Kampanje for Reprosentralen på Dragvoll
*********************************
Som dere har sett, er det strid om nedlegging av reprosentralen på Gløshaugen.
Se f.eks.
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/nye/0030.html
og siste utgave av Universitetsavisa,
http://www.ntnu.no/universitetsavisa/0299/repro.html
Jeg (Trond Andresen) har mottatt et brev undertegnet Ingar Kaldal,
Gyørgy Peteri og Ola Svein Stugu - videresendt til meg via Ida Bull - om en
støtteaksjon for åsikre den gjenværende reprosentralen på Dragvoll mot
nedlegging:
>Kjære mottaker
>
>Undertegnede, ansatte ved Historisk Institutt, har kommet fram til at
>ryktene om nedlegging av Reprosentralen på Dragvoll er så alarmerende at vi
>mener tida nå er inne til en liten brevkampanje til universitetsledelsen om
>saken.
>
>(nedenfor) følger et utkast til brev, som vi ber deg bruke et par
>minutter på å lese igjennom. Brevet kan skrives om etter behov, eller sendes
>til universitetsledelsen uendret. Hovedsaken, slik vi ser det, er at mange
>nå gir sitt syn på saken.
>
>Ingar Kaldal Gyørgy Peteri Ola Svein Stugu
>
>
>PS. Adressene til universitetsledelsen er:
>
>Rektor: <Emil.Spjotvoll_at_adm.ntnu.no>
>
>Universitetsdirektøren: <vigdis.skarstein_at_adm.ntnu.no>
>
>Den tekniske avdelingens direktør: <kjell.nasje_at_adm.ntnu.no>
Her følger forslag til tekst (kopier og lim inn i din e-post-melding:)
********************************************
Til ledelsen ved NTNU
Undertegnede er blant de mange som har blitt alarmert av ryktene om at
Reprosentralen på Dragvoll skal nedlegges, og jeg ønsker med dette å gjøre
mitt syn på saken kjent for universitetets ledelse.
Reprosentralen framstår i dag som en viktig serviceinstitusjon for den
daglige driften ved Dragvoll, og det vil på en rekke områder innebære både
større omkostninger og langt mer tungvinte rutiner og prosedyrer dersom en
må gå over til å kjøpe de tilsvarende tjenestene hos Tapir eller andre
kommersielle interesser utenfor NTNU.
En rekke eksempler kan belyse dette. Det er ofte behov for større kopiserier
til bruk så vel i undervisning som til administrativt bruk, og ikke sjelden
er dette materiale som en har bruk for på kort varsel. Det kan nå produseres
både rimelig og raskt ved Reprosentralen. Alternativene
ved nedlegging er enten produksjon ved instituttenes egne kopimaskiner eller
kommersiell produksjon utenfor Dragvoll. Det første alternativet vil gi
vesentlig høyere kostnader og blokkerer maskinene for annet bruk; det andre
vil nødvendigvis medfører mer omstendelige framgangsmåter både ved
bestilling, oversendelser fram og tilbake og fakturering/betaling.
Det vil dermed rimeligvis også falle langt dyrere, både i form av fakturerte
beløp og (mis-)bruk av ansattes arbeidstid.
Et annet eksempel gjelder produksjon av hovedoppgaver og
doktorgradsavhandlinger, der Reprosentralen i dag har gode, rimelige rutiner
og ikke minst tilbyr fleksible ordninger for stressede studenter i
sluttspurten. Når det gjelder produksjon av mer omfangsrike trykksaker i
mindre opplag, så har flere institutter i dag egne skriftserier der
muligheten til å få disse produsert ved Reprosentralen er et vilkår for å
holde dem gående. Bak dette resonnementet ligger en vurdering av så vel de
økonomiske som de praktiske sidene ved produksjonen. Tilsvarende
vurderinger gjelder også for kompendieproduksjon. I alle disse er det ikke
bare økonomiske kalkyler som taler for opprettholdelse av Reprosentralen,
men kanskje vel så mye den fleksibiliteten som følger av muligheten til
personlig kontakt med et rutinert og servicevillig personale ved sentralen.
Kort sagt: Fordelene ved den nåværende ordningen er store, og en nedlegging
vil ikke bare innebære økonomiske belastninger for forsknings- og
undervisningsmiljøene, men vil også gjennom mer tungvinte ordninger slå
direkte negativt ut for mulighetene til å bruke tid effektivt til
universitetets primæroppgaver: Forskning og undervisning.
Med vennlig hilsen,
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET