NTNUs manglende utnytting av egen repro-kapasitet
****************************************
På møtet i kollegiet 26/1 tok jeg opp nedlegginga av reproavdelinga på
Gløshaugen, som forøvrig nå er utsatt en snau måned etter sterke protester. Men
teknisk direktør insisterer på at nedlegging skal skje. Det pågår "drøftinger", ikke
forhandlinger. (Denne arbeidslivs-sjargongen betyr at de ansatte ikke har noen
rett til å få omgjort beslutningen, men de har rett til å snakke med ledelsen om den.)
Nedlegginga er også omtalt i Universitetsavisa, se
http://www.ntnu.no/universitetsavisa/0199/repro.html
I møtereferatet fra kollegiet 26/1 står følgende:
>Trond Andresen ba om å få en sak til behandling i kollegiet om i hvilken
>grad NTNU kan utnytte egen reprokapasitet, i stedet for å kjøpe tilsvarende
>tjenester utenfra. Han ønsket også en vurdering av om de valg som er gjort i
>de siste par år mhp. å ikke gi reprosentralen slike oppgaver der det har
>vært mulig har vært kloke. Universitetsdirektøren vil legge fram en
>orienteringssak på temaet.
Saka kommer altså opp seinere. Den har videre implikasjoner, f.eks. om det er
gunstig at NTNU gjør seg avhengig av *en* ekstern leverandør av
reprotjenester, dvs. Tapir, som står aleine igjen på valen etter at
NTH-trykk ble nedlagt (fusjonert inn i Tapir) i 1996.
Nedenfor vedlegger jeg opplysninger jeg har fått inn
fra diverse av reprosentralens supportere. Jeg avventer informasjon fra
administrasjonen.
Hvis det meste av informasjonen nedenfor er korrekt, mener
jeg at det som foregår er ille, ikke minst når målsettinga i ORGUT skulle
være å spare penger teknisk og administrativt, slik at forskning og
undervisning skulle få relativt mer.
Trond Andresen
kollegie-medlem
**********************************
(Her følger opplysninger samlet inn fra personer ved NTNU som setter
pris på reprosentralene på Dragvoll og Gløshaugen. De av opplysningene
som måtte være gale eller upresise, kan korrigeres av NTNU sin
administrasjon. De får gjenpart av denne e-posten. De er velkomne
til å svare i dette forum)
Reprosentralen Dragvoll (RD) og Gløshaugen (RG) kan løse disse
oppgavene: Offset-trykk, kopiering, innbinding, fargetrykk, etiketter,
konvolutter, falsing. RD har også faglært typograf og ditto lærling.
To av RGs ansatte og en av RDs ansatte er yrkesvalghemmede og derfor
offentlig finansierte - uten å belaste NTNU.
RG og RD kan trykke visittkort mye billigere enn Tapir.
Priser 50 kr., men Tapir tar 467 (inkl. MVA).
Tapir ligger på NTNUs nett med sitt visittkort-tilbud. RD kunne også tatt inn
visittkort over nettet og trykt dem etter samme prosedyre som Tapir. RD ba
admin. om å bli markedsført som visittkort-leverandør for tre år sida, men
har ikke hørt noe tilbake.
RD kjøpte inn (det var billigere enn å trykke sjøl) og distribuerte
NTNU-konvolutter tidligere. Eget stort lager. Dette ble fratatt RD for 2 år sida.
Innholdet av lageret, konvolutter for ca. 150.000 kroner, ble bare
flyttet over til Tapir uten at RD fikk noen forklaring.
FIKK Tapir konvolutter for 150.000 i gave, eller ble dette fakturert?
Nå leveres konvolutter dyrere via Tapir (innkjøpt av dem fra annetsteds).
Allerede i 1995 ville admin. (Nesje) legge ned RG. Protester, utvalg ble
nedsatt. R. på museet ble lagt ned i 1996.Men NTNU-beslutning om at
RG skulle rustes opp (se nedenfor).
NTH-trykk fusjonerte inn i Tapir i 1996. 14 ansatte redusert til 9.
NTNU-admin. sa at RG skulle få lokaler i bygget i bakgården bak Hovedbygget.
I den forbindelse uttalte daværende leder av NTH-trykk, Inge Eide, i følge
informasjon lagt ut på Veven i mai 1996 av NTNUs informasjonsavdeling at
"Grunnen til at vi slår oss sammen akkurat nå, er at NTNU planlegger å bygge
opp en intern kopisentral på Gløshaugen og at dette vil forandre markedet
for våre tjenester."
Denne interne kopisentralen er identisk med RG som NTNUs administrasjon nå
legger ned. Her er informasjon fra NTNUs MA-avdeling, mai 1996, også lagt ut
på Veven av NTNUs informasjonsavdeling:
"MA-avdelingen arbeider for å bygge ut den interne reprotjenesten på
Gløshaugen etter modell fra reprotjenesten på Dragvoll. Den nye
reprosentralen skal dekke det interne behovet for større repro- og
trykkeritjenester. På sikt kan det også bli aktuelt at at reprosentralen tar
over ansvaret for desentraliserte kopimaskiner. MA-sjef Ragnar Møller
forteller at at erfaringer fra Dragvoll viser at en intern reprotjeneste kan
utføre tjenester langt billigere enn eksterne trykkeriert. Det er også
betydelige summer å spare på å samordne innkjøp av maskiner og utstyr."
Hvorfor har virkeligheta snudd 180 grader på snaue tre år?
Nå til studentkopiering:
NTNUs MA-seksjon ga bort (1997) tre automater som selger
kopieringskort, til Tapir. RD mistet studentkopiering, ble overdratt
Tapir. Skjedde mot studentenes uttrykte ønske. Studentkopiering Dragvoll,
Lade og Rosenborg ble Tapirs sak. Kunne vært administrert av RD. NTH-trykk
hadde administrert dette på Gløshaugen. Daværende MA-sjef sa at RG skulle få
denne jobben i forbindelse med nedlegging av NTH-trykk. Tapir fikk den.
NTNUs driftsavdeling kunne laget magnetiske nøkkelkort hvis de fikk lov.
Utstyr innkjøpt i 1996 for ca. kr. 300.000 står ubrukt på Dragvoll, ennå
ikke utpakket. NTNUs driftsavdeling kunne også gjort fotograferinga. Men alt
dette også gitt til Tapir.
RD/RG trykker kompendier. Kan trykke fullverdige lærebøker (også i farger)
og binde dem inn.
Pris doktoravhandling: Tapir 22.000, mot RD/RG kr. 6.000.
For ett år sida ble innbinding flyttet fra ekstern leverandør til reprosentralen.
Sparte kr. 300.000. Dette unntaks-eksemplet på å flytte oppdrag fra eksternt
til internt viser at dette svarer seg.
For to år sida skulle RG spre en brosjyre i NTNU-systemet
for å informere om hvilke tjenester de kunne tilby. Men dette ble
lagt på is av administrasjonen, som først hadde sagt at slik
brosjyre skulle lages og spres.
R-NTNU har priser som er det halve av R-UiO.
R-NTNU trengs uavhengig av at en del arbeidsoppgaver settes ut, fordi store
mengder konfidensielle og andre dokumenter uansett bør trykkes internt. Dermed bør
kostnadssammenligning med eksterne leverandører foregå ved at
reprosentralens EKSTRA kostnader ved å ta oppgaver i stedet for å gi dem til
f.eks. Tapir, sammenlignes med hva det koster eksternt. Med et slikt
"marginalkostnads"-utgangspunkt er reprosentralen ekstremt konkurransedyktig.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET