At 10:43 3/24/01 +0100, Karsten Johansen wrote:
>At 13:09 22.03.01 +0100, Trond Andresen wrote:
>
> >Forestill deg et framtidssamfunn to hundre år fram i tida, hvor
> >vareproduksjon utføres i helautomatiske fabrikker med ytterst få ansatte.
> >Menneskenes rolle blir bare å drive litt vedlikehold og å utvikle enda mer
> >automatiske produksjonsløsninger med (kanskje) tre timers arbeidsdag og to
> >dagers arbeidsuke.
>
>Foreløpig er den internasjonale trenden at arbeidstida settes opp og opp.
>Hva nå det kan skyldes...
Dette er en tendens som ikke har noe med den langsiktige (over 100 år eller
mer) teknologiske utvikling å gjøre (som lå til grunn for min
argumentasjon), men med særegne forhold knyttet til de siste 25 år med
sammenbrudd i de (tvilsomt) sosialistiske land og den
parallelle demoralisering i sosialistiske bevegelser og fagbevegelser i
vestlige land. Dette er noe som har utvikla seg over de siste 25 år: En
maktforskyving til kapitalistenes fordel p.g.a. politiske omveltninger.
Poenget mitt var at kapitalistene, etterhvert som de innser at den
teknologiske utviklinga gjør det vanskelig å ha mange i arbeid i
vareprodukasjoin, presser mer på for å ta over slik virksomhet som
(1) samfunnet ikke kan klare seg uten
(2) må forbli arbeidsintensiv også langt inn i framtida, i motsetning til
vareproduksjon som vil kreve svært få ansatte.
Dette poenget blir ikke svekket av at kapitalistene også prøver å øke
utbyttinga ved å forlenge normalarbeidsdagen, hvis de kan slippe unna med
det. Dette er to forskjellige diskusjoner.
>Det virker i dag som om det må en revolusjon til
>for å oppnå den neste radikale senkninga av arbeidstida. Forklaringen er
>enkel: Makthaverne innser at en radikal senkning av arbeidstida vil frigjøre
>tid og krefter til politisk opposisjon og demokrati.
Jeg tror dette er for konspirativt (men det er uansett en annen diskusjon).
En enklere og etter min mening mer nærliggende forklaring er ganske enkelt
at kapitalistene - direkte og via stat og lovverk - alltid vil søke å
forrykke maktbalansen for å øke sin profitt hvis de ser at motparten er
svekka: Dårligere sjukelønnsordninger, pensjonsordninger, oppsigelsesvern --
offensiven går på brei front. Lengre gjennomsnittlig arbeidsdag er bare en
del av dette.
>(Meg:.)
>
> >hvis man som kapitalist skal ha god sjanse til profitt på en virksomhet,
> må en størst
> >mulig andel av kapitalistens utgifter være lønninger, fordi det er bare
> >denne typen utgifter kapitalisten kan redusere gjennom den makt han har som
> >eier i motsetning til renter og avdrag på lån, og utlegg til råvarer og
> >utstyr, som er fastlagt av forhold utafor bedriften som kapitalisten
> ikke er
> >herre over.
>
>(Karsten:)
>1) Her glemmer du produksjon av relativ merverdi (du snakker kun om
>absolutt).
Nei, jeg snakker om alle former for utbytting. Min analyse forutsetter bare
(1) at størrelsen på profitten i forhold til totale inntekter er avhengig av
styrkeforholdet mellom de to klassene, og
(2) at rommet for å utvide profitten når inntektene er gitt av forhold
utafor bedriften, er større hvis lønninger utgjør en stor del av bedriftens
kostnader -- altså en arbeidsintensiv virksomhet.
Å bringe inn eller å skille mellom absolutt merverdi og relativ merverdi er
derfor unødvendig for min argumantasjon. Se ellers fotnote [1] .
>2) Mange av de tradisjonelt "verdiproduserende" bransjene vil
>aldri kunne (nesten) fullautomatiseres som f.eks. bilindustrien.
Den vil minst kunne redusere arbeidsstokken med en faktor på 10, hvis vi ser
hundre år framover. La oss i det minste være enige om at arbeidsstokken i
industrien sett under ett vil utgjøre en dramatisk mindre del av den totale
arbeidsstokken om hundre år enn i dag.
>...(klipp)....Produktiviteten i jordbruket
>undergraves av forurensing fra andre bransjer. Her kan man bare fortsette. En
>voksende mengde selvskapte forhold undergraver kapitalismens produktivitet.
>Energikrisen i Kalifornia og snart hele USA er et godt eksempel.
Det står likevel fast at p.g.a. den teknologiske utvikling så er industriens
produktivitetsutvikling under kapitalistiske forhold eventyrlig. Dette på
tross av de vanvittige og irrasjonelle - og delvis produktivitetshindrende -
trekk ved kapitalismen som du korrekt peker på.
>(meg:)
> >Når kapitalister i industrien stadig automatiserer og reduserer
> >arbeidsstokken er det ikke fordi man _ønsker_ å kvitte seg med gjessene som
> >legger gulleggene, men p.g.a. systemets tvang man blir nemlig utkonkurrert
> >av andre hvis man ikke gjør det. Med en sånn utvikling vil stadig flere
> >kapitalister se seg om etter virksomhetsområder som p.g.a. sin _natur_ må
> >forbli arbeidsintensive svært lenge eller for alltid. Det er på denne
> >bakgrunn vi må forstå de transnasjonale storselskapenes press for å få
> >gjennom GATS, et regelverk som gir dem mulighet til å ta over virksomhet
> som
> >nå utføres i regi av offentlig sektor.
>
>(Karsten:)
>Det hjelper jo ikke å gå over i disse bransjene hvis
>produktivitetsvekstpotensialet og dermed merverdiratepotensialet er for lavt
>til å øke gevinstene ubegrenset (ditt postulat er at kapitalismen kan
>eksistere evig).
Jeg har ikke sagt "øke gevinstene ubegrenset". Jeg har bare sagt at
kapitalismen kan eksistere evig i en økonomi hvis det overveldende flertall
er ansatt i tjenesteytende næringer, og bare et lite mindretall i høyt
automatisert industri. Kapitalismen krever ikke tendensielt *økende*
profittrate for å overleve, bare at den ikke *faller* tendensielt. Og så
lenge de aller fleste bedrifter oppnår et forhold mellom lønnsutgifter og
andre utgifter som ikke er for lavt (slik er mulig i
tjenesteytingsbransjen), er forutsetninga til stede for evig ikke-fallende
profittrate og evig kapitalisme. Når det er sagt, så er "evig" sjølsagt en
spissformulering, som en markering mot det feilaktige syn at økende
automatisering av produksjonen vil kreve så få arbeidere at fortsatt
utbytting og dermed kapitalisme blir en umulighet før eller siden.
Se ellers fotnote [2].
>Selv om en godtar din ide om at absolutt merverdiproduksjon
>er tilstrekkelig (lønnssenkning) må en jo innse at denne metoden har en
>ytterste grense ved fysisk eksistensminimum.
Dette må være en misforståelse. Jeg snakker ikke om tendensiell
lønnssenkning like lite som tendensiell profittrateøkning. I stedet spør jeg
bare hva som skal til for at kapitalistene skal kunne få omtrent samme
profittrate i ubegrensa tid. I dette ligger at jeg da også forutsetter at
lønnsandelen vil/kan være noenlunde stabil.
>.......
>Hovedargumentet for at en kapitalistisk (eller annen type) økonomi som
>forutsetter evigt aksellererende vekst i verdi- og dermed materialstrømmer
>(selv folk i tertiære og kvartære næringer må ha mat) er umulig er
>selvfølgelig at kloden er begrenset, dvs. det fotosyntetiske produktet er
>tilnærmelsesvis konstant (begrenset av solinnstrålingen).
Igjen: jeg snakker ikke om evig vekst, det er en annen diskusjon. Mitt
(teoretiske) scenario - med vekst eller ikke - vil sjølsagt ha sine kriser,
konjunktursykler og aksjemarkedskrasj. Men kapitalismen er altså ikke
grunnleggende trua av sin egen teknologiske utvikling[2], fordi arbeidskraft
som blir til overs etterhvert som automatiseringa skrider fram kan
sysselsettes (og dermed utbyttes for profitt) i stadig mer omfattende
grad i tjenesteyting. Derfor denne voldsomme iveren for Gats-avtalen,
og for å ta over slikt som nå foregår i regi av offentlig sektor.
Det er forøvrig ikke noe teoretisk i veien for en "statisk" kapitalisme
uten vekst i forbruk og ressursuttak. En slik kapitalisme forutsetter visse
ikke urealistiske sammenhenger mellom profittrate, årlig avskriving på
investert kapital, andel av kapitaistisk profitt som brukes til overklassens
forbruk i stedet for å bli reinvestert. De kan jeg komme tilbake til i detalj
hvis noen ønsker det.
>(jeg:)
> >Mange erklærte marxister er opphengt i forestillinga om at profitt kommer
> >fra “verdiskaping”, som bare foregår der det produseres varer, ikke
> >tjenesteyting.
>(Karsten:)
>Diskusjonen er teoretisk interessant, men ikke av betydning for dette
>problemet [dvs. uopphørlig vekst, T.A.]
Som jeg sa: Mitt tenkte scenario forutsetter ikke ustoppelig vekst. Det er en
annen diskusjon.
>Spørsmålet er om ikke vi nesten alle er "på feil klode".
Det kan vi jo være enig i! ;-)
Trond Andresen
********
[1]
Du bringer her inn Marx sitt begrepsapparat. Jeg mener det ikke er
nødvendig i denne sammenhengen, men noen ord om det her: Økt
absolutt merverdi betyr at kapitalisten øker arbeidsdagen, men betaler
samme lønn. Økt relativ merverdi betyr at kapitalisten betaler samme lønn
for samme arbeidsdag sjøl om produktiviteten øker. Om kapitalisten utbytter
sine ansatte mer via økt arbeidstid eller ved å ta ut all
produktivitetsøkning til seg sjøl, så er merverdien uansett det som blir til
overs når man har trukket fra utgifter til til råvarer og produksjonsmidler,
og til det minimum som skal til for at arbeiderklassen skal kunne eksistere
videre, "reprodusere seg sjøl" som det heter i marxistisk sjargong. Så
merverdien vil bestå av eventuell ekstra lønn som arbeiderklassen
har tilkjempet seg ut over sine "reproduksjonskostnader", og resten
vil utgjøre profitt til kapitalisten, rente til banken (som har lånt
bedriften penger) og eventuell "grunnrente" til eieren av tomta som
bedriften ligger på (enkelt sagt). Alt dette kunne vi snakke om spalte opp
og spalte ned, og jeg veit av bitter erfaring at det blir en skolastisk
diskusjon mellom "shia- og sunni-marxister", "protestant-marxister", og
"katolikk-marxister" om hva Marx egentlig mente, hva de enkelte begreper
egentlig betyr, i det uendelige. Man skal vise hvor skolert og autoritativ
man er.
Dette har jeg vært sporadisk innom i 30 år, og er blitt totalt allergisk.
På tross av
at det er sånt (dessverre) som holder en rekke folk på venstresida politisk
i live, er
den geskjeften ytterst steril. En form for "Zombie"-liv, spør du meg.
**********
[2] Nå *mener* jeg likevel ikke at kapitalismen sannsynligvis vil vare evig.
Men årsaken til at den sannsynligvis blir avskaffet, ligger i noe annet enn
"profittratens fallende tendens" som jeg altså har forkastet. I stedet tror
jeg kapitalismens bane blir de menneskene den trenger for å fungere
etterhvert som den blir mer og mer avhengig av utdanningsnivå og
kommunikasjons- og informasjonsteknologi. Vi kan uttrykke det som en vri på
Marx sitt utsagn om at kapitalismen frambringer sine egne banemenn,
proletariatet:
"Den moderne kapitalisme frambringer et utdanningsnivå, og en informasjons-
og kommunikasjonsteknologi, som legger grunnlag for kapitalismens avskaffelse."
This archive was generated by hypermail 2b29 : Sun Mar 25 2001 - 13:19:15 MET DST