Jeg vil i dette innlegget argumentere for noe jeg også ønsker behandlet i
kollegiet:
Bildeling organisert via NTNU, med el-biler som en del av bil-flåten,
og med Internett som avgjørende hjelpemiddel.
Internett kan brukes til å gjøre bruken av personbil mer miljøvennlig.
Tanken er å organisere såkalte bildelingssystemer via nettet. Vi skal se at
dette gir store fordeler for folk som bor i byer eller tettsteder. Det vil
gjør bildeling til et attraktivt alternativ for mange husstander som til nå
har valgt å ha egen bil.
Men først noen ord om bildeling slik den finnes i dag. Bildeling betyr at en
gruppe mennesker er medlemmer av en organisasjon som igjen leier et antall
biler på permanent basis ("leasing"). Dette har utviklet seg sterkt i en del
europeiske byer de siste årene. Hvert medlem betaler et innskudd ved
innmelding, i Norge rundt 5000 kr. Innskuddet har man i prinsippet krav på å
få igjen ved utmelding, eller det kan selges videre til andre som vil være
med. Man betaler også en liten årsavgift. Når man er medlem kan man leie en
fritt valgt bil i ordningens bilpark. Man må betale en kilometeravgift og en
pris per døgn (eller time, dette varierer fra ordning til ordning). Fordi
mange medlemmer deler relativt få biler, og fordi det ikke er et utleiefirma
inne i bildet som skal tjene penger på dette, blir utgiftene pr. kilometer
og brukstime mye lavere enn ved vanlig individuell leie, leasing, eller å
eie egen bil. Et firma stiller moderne biler til rådighet, og sørger for at
de er i førsteklasses stand. Brukerne får dermed ikke bare billigere
bilhold, de slipper også å bekymre seg om vedlikehold og bilens tilstand.
Men bildelingsordninger har også en del ulemper. Man er ikke alltid
garantert å få tak i en bil når man trenger den (men faren for at man ikke
får tak i bil er mindre når foreningen har mange medlemmer som deler på
mange biler). Videre er det ikke sikkert at bilen er lett tilgjengelig, det
kan hende at den er parkert mange kilometer unna, på en felles
parkeringsplass som foreningen benytter. Og hvis man ønsker å sikre seg en
bil på et gitt tidspunkt, må man ringe for å høre om noe er ledig, noe som
er en belastning både for den som fungerer som "vaktsentral" for ordningen,
og for den som trenger bil. For noen vil slike ulemper føles så avgjørende
at de likevel vil velge å eie egen bil.
Her kommer Internett inn som et instrument som kan redusere ulempene i stor
grad, samtidig som fordelene beholdes. En av mine tidligere studenter,
Øyvind Askeland, har arbeidet med å utvikle et programsystem for å utveksle
informasjon og koordinere bilbruken i en bildelingsordning via det Verdensveven
(Word Wide Web) på Internett. Tanken er at alle som er medlem av ordningen
skal ha Internett-tilknytning, og at ordningen også skal ha mange (helst
flere enn hundre) medlemmer allerede fra starten av. Derfor vil vi foreslå
at ordningen etableres med utgangspunkt i NTNU og SINTEF i Trondheim. Ikke
fordi vi tror at det bare er ved akademiske institusjoner at dette har noe
for seg, men fordi NTNU/SINTEF allerede i dag tilfredsstiller kravet om at
alle (ansatte og studenter) er tilnyttet Internett, og fordi dette miljøet
er stort (flere tusen ansatte, nærmere 20.000 studenter) og velorganisert.
Hvordan tenker vi oss så at dette skal virke?
På en datamaskin i nettet er alle relevante opplysninger om hvor mange
ledige biler, hva slags biler, hvor er de, hvem bruker dem i øyeblikket og
når blir de ledige, når er de reservert for framtidig bruk, etc. - lagret i
en felles database. For å få adgang til databasen, må man være medlem av
ordningen. Da har man et passord som gjør det mulig å gå inn og reservere en
bil. Med andre ord: Ingen trenger å ringe rundt og plage seg selv og andre
med forespørsler, det er bare å slå opp på nettet. Ingen "vakt" trenger å
føre inn reservasjoner i noen slags felles protokoll. De legger man inn
selv, og man kan endre dem seinere hvis det er ønskelig. Og før man
reserverer, kan man legge inn forespørsler til databasen av typen "let etter
en bil med tilhengerfeste som er ledig på førstkommende torsdag kl. 16 - 24,
stasjonert nærmest mulig (egen bostedsadresse)". Programmet lister
umiddelbart opp oversikt over de biler som best tilfredsstiller denne
spesifikasjonen. Hvis man som bruker finner at et av alternativene er gode
nok, skriver man inn en reservasjon, som da umiddelbart også vil være lesbar
for andre som måtte være interessert i å leie en bil. Seinere, på det
aktuelle tidspunkt, henter man bilen. Dette kan rent praktisk foregå slik
det gjør i dag i mange "manuelle" bildelingsordninger, ved at man som medlem
har en nøkkel som passer¨til låste bokser ved alle oppstillingsplasser. Der
finner man nøklene til den aktuelle bil, plassert der av den som brukte
bilen sist. Når man er ferdig med bilen, legger man nøklene tilbake, og går
hjem og skriver en logg-beskjed inn på nettet; om antall kjørte kilometer og
brukstimer, eventuelle mangler ved bilen, eventuell kommentar til svikt i
forrige brukers rydding og renhold, etc. Denne loggen er når som helst
tilgjengelig for alle andre som er med i ordningen.
Denne Internett-databasen vil også gi det nødvendige grunnlag for månedlig
fakturering av alle deltakere, fordi det firma som har forretningsførselen
har et program som enkelt henter ut den enkeltes brukstid, kjørelengde og
reservasjonstid (også dette siste må ilegges avgift, for å unngå at enkelte
medlemmer misbruker ordningen ved å over-reservere biler lang tid i
forveien, nærmest sånn "for sikkerhets skyld"). Fordi faktureringssystemet
blir så pass automatisert, vil det bli billig for medlemmene.
Som nevnt er det av stor betydning for medlemmene om de har lang eller kort
vei til den bilen de ønsker å leie. Mindre ordninger (få biler, få
medlemmer) har den ulempe at bilene som regel bare vil være tilgjengelige på
noen få oppstillingsplasser. Når vi ønsker å etablere dette for NTNU/SINTEF,
er det ikke bare Internett som er argumentet, men også det store antall
medlemmer som er mulig å få med raskt. Dermed vil man også kunne ha mange
biler i systemet, som da kan spres rundt om i Trondheim.
Vi forestiller oss at man har såkalte A- og B-medlemmer i ordningen. B-
medlemmene henter bilene på de tilgjengelige oppstillingsplasser, som i en
tradisjonell ordning. A-medlemmene betaler litt mer for å være med, men har
til gjengjeld en bil parkert utenfor sin egen bolig. Dermed vil A-medlemmet
(bortsett fra når andre bruker bilen) ha adgang til bil som om man eide den
selv (men A-medlemmet kan selvsagt også bruke andre biler om ønskelig). Hvis
det er mange A-medlemmer, er dette også til fordel for B-medlemmene, fordi
det medfører at bilene blir fordelt på mange og spredte oppstillingsplasser.
Dermed blir sannsynligheten for kort vei til nærmeste bil større for
B-medlemmene. Vi får altså en synergieffekt mellom A- og B-medlemmer.
En annen fordel med prosjektet er at en (betydelig) del av bil-flåten vil kunne være
elektriske biler. Elbil-teknologien er i dag god nok for kjørelengder opp
til ti mil av gangen, og f.eks. Ford/PIVCO starter
nå serieproduksjon i Aurskog av sin elektriske toseter Think.
Mens publikum kvier seg for å *kjøpe* en el-bil, viser erfaring
at de gjerne vil *leie* slike kjøretøyer (el-bil-produsentene har ikke
skjønt at utleie, i motsetning til salg, er veien å gå for å få mange
el-biler i fort i bruk). Når
NTNU med sin teknologikompetanse stiller seg bak en stor bildelingsordning,
vil et innslag av elektriske kjøretøyer i flåten også åpne for interessante
forsknings- og undervisningsprosjekter på drift av, og tekniske forbedringer
på, slike kjøretøyer. Mer om forskning lenger nede.
Noen vil nok hevde at dette egentlig ikke er så miljøvennlig. Vil det for
eksempel ikke føre til at langt flere av Trondheims studenter - som i dag i
liten grad eier bil - nå vil kjøre bil i stedet for å sykle og/eller bruke
bussen? Dette vil sikkert skje til en viss grad. Men det må veies opp mot
miljøfordelene: For det første blir det færre biler som tar opp
parkeringsplasser og gateareal når man deler på bilene. For det andre, og
viktigere: En storstilt bildelingsordning ved NTNU/SINTEF, for ansatte og
studenter, vil bidra betydelig til å endre holdningene til bil blant
hundrevis, med tiden kanskje tusenvis, av personer: Bilen blir - p.g.a. noe
høyere terskel for bruk enn ved egen bil - noe man planlegger bruken av.
Derfor blir det mindre av unødvendig "spontan-kjøring". Videre innarbeider
man en holdning til bil som en *bruksgjenstand som man deler med andre*, og
som ikke er ens private fetisj som man investerer store midler og mye
fritid i. På denne måten vil man på lengre sikt svekke privatbilismen som
*ideologi og livsstil*, noe som er helt nødvendig for å gjøre noe effektivt
med miljøproblem nummer en i våre største byer og tettsteder.
NTNU er en relativt ny konstruksjon i det norske universitetssystemet, en
sammenslutning mellom en samfunnsvitenskapelig/humanistisk kultur på den en
siden, og en teknologisk/naturvitenskapelig på den andre. Alle ønsker at
denne fusjonen skal resultere i spennende tverrfaglige prosjekter. En
Internett-basert (el)bil-delingsordning vil gi grunnlag for tverrfaglig
forskning, i tillegg til den nytte brukerne vil ha av det.
Denne saka vil altså bli fremmet for kollegiet.
Trond Andresen
kollegie-medlem
****
(Kommentar i ettertid. Vi søkte om sentrale NTNU-midler for dette for et år
sida, men nådde dessverre ikke opp).
*********
PS: Du kan sjekke ut bildelingsordninga på
http://www.kongsberg.net/bildeling/
Spesielt, se på info'en på
http://www.kongsberg.net/bildeling/informasjon/Virkemaate/
NB: Dette er et "skall" som bare illustrerer hvordan dette vil virke. Systemet
er på langt nær ferdig.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET