto uenighet om følgende:
>Mari-Ann Einarsrud la fram følgende endringsforslag til det framlagte
>dokument; kap. 5.2.1. under kulepunkt: "Økt opptak innen data":
>
>"50 studieplasser blir dekket ved omdisponering av opptaksrammen mellom
>linjene i sivilingeniørutdanningen.
>
>40 studieplasser på lavere grad omdisponeres til 20 studieplasser i
>sivilingeniørstudiet.
>
>I tillegg søkes det om 90 nye studieplasser (kap. 6)."
>
>Forslaget ble vedtatt med 7 stemmer (Einarsrud, Spøtvoll, Mork, Hafskjold,
>Jensen, Steenberg og Paulsen).
>
>Stemte mot: Evjen, Andresen, Glad og Grimstad.
Fra universistetsledelsen var forslaget at 80 - ikke 50 - studieplasser blir
dekket ved omdisponering av opptaksrammen mellom linjene i
sivilingeniørutdanningen. Dette ble imøtegått av kollegiemedlemmer som var
opptatt av fakulteter som f.eks. bygg og kjemi ikke skulle avgi for mange
plasser i forbindelse med den pågående opprustning av kapasiteten innen
informasjons- og kommunikasjonsteknologi. De ville heller at dette skulle
skje ved økte bevilgninger til NTNU.
>I tillegg søkes det om 90 nye studieplasser (kap. 6).
Tallet var 60 i det opprinnelige forlaget. Jeg var blant dem som ikke ville ta
sjansen på noe slikt, og støttet det opprinnelige forslaget om omdisponering
av 80 plasser og dermed å søke om bare 60 nye studieplasser.
Generelt sett delte forsamlinga seg i stor grad etter hvilket
fakultet de sjøl sokner til, i dette spørsmålet. Men uansett: Dette er et
plandokument, og binder dermed ikke opp NTNU til nøyaktig hva som skal skje
i år 2000.
>Kirsti Jensen leverte følgende protokolltilførsel:
>
>"Undertegnede ser det som svært uheldig at Kollegiet i sak 36/99 har vedtatt å
>omdisponere 40 studieplasser fra lavere grad til 20 studieplasser på
>sivilingeniørstudiet, til tross for at dette i praksis kun vil innebære en
>forflytning av penger, og dermed en kvalitetsmessig forringelse av de åpne
>studier."
Kirsti er studentrepresantant fra de ikke-tekonoligsike studiene. Jeg
støtter ikke dette, fordi jeg generelt mener at alle NTNU-studier
etter hvert skal lukkes, og at grunnutdanning i større grad kan tas hånd om
i høgskolesystemet. Åpne studier gåt ut over kvaliteten og
arbeidssituasjonen ved de ikke-teknologiske studiene. Men jeg er klar over
at dette er stor diskusjon, og ser gjerne at de som forsvarer åpne studier
argumenterer for sitt syn i dette forum.
>Eventuelt.
>
> 1.Trond Andresen ba om en orientering i sak vedr. den konkrete flytting
> av repro-Gløshaugen. Han henviste til brev fra NTL og LUHF, og brev
> fra 34 tilsatte ved studieavdelingen vedrørende støtte til
> repro-Gløshaugen .
Intet nytt ble framlagt om dette. Bare en henvisning til følgende:
> 2.Trond Andresen etterlyste sak vedr. evt. "outsourcing" av reprosentral.
> Universitetsdirektøren opplyste at det tas sikte på å få saken fram
> 27.04.99.
Dette dreier seg bl.a. om mulig nedlegging også av Repro på Dragvoll. Gløshaugen
kjøres gjennom uten kollegie-behandling. Mer om Repro-føljetongen i separat
innlegg seinere.
> 4.Trond Andresen etterlyste retningslinjene for hvordan medlemmer kan
> få fremmet saker for kollegiet.
Det finnes ingen formalisert prosedyre for dette i dag, som bl.a. annet
spesifiserer frister for behandling og hvordan behandling skal skje.
Administrasjonen kan derfor med stor frihet bruke den tid og den
reaksjonsmåte de måtte ønske, på innspill fra kollegiemedlemmer om
saker som de vil ha behandlet. Dette må rettes på.
> 5.Trond Andresen ba om at kollegiet diskuterer og vedtar retningslinjer
> for reklame/sponsing i NTNUs informasjonsmateriell. Han ønsker selv
> å være med å forberede et utkast til slike retningslinjer før kollegiets
> behandling.
Dette er en sånn sak hvor jeg ønsker klare retningslinjer for meg
som kollegiemedlem til rask og rimelig behandling av saker jeg fremmer.
Denne saka kommer jeg tilbake til.
Avslutningsvis: Jeg har bare kommentert noen av sakene som var oppe. Det
betyr sjølsagt ikke at jeg er uten meninger, eller grunngiving for hvordan
jeg stemte, i andre saker. De som lurer på noe slikt, får i tilfelle spørre
meg, så skal jeg svare etter beste evne og kapasitet.
Trond Andresen
kollegie-medlem
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET