Her følger et litt eldre (9/2) notat til kollegiet fra rektor om IT-Fornebu.
Trond Andresen
kollegie-medlem
***********************************
NTNU
Rektor
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
O-sak 7 /98
Notat
Til: Kollegiet
Fra: Rektor
Gjelder: NTNUs deltagelse i Fornebu-prosjektet
Dato: 09.02.98
Innledning
På Kollegiemøtet 22.01.98 ble det anmodet om å få mulighet til å drøfte
NTNUs engasjement i Fornebuprosjektet med basis i et skriftlig notat. Ved
tidligere anledninger har Kollegiet fått en muntlig redegjørelse fra Rektor
etter hvert som det har skjedd noe nytt i relasjon til NTNUs medvirkning.
1. Bakgrunn og historikk
1.1 Norsk Investorforum
Norsk Investorforum er et forum med for øyeblikket 54 medlemsbedrifter. I
årsberetningen for 1996-97 skrives:
"Norsk Investorforum er et forum for langsiktige norske private eiere og
investorer. Hovedoppgaven er å
· være et talerør for private langsiktige eiere og investorer
· drive aktiv politisk kontaktvirksomhet
· foreta faglige utredninger av betydning for forumets arbeid
· være med å bygge opp et sunt og livskraftig privat eiermiljø"
I samme årsberetning sies om et nærings- og kunnskapssenter på Fornebu at:
"Visjonen er innen 2005 å skape Europas mest attraktive nærings- og
kunnskapssenter på Fornebu". Norsk Investorforum hadde i perioden et styre
med 7 fremtredende næringslivsledere. Sekretariatet omfatter fem personer,
med Per Morten Vigtel som sekretariatsleder.
1.2 IT Fornebu A/S
IT Fornebu AS er et aksjeselskap som er dannet av bedrifter som er
interessert i å ivareta de muligheter som ligger i Fornebuområdet. Følgende
bedrifter er representert: Telenor, Mosvold Farsund, Fred Olsen,
Selvaag-gruppen, Møller Investor, Anders Wihelmsen.
Norsk Investorforum er sekretariat for IT Fornebu.
1.3 Telenor / NTNU - utredning
NTNU og Telenor har i fellesskap gjennomført en utredning om hvordan NTNU og
universitetene kunne bidra til å plassere utdanning på Fornebu. Rapporten
forelå i oktober 1997. Det skisseres alternativer med fra 30 til 60
kandidater i siv.ing.studiet for NTNUs vedkommende, og fra 50 til 100
kandidater i cand.scient./siv.ing.studier for UiOs vedkommende, alle med en
datateknisk orientering. Studentene oppholder seg på Fornebu i siste del av
studiet. En forutsetning fra NTNUs side er en kraftig økning av
utdanningskapasiteten i Trondheim. Dessuten må bedriftene komme først.
(Oppsummering av utredningsrapporten er vedlagt)
1.4 Utredning fra det nasjonale fakultetsmøte i realfag
Det nasjonale fakultetsmøte i realfag la i juni 1997 fram en plan om en
dobling av utdanningskapasiteten innenfor Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT) fra 350 uteksaminerte pr. år til rundt 700.
(Sammendraget er vedlagt). Utredningsgruppen brukte begrepet IKT i en snever
betydning, konsentrert om spesialist informatikk og kommunikasjonsteknologi.
Områder som teleteknikk, elektronikk, kybernetikk og numerisk analyse var
ikke tatt med.
1.5 Fagområdene elektronikk, telekommunikasjon og teknisk kybernetikk
På oppdrag av NFR foregår en utredning om utdanningsbehov innenfor områdene
elektronikk, telekommunikasjon og teknisk kybernetikk. Også her anslås det å
være behov for en dobling av utdanningsvolumet fra rundt 550 til 1100
kandidater pr. år.
2. Status
Det er vanskelig å gi en status for utdanningsplanene på Fornebu. Det som
foreligger er mer skisser av muligheter enn konkrete planer.
2.1 Mulige aktører på utdanningssiden
NTNU og UiO har som redegjort for ovenfor, sagt seg interessert i å plassere
studenter i siste del av studiet på Fornebu. Videre kan antas at BI vil ha
hele eller deler av sin Oslo-virksomhet der. Primært tenker også BI på
"graduate studies". Høgskolen i Oslo (HiO) vil gjerne ha muligheten til å
utplassere studenter på Fornebu, iallfall 3. årskurs datastudenter.
Tilsvarende tanker forekommer visstnok også i forhold til miljøet på
Kongsberg, som er en del av Høgskolen i Telemark. Det virker som Norsk
Investorforum har vært i kontakt med svært mange regionale høgskoler samt
UiB og NLH med invitt til samarbeid. På et tidlig stadium var det også mye
tale om å bringe inn utenlandske universiteter som drivende på utdanningssiden.
2.2 Lokalisering
Undervisningen er tenkt lokalisert i Terminalbygningen (areal rundt 40.000
m2) sammen med et inkubatorsenter for gründere og bedrifter som velger å
plassere sin virksomhet i dette miljøet.
I Fornebuområdet kan det bli rundt 15.000 arbeidsplasser, derav 8.000
knyttet til Telenors planlagte bygg. På strekningen Oslo sentrum til Fornebu
har man landets største konsentrasjon av bedrifter.
2.3 Organisasjonsform
I et foredrag på SINTEFs rådsmøte presenterte Gudmund Hernes tanker om en
stiftelse hvor de deltakende institusjoner avgir studenter til denne
stiftelsen. Både NTNU og UiO var negative til å gi fra seg studenter. For
øyeblikket forestiller man seg en stiftelse som eier og driver
Terminalbygget. Stiftelsen kan få kapital via IT Fornebu samt
husleieinntekter. Den vil sørge for infrastruktur og drift. Videre kan den
ha en rolle i å koordinere undervisningen og bidra til å få tak i
lærerkrefter samt å formidle kontakt til bedrifter. Studenter og lærere vil
være tilknyttet og ansatt på sine moderinstitusjoner.
2.4 Nye interessenter
SINTEF har skrevet til Telenor og gjort klart at de er interessert i å være
tilstede på Fornebu med en del av sin aktivitet. De antyder også at de kan
gå inn finansielt. Det er en klar forutsetning fra SINTEFs side at NTNU må
være med.
Andre store bedrifter enn de som nå deltar i IT Fornebu AS, skal også være
interessert i å gå inn som partnere.
2.5 Status i den politiske behandling
Regjeringen har i sitt langtidsprogram 1998-2001 gått inn for å bruke
frigjorte arealer på Fornebu for å skape et informasjons- og
kommunikasjonsteknologisk senter på Fornebu. De økonomiske forhold rundt
dette, samt omfang og innhold i eventuell utdanningsvirksomhet, er uavklart.
3. Veien videre
3.1 NTNUs nasjonale rolle og IT
NTNUs oppgave og rolle "Norges ledende forsknings- og utdanningsinstitusjon
innenfor teknologiske fag" (sitat fra Underdalutvalget), tilsier at vi må
være den ledende institusjon innenfor IT og ikke minst anvendelser av IT. I
lys av det behov som eksisterer og den utvikling vi ser i samfunnet, bør vår
egen utdanningskapasitet økes kraftig i retning av en dobling. Samtidig må
vi utvikle studier hvor IT er et viktig redskap i ulike applikasjoner.
NTNUs nasjonale rolle betyr også at vi utdanner for nasjonalt behov, og må
ha gode koblinger mot relevant kompetanseutvikling og næringsvirksomhet i
hele Norge.
3.2 Distribuert undervisning
Dagens og morgendagens kommunikasjonsteknologi vil føre til at mye
undervisning vil bli gitt desentralt til enkeltindivider, til bedrifter og
organisasjoner, eller til samarbeidende grupper av enkeltindivider eller
klynger av bedrifter eller institusjoner. Et eksempel på dette har vi
allerede i Universitetsstudiene på Kjeller (UNIK), hvor vi sender inntil 25
studenter i siste år i siv.ing.studiet. Her er det et interessant faglig
miljø rundt forskningsinstituttene i Kjellerområdet. Professorer ansatt av
NTNU befinner seg også der, og det er etablert et elektronisk klasserom.
Et annet eksempel er etterutdanningen i prosjektstyring, hvor det er laget
videokurs som deltakerne kan bruke enkeltvis eller i grupper. Dette gis også
som bedriftsinterne kurs.
Videre har vi fjernundervisningsprosjektet NITOL, basert på bruk av
internett, som primært retter seg mot enkeltpersoner. Dette har fått et
raskt stigende deltakerantall.
NTNU har ferdig utbygd fjernundervisningsstudio, og er i ferd med å fullføre
ombygging av et auditorium til det samme formål (EL-4). NTNU vil teknisk
være godt i stand til en effektiv fjern-kommunikasjon med Fornebu.
3.3 Utbytte av Fornebu-deltakelse
Hvis det etableres mange IT-bedrifter på Fornebu, vil mange av
siv.ing.studentene ta praksis, gjennomføre prosjekt eller skrive sin
hovedoppgave i tilknytning til disse bedriftene. Da disse er så tett
samlokaliserte, vil vi ha en gruppe av studenter samme sted. Det kan da være
rasjonelt å samle disse både for veiledning og for ordinær undervisning. I
siste del av studiet skal det i tillegg til hovedoppgaven være prosjekt- og
fordypningsfag. Her kan man trekke på den spesialkompetanse som må forventes
samles på Fornebu og i Oslo-området ellers. Ved å bygge opp infrastruktur
for fjernundervisning, vil dette også kunne være til glede for studentene
som er i Trondheim. Omvendt kan undervisning sendes fra Trondheim.
En filial med studenter og professorer i Oslo-området vil derfor kunne gi
synergieffekter både i utdanningen og i kunnskaps- og kompetanseoppbyggingen
for NTNU som helhet. Det gir oss også mulighet til å eksperimentere med
fjernundervisning med interesserte leverandører av infrastruktur som Telenor.
3.4 Samarbeidspartnere
Flere aktører innenfor utdanning er på tale på Fornebu. For oss vil i første
rekke UiO og BI være interessante.
HiO er interessert i å være med. Det kan imidlertid stilles spørsmål om
hensikten med å ha lavere grads utdanning på Fornebu. Det strider mot det
generelle konsept om et avansert IT-miljø. NTNU bør ha like gode relasjoner
til alle statlige høgskoler som utdanner ingeniører.
I denne sammenheng er det også en problematikk rundt å gi eksamen fra NTNU
til kandidater som ikke har vært i Trondheim i det hele tatt. Men man kan
argumentere med at har vi en filial i Oslo, så er det i realiteten en del av
NTNU.
3.5 Omfang av utdanningskomponenten
Når det gjelder omfanget, er det ingen klare planer. Tall på bortimot 1000
studenter har vært nevnt i avisintervjuer.
3.6 Tidsrammer
Gudmund Hernes har antydet at undervisning kan starte allerede 1.1.99. På
det tidspunkt er det neppe mange bedrifter på plass. For NTNUs vedkommende
vil det knapt være interesserte studenter tilgjengelig. Vi kan ikke sende ut
studenter med mindre de har et interessant faglig miljø eller faglig tilbud.
3.7 Nye konsepter
I diskusjonen rundt Fornebu har det vært lagt hovedvekt på ordinær
utdanning. Like interessant kunne det være å bruke Fornebu som en arena for
etter- og videreutdanning, hovedsakelig basert på fjernundervisning.
*********************************************
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET