I samband med høringsrunden for det første notatet fra ORGUT vedrørende
fremtidig organisasjonsstruktur ved NTNU ("Endringer i styring og ledelse
på instituttnivå; hvorfor - hva - hvordan") sendte vi etter en intern
diskusjonsrunde følgende innspill fra Institutt for Fysikalsk Elektronikk.
Dette innspill gjøres herved kjent for en videre krets.
ENDRINGER I STYRING OG LEDELSE PÅ INSTITUTTNIVÅ
Hvorfor - Hva - Hvordan
Instituttet viser til professor Knut H. Sørensens kommentarer i
Universitetsavisa (UA, juni'98), sitat:
"I den videre diskusjon ville det være en stor fordel om
organisasjonsprosjektet (ORGUT) kunne klarlegge noen av premissene for de
framlagte forslag;
* Hva slags kvalitetsmål bruker prosjektet som grunnlag for sine
effektivitetsvurderinger? Er det f.eks. gjennomsnittstid pr. beslutning?
* Hvilke av NTNUs institutter har en faglig profil og oppbygning som gjør
instituttstyreren til en naturlig forskningsleder?
* Hvilke organisasjonsteorier gir grunnlag for å tro at avskaffelse av
formelle organ for informasjon og demokratiske beslutninger ikke vil føre
til en oppblomstring av uformelle organ som ivaretar disse oppgavene?
* Hvilke eksempel kan man nevne på at NTNU har tapt i konkurransen om
forskningsmidler p.g.a. manglende dynamisk og handlekraftig ledelse?
Det ville selvsagt også være interessant å få en forklaring på
målforskyvningene innen ORGUT. Dette skulle være et administrativt
effektiviseringsprosjekt. Resultatet er imidlertid blitt et forsøk på
omorganisering, som i første rekke sikter seg inn mot forskningen og det
vitenskapelige personale - med det formål å redusere den faglige friheten
som har vært universitetets fremste kjennetegn."
Dette sitat peker etter vår oppfatning på en rekke ankepunkter ved det
fremlagte høringsutkast. Vi vil i det følgende punktvis kommentere og og
utdype disse innvendinger (og noen til):
1. Fokus på feil mål
Utgangspunktet for ORGUT var rasjonalisering av de administrative tjenes
ter. I dette notatet er det (ganske provokatorisk) slått fast at man,
sitat: "foreløpig ikke har gjennomgått det teknisk-administrative apparatet
eller vurdert tjenestenes relevans...". Derimot har en ingen problemer med
å konstatere at primæroppgavene ved universitetet kan bedres, sitat: "Et
virkemiddel er å redusere den administrative belastningen på det
vitenskapelige personale. Ifølge NIFU legger disse beslag på ca. 17% av
arbeidstiden, noe som tilsvarer 150 årsverk""
Vi etterlyser ORGUT's analyse av hvor mange årsverk som kreves for at den
akademiske stab skal ha den vitenskapelige og undervisningsmessige styring
av institusjonen og av hvor mange årsverk som idag forsvinner i ineffektive
byråkratiske rutiner. Slike rutiner og unødvendige oppgaver bør
rasjonaliseres bort. Det sparer ingen ressurser å la en på forhånd
overtallig administrasjon fylle opp arbeidsdagen med overflødige arbeid.
Vi vil i denne forbindelse understreke at den akademiske stab verken kje
nner behov for eller har ønske om å bli satt under administrasjon.
2. Virkelighetsoppfatning; instituttene lykkes bedre enn sitt ORGUT-rykte
Utspillet fra ORGUT søkes rettferdiggjort ved å vise til at lite er endret
på instituttplan siden ordningen med "Lehrstuhlprofessoren" ble opphevet på
70-tallet. Sammenligningen kan forlede til å tro at det foreliggende
forslag representerer en gjeninnføring av de "gode gamle dager".
Forslaget fra ORGUT er imidlertid ikke på noen måte en gjenoppliving av det
"professorstyrte" universitet. Utspillet er snarere et skritt i retning av
det "professorfrie" universitet - en de facto "amanuensifisering av
professorene".
Vi vil påpeke at dagens ordning med kvalifikasjonsopprykk fra
førsteamanuenser til professor (innført på 1980-tallet) har gitt en klar
stigning i vitenskapelig produksjon. Det er således et paradoks at ORGUT nå
forventer tilsvarende effekt (mer vitenskap for pengene) ved det stikk
motsatte tiltak.
3. Umyndiggjøring; arbeidslyst, kreativitet og rekrutterring i faresonen
Rektor stiller i UA 27.august spørsmålet: "Svekker ORGUT
universitetsdemokratiet, de ansattes og studentenes medbestemmelse?". Etter
vår oppfatning representerer det fremlagte høringsnotat en klar svekkelse
av den enkelte faglærers medbestemmelse og innflytelse over egen
arbeidssituasjon. Ikke minst gjelder dette muligheten for å påvirke
utviklingen av eget fag. For faglærerne er slik innflytelse en avgjørende
forutsetning for å bevare interesse og inspirasjon i det daglige arbeid.
Det siste vi trenger er en institusjonalisert "inspirator", som skal
overvåke og dirigere sine professorkollegers faglige utvikling.
Lærerstaben ved Fysikalsk elektronikk vil fortrinnsvis bruke kreftene på å
opprettholde den flyt i primærfunksjonene (utdanning og forskning) som vi
møysommelig har opparbeidd - og ikke øde dem på å motarbeide slike utspill
som det foreliggende høringsutkast. Forslaget viser etter vår oppfatning at
vitenskapelig ansatte slett ikke bør "fritas" for alt administrativt virke.
Det er nyttig at disse kan se sin virksomhet i sammenheng med hva den
administrative del av systemet bedriver.
Med en utvikling som skissert i det foreliggende ORGUT-notat frykter vi
sterkt for fremtidig rekruttering til vitenskapelige stillinger ved
universitetet. Den fremste attraksjon ved universitetet som arbeidsplass er
den smule akademisk frihet man har. Hvem vil ønske å bli professor ved NTNU
om denne friheten pulveriseres?
4. Demokratiske valg skal ikke overprøves
Universitetsloven foreskriver valgt ledelse. Den skisserte styringsstruktur
i ORGUT's høringsnotat bibeholder motvillig valg på instituttstyre og
-styrer, nå omtalt som instituttleder. Utpekingen skal imidlertid skje
blant kandidater med de ønskede (autoriserte) egenskaper - definert og
kontrollert av overordnet myndighet idet man tilrår at den valgte leder
skal godkjennes av overordnet instans (dekanus).
Ved Institutt for fysikalsk elektronikk kaller vi dette nominasjon, ikke
valg!
Dertil vil man ha tilbakekallingsrett (på dekanus' anbefaling?), for det
tilfelle at lederen måtte vise seg ikke å besitte de ønskede egenskaper og
den rette organisasjonsforståelse (les: ORGUT-ånd).
5. Valgperiode; nei til instituttleder som karri=E8revei
Notatet fra ORGUT antyder en normal funksjonstid for instituttleder på 6
år, med mulighet for ytterligere 3 års forlengelse. Selv ikke verdens
mektigste leder (De forente stater's president) får holde på så lenge. Med
opp mot 10 års normal/anbefalt funksjonstid blir instituttleder lett en ny
karri=E8revei. Vi tror ikke at NTNU er tjent med det.
"Det som er i orden trenger ikke repareres"!
Dette sitat fra en tidligere norsk statsminister oppsummerer våre
kommentarer til ORGUT's høringsnotat. En utredning fra UiO peker på
særtrekk ved universitetet som må reflekteres i institusjonens
styringsmodell:
* universitetet bygger på høy grad av faglig autonomi for den enkelte
forsker og faggruppe
* universitetet er en desentral organisasjon, p.g.a. av faglige autonomi og
stor spennvidde i disipliner og fagområder
* universitetet har en institusjonskultur hvor kritisk prøving, fri
meningsutveksling og styring gjennom idéer og argumenter er den
tradisjonelle arbeidsmåte
Underdal-utvalget kommenterer temaet slik:
All organisasjonsutforming og ledelse må bygge på universitetets formål og
ta hensyn til dets "sjel". Blant de særtrekk det er viktig å ta hensyn til
er anerkjennelse av faglig kompetanse, troen på den enkelte forskers rett
til fri søking etter kunnskap og innsikt, kravene til begrunnelse og åpen
argumentasjon, og erkjennelse av individuelt faglig ansvar.
Sitatene over er gjengitt fra ORGUT's høringsnotat, hvor de er presentert
som premisser for styringsgruppens arbeid. Vi kan slutte oss til samtlige
utsagn, men forbauses over at de er tatt med her. Etter vår mening ivaretar
gjeldende styringsstruktur disse særtrekk på en langt bedre måte enn
ORGUT's modell for "styring og ledelse på instituttnivå".
Institutt for fysikalsk elektronikk, 30/9-98
Jostein Grepstad
instituttstyrer
Professor Jostein K. Grepstad
Department of Physical Electronics
The Norwegian University of Science and Technology
N-7034 Trondheim, NORWAY
Tel +47 73 592721
Fax +47 73 591441
E-mail jostein.grepstad_at_fysel.unit.no
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET