putin-stalin

From: Karsten Johansen (kvjohans@online.no)
Date: Mon Mar 27 2000 - 19:59:14 MET DST

  • Next message: Ottar Birkeland: "Anmeldelse mot Trondheimspolitiet for trakassering"

    Denne artikkelen fra Aftenposten er noen dager gammel. At de opposisjonelle
    i Russland fortsatt tror det hjelper å appellere til "Vesten" viser at de
    ikke
    følger godt nok med i hva som skjer her. "Vesten" har ingen som helst
    interesse i annet enn uforpliktende verbal støtte til menneskerettigheter
    hvis disse kolliderer med tunge forretningsinteresser. Hverken i Russland
    eller i Kina eller noe annet sted. Dagens politikk er klar: alt som
    kolliderer med forretningsinteresser skal i stadig raskere takt feies til
    side og det uansett hvor mye det strir mot enhver moral og/eller sunn
    fornuft/vitenskapelig innsikt å gjøre det. Kunsten å tjene penger overordnes
    mer og mer alt annet i tilværelsen. Det er dette som ligger i
    "omstrukturering", "omstilling", "fleksibilitet", "europeisering",
    "markedstilpasning", "entreprenørskap", "lagarbeid" og alle de andre
    honnørordene vi bombarderes med hver evige dag av det lille mindretallet som
    har ordet i offentligheten. Og det i en verden hvor produktiviteten i
    industriell forstand for lengst er mer enn høy nok til å forsyne alle med mer
    enn det nødvendige til å opprettholde et godt liv.

    Karsten Johansen

    Intelligentsiaen advarer Vesten mot utviklingen i Russland. Putin settes i
    bås med Stalin

    Kjente russiske menneskerettighetsforkjempere brennemerker Vladimir Putins
    regime som en moderne versjon av stalinismen.

    Aftenpostens korrespondent HALVOR TJØNN Moskva

    - Under Putins regime har man gått inn i et nytt stadium av en modernisert
    form for stalinisme. Autoritære trekk ved samfunnet blir mer tydelige;
    samfunnet blir militarisert, militær opplæring kommer tilbake i skolene og
    "spesialavdelinger" av FSB dukker igjen opp i militære avdelinger. Denne
    kraftige fordømmelsen av Vladimir Putins regime står å lese i et opprop
    offentliggjort i den engelskspråklige avisen Moscow Times i går, undertegnet
    av en rekke kjente personer med bakgrunn i borgerrettighetsbevegelsen på
    1980-tallet og den liberale intelligentsiaen. Blant dem som har undertegnet
    oppropet er Andrej Sakharovs enke, Jelena Bonner; Jurij Samodurov, direktør
    for Sakharov-stiftelsen; Sergej Grigorjants, leder for Glasnost-stiftelsen;
    foruten den kjente politiske kommentatoren Andrej Piontkovskij.

    Pressen knebles Det nye regimet i Russland kjennetegnes ved at så å si
    samtlige presseorganer i landet er kontrollert av de såkalte finansfyrster,
    heter det i oppropet.

    Disse finansfyrstene har nære bånd til statlige myndigheter, noe som sørger
    for at massemediene er underlaget en form for ledelse som ligner på sensur.
    Åpne angrep på massemediene forekommer også; det fremste eksempel er
    Babitskij-saken. Behandlingen av Radio Frihet-reporteren Andrej Babitskij
    illustrerer myndighetenes mangel på moral, deres holdning til det frie ord
    og deres forakt for loven.

    Under slike forhold blir frie valg en farse. Massemedia kaster skitt på alle
    seriøse konkurrenter av makthaverne og lar knapt deres stemmer bli hørt.
    Forfalskning av valgresultater er dessuten stadig økende.

    Under Jeltsin-regimet foregikk det reelle valget av statens ledere innen
    presidentens "familie". Som en følge av et slikt "valg" er verden blitt
    presentert for Vladimir Putin, en oberst fra KGB/FSB, en ny versjon av
    Jeltsins tidligere allmektige livvakt Aleksandr Korzjakov, heter det.

    Vestens politikk Underskriverne av oppropet går kraftig i rette med Vestens
    politikk overfor Russland. Inntil det siste har Vesten støttet Jeltsins
    regime som en garantist for stabilitet. Denne støtten har kommet til tross
    for de anti-demokratiske og klart kriminelle handlinger hans regime sto bak,
    som blant annet kuppet i 1993 (det vil si skytingen mot regjeringsbygget i
    Moskva, red.) og krigen i Tsjetsjenia i 1994-96.

    Som en følge av dette, har Russland blitt et stadig mer ustabilt land med en
    stadig mer anti-vestlig linje. Nå tillemper Vesten samme politikk overfor
    Putin. Ett eksempel er beslutningen i Europarådets parlamentarikerforsamling
    fra tidligere i vinter der man utsatte behandlingen av spørsmålet om
    Russlands videre medlemskap. Beslutningen betød en støtte til det fortsatte
    folkemordet i Tsjetsjenia og økte dessuten Putins prestisje.

    Må revurdere - Vi appellerer til myndighetene og offentligheten i Vesten. Vi
    ber dem om å revurdere holdningen til Kreml-ledelsen, vi ber dem om ikke
    lenger å lukke øynene for Kremls barbariske handlinger, for nedbyggingen av
    demokratiet og undertrykkelsen av menneskerettighetene. Særlig ber vi om
    støtte fra den demokratiske verden for å stanse krigen i Tsjetsjenia,
    gjenopprette pressefriheten og igjen gi frie arbeidsmuligheter for
    borgerrettighetssforkjempere og for nasjonale minoriteter, heter det i
    oppropet.

    - En slik endring i holdningen overfor Kreml vil øke muligheten for at
    Russland en dag blir et trygt og stabilt land, trygt for andre nasjoner og
    trygt for sin egen befolkning, skriver gruppen av
    menneskerettighetsforkjempere



    This archive was generated by hypermail 2b29 : Mon Mar 27 2000 - 19:57:49 MET DST