Re: Reprosentralen på Dragvoll

From: Håvard Ravn Ottesen (havard.ravn_at_ottesen.com)
Date: 09-02-99


Takker for svar på tiltale, kommenterer forløpende det som er skrevet:
At 14:53 09.02.99 +0000, Gyorgy Peteri wrote:
>Jag finner Håvard Ravn Ottesens argumentation för en intern eller extern
>kommersialisering av reprocentralens verksamhet irrelevant och oseriös.
>
>(1) Kopinor-avgifterna är en helt annan fråga vilken har inte något som
>helst at göra med frågan om reprosentralens vara eller ikke vara.
Kommentar: Den økte kopinoravgiften er belastet NTNU, og det er fakultetene
som skal betale for det. Dagens Reprotjeneste fakturerer ikke enhetene med
denne avgiften. Det som kan sies å være relevant er at jeg registerer at
NTNU "betaler" deler av den pensumlitteraturen som er ved universitetet. I
og for seg bra for oss studenter, men trist om det bare gjelder deler av de
bøkene jeg og mine medstudenter trenger.
>
>(2) Kompendieproduktion är bara en bråkdel av reprosentralens arbete och
>därför kan den inte heller vara avgörande när det gäller att bestämma om man
>skall behålla eller inte behålla de lokala reprosentralerna.
Jeg er enig at det er en brøkdel av produksjonen. Summen av brøkdeler i
dette regnestykket blir som dere alle vet 1/1 - og eksemplet med kompendier
var et eksempel som er relevant til mitt daglige virke.
>
>(3) Det var beklämmande att läsa Ottesens utfall mot "mindre nyttig
>litteratur" som "prackas på" studenterna. Att ställa Litteratur och
>Undervisning mot varandra – litteratur "som noen har bestemt at" studenten
>skal läsa och undervisning "som gir" studenten "en arena for å diskutere
>faget" han studerar – är demagogi. Studenten som anser att han blir
>"påprackad" för mycket litteratur borde finna någon annan sysselsättning än
>universitetsstudier. Om studenten anser att litteraturen han får inte är
>nyttig nog borde han diskutera frågan med sin lärare.
>Universitetsundervisning utan litteratur (och, ja, ofta tidskriftslitteratur
>eftersom det är där frontline-forskning offentliggörs) är föga möjligt.
>Papperssparande former, t. ex., undervisning genom internett, är på väg fram
>–- men litteratur (kompendier utlagda på websidor) använder man självklart
>även i dessa former.
Jeg mener absoulutt at det er nødvednig med litteratur, men jeg er også
kritisk til den litteraturen jeg blir presentert. Jeg tør sette dette opp
mot undervisningskvalitet, i og med NTNUs delfinansiering av min
faglitteratur faktisk går på bekostning av ressurser som kunne brukes til
f.eks gruppeundervisning og debatt. Jeg erkjenner at dette nødvendigvis
medfører et noe mere kostbart pensum.
 
>
>(4) Angående resonemanget som vill ifrågasätta om reprotjänsten kan anses
>som universitetets hovedoppgave, vill jag erinra om de följande:
>
> (a) Ett universitet är inget storföretag. Hos det senare kan det vara
>viktigt med en marknadsmässig bokföring: det vill säga, det att både
>kostnader och vinster är påtagliga hos de delenheterna där själva de olika
>produktiva verksamheterna bedrivs (och där de tillhörande kostnaderna)
>uppstår. Den centrala universitetsorganisationens almänna roll och funktion
>är däremot INTE den att pressa störst möjlig finansiell vinst ur
delenheterna.
Det vil alltid være en debatt om hvilke avdelinger/enheter som er relevante
å ha med i universitetet. Slik sett er det mulig å trekke paraleller mellom
universitetet som kunnskaps produsenter og forretningsforetak.
Universitetets kunde er samfunnet, og universitetet har en plikt til å
prøve å påvirke samfunnet i den retning det mener er riktig - på lik linje
som Rema 1000 lokker kundene til å kjøpe nettopp de produktene konsernet
deres mener er riktig. Forskjellen ligger i verdisynet og etikken -
universitetet skal handle ut i fra det riktiges interesse - Jamfør Platons
tro på den absolutte rettferdighet.

Universitetets styre, Kollegiet, skal i prinsippet utøve denne
rettferdigheten og vil som en konsekvens av dette måtte ta valg der en
f.eks legger ned / oppretter fagtilbud og miljøer etter deres oppfatning av
samfunnet (kundene). Kollegiet har også et ansvar for at de enhetene en har
opprettet er produktive og tilfører kunnskap til samfunnet. Når da
Kollegiet har bestemt at en skal innføre en ny budsjettmodell for NTNU,
impliserer dette at det skal være en viss rettferdighet i
fordelingsmekanismene. Dette betyr blant annet at en må vudere eksistensen
av Reprotjenesten slik jeg ser det.
>
> (b) Den centrala universitetsorganisationens allmänna roll och funktion är
>den att genom bland annat organiseringen av logistiska/infrastrukturella
>tjänster möjliggöra och hjälpa fram bra prestanda i undervisning och
>forskning på enheterna som själva bedriver undervisning och forskning. Att
>kalla en sådan tjänst "direkte subsidiering fra sentralthold" vittnar därför
>om att inläggets författare inte riktigt förstod de fundamentala och
>nödvändiga skillnaderna mellan ett universitet och ett marknadsorienterat
>och marknadsberoende storföretag.
Jeg er her litt usikker på om du vil missforstå meg med vilje eller ikke...
Jeg nevner i min konklusjon at NTNU bør se på hvordan de skal forholde seg
til den produksjonen av formidlingsmateriell som faktisk foretas. Jeg kan
her forøvrig avsløre at det som en konsekvens av omorganiseringen av
sentraladministrasjonen er tenkt å styrke denne kompetansen i den nye
informasjonsenheten.
>
> (c) När man tänker efter och har förstått, till skillnad ifrån inläggets
>författare, vad universitetets "produktion" handlar om, kan man lätt inse
>att den delen av universitetet vilken verkligen "subsidieras" är just
>universitetets (och inte minst dess centrala) administration. Det är vi,
>universitetets forskare och lärare, som subsidierar dem; det är vi som
>försöker -- alla illa genomtänkta och skadliga försök på "profilering" och
>"marknadsföring" till trots -- att upprätthålla och vidareutveckla vår
>kompetens, att reproducera kunskap och producera ny kunksap vilken godtas i
>enlighet med de internationella vetenskapliga standarderna. Det är vårt
>forsknings- och undervisningsarbete, dess kvalité och standarder som
>definierar NTNU som ett universitet eller som definierar det som en perifär
>och provinciell högre utbildningsinsitution vilken inte har någon plats inom
>den globala akademiska världen.
Jeg sier meg enig at det er nettopp fagmiljøene som driver universitetet
fremover, missforstå meg ikke på det. Men det er viktig at vi også gir vår
faglig valgte ledelse myndighet til å foreta visse fordelinger av
strategisk art.
>
> (d) De tjänsterna som bland annat centrala administrationen levererar och
>organiserar för oss skall utformas utefter våra behov. Och för vår
>forsknings- och undervisningsverksamhet är det väldigt viktigt att vi har
>direkt tillgång till en reprocentral vilken är i stånd till, att på våra
>villkor och efter våra önskemål, men inom rimliga och givna ekonomiska
>begränsningar, kopiera och binda våra hovedfags- och doktorgradsavhandlingar
>samt våra skriftsserier vilka i flera fall har dragit till sig positiv
>internationell uppmärksamhet.
Nok en gang - jeg ønsker ikke at administrasjonen skal frata fagmiljøene
muligheten til å produsere materiale som mangfoldiggjøres, men jeg mener at
det er en noe uhensiktsmessig måte å organisere det på i dag. Dagens
organisering gjør det lett å foreta et overforbruk av et begrenset gode -
våre tildelinger fra det offentlige.
>
>Att leka marknadsekonomi inom huset, mellan universitetets olika
>funktionella beståndsdelar, eller att lägga ut för vår forsknings- och
>undervisningsverksamhet väsentliga funktioner på entreprenad vore inte bara
>ovärdigt ett universitet, det vore också entydigt med en politisk
>konkursförklaring från universitetsledningens sida.
Kopitjenester er ikke en del av det. Om vi skulle ha noe som på engelsk
heter university press er dette ikke Repro. Det er faktisk Tapir.

Dersom du er villig til det inviterer jeg gjerne på en kopp kaffe på den
nye kaffebaren på Dragvoll så få vi snakke litt mere om det. Jeg tror ikke
vi er så uenige som du vil ha det til, og jeg vil fremdeles hevde med rett
rygg at jeg har et rimelig godt bilde av hvorledes ting henger sammen - til
tross for dine stadige forsøk på definere meg som mindreverdig og
inkompetent til å uttale meg. Du vil kanskje ha et annet blide etter å ha
deltatt i debatten ansikt til ansikt, slik at vi kan bryne vår retorikk på
hverandres argumenter.

Send meg gjerne en epost om når det passer med kaffen :-D

mvh

Håvard Ravn Ottesen



This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET