I hast har jeg funnet en del kilder om Vestens rolle i Rwanda 1994. Alt er
fra Aftenposten. Dette viser en historie om neddyssing, særlig i Frankrike,
men også i FN, hvis rapporter om saka er hemmeligstemplet. Men legg merke
til hvor forskjellig denne saka behandles ift. Kosovo/Jugoslavia. Til hver
eneste artikkel om Kosovo finnes overfloder av links. Rwanda-tilfellet byr
på adskillig mer gravearbeid.
Alt i alt bekrefter det jeg leser her min hukommelse om Jørgen E. Petersens
reportasje i 1995. Men han hadde en del om Mitterand, USAs rolle og ikke
minst Kofi Annans vegring ved å lytte til forhåndsadvarslene som det ikke er
så mye om her (dog litt).
Karsten Johansen
Frankrike nekter å ta medansvar for Rwanda-massakre
Dato: 19980301, Utgave: Aftenposten (Morgen), Side: 8
I Frankrike øker kravet om et oppgjør om med-ansvaret for Rwanda-massakren i
1994. Men politikerne vil legge lokk på historien. TOVE GRAVDAL Paris I
januar 1992 ble Paul Kagamé, den gang opprørsleder, nå Rwandas
forsvarsminister og visepresident, mottatt av Afrika-direktør Paul Dijoud i
Utenriksdepartementet i Paris. "Hvis dere ikke stanser kampene, vil dere
ikke se igjen deres brødre og familier, for alle kommer til å være
massakrert", sa Dijoud til Kagamé. 15 måneder tidligere hadde Rwandas
patriotiske front (FPR), som besto av opprørssoldater fra landets minoritet,
tutsiene, startet sin geriljavirksomhet over Uganda-grensen. Bare tre dager
etter FPRs første angrep, var franske soldater på plass i Rwanda for å
hjelpe hutu-presidenten Juvenal Habyarimana med å bekjempe det som ble kalt
invasjonsstyrken. Mye tyder på at Frankrike, helt frem til tutsiene overtok
makten i juli 1994, aktivt støttet et regime som før sitt fall, massakrerte
800 000 mennesker. Økende kritikk Fire år etter det grusomme dramaet har
omsider fransk presse og ledende samfunnskritikere begynt å kreve at
sannheten om Frankrikes rolle kommer frem. Avisen Le Figaro førte an med en
artikkelserie i januar, med detaljer om medvirkning til massemord som selv
dagens franske myndigheter har all interesse av å benekte. Dijoud hadde
nemlig belegg for sin trussel mot Kagamé i 1992. Ifølge Le Figaro fikk
fransk UD allerede fra 1990 meldinger om Habyarimana-regimets overgrep mot
tutsier. I 1993 kom rapporter fra menneskerettsorganisasjoner om
hutu-regimets systematiske plan for "etnisk rensing". I takt med den
tiltagende kritikken mot regimet, økte Frankrike sin hjelp og militære
assistanse. De offisielle tallene viser at i årene 1991-93 sendte Paris
militært utstyr for 28 millioner franc (35 millioner kroner) til Rwandas
regjeringshær. Men Le Figaro anslår at militærhjelpen, som gikk utenom
offisielle kanaler, var dobbelt så stor. I tillegg drev Frankrike omfattende
utviklingshjelp. På hutuenes side Samtidig deltok de franske soldatene i
"Opération Noroît" (Operasjon nordvestvind) på hutu-regimets side i kampen
mot FPR-styrkene. Først da FN etablerte sin fredsstyrke i Rwanda i oktober
1993, trakk de franske soldatene seg ut. Militært utstyr ble sendt fra
Frankrike til Rwandas hovedstad Kigali i hvert fall frem til midt i mai
1994, hevder Le Figaro. Da hadde massakren pågått i over en måned.
Organisasjonen "Leger uten grenser" hevdet at 300 000 allerede var slaktet
ned. 27. april, mens blodet rant i strie strømmer i "De tusen høyders land",
ble en tomanns delegasjon fra Rwandas regjering mottatt av myndighetene i
Paris. De traff daværende statsminister Edouard Balladur og utenriksminister
Alain Juppé, samt Elysée-palassets Afrika-ansvarlige, Bruno Delaye. Delaye,
som nå er ambassadør i Mexico, har i ettertid unnskyldt møtet med at "når
det gjelder Afrika, kan man ikke unngå å skitne til hendene". Jean-Bosco
Baryagwiza var en av de to delegerte. Han er nå anklaget for folkemord, og
skal fremstilles for det internasjonale Rwanda-tribunalet i Arusha i
Tanzania. Oppgjøret I Arusha denne uken kom det nytt pust i et usedvanlig
tregt rettsoppgjør da den canadiske kommandanten for FN-operasjonen Minuar,
Romeo Dallaire, vitnet for tribunalet. FN har også sitt å forsvare: Hvorfor
ble de fredsbevarende soldatene trukket ut da galskapen for alvor tok av i
1994? Dallaire har lenge ønsket å vitne om folkemordet, men har først nå
fått adgang til å gjøre det. Med tårer i øynene fortalte han onsdag om
nedslaktingen som FN var vitne til uten at verdenssamfunnet satte kreftene
inn på å stanse den. Omverdenen visste, men lot det skje. Belgisk granskning
En parlamentarisk granskningskommisjon i Belgia offentliggjorde i desember
en tusen siders rapport om verdens unnfallenhet og den tidligere
kolonimaktens medskyldighet i Rwanda-massakren. For to dager siden kom et
opprop, signert av flere fremstående menneskerettsforkjempere, om en
tilsvarende granskning i Frankrike. Blant politikere fra alle leirer,
unntatt Kommunistpartiet, er det liten interesse for en Rwanda-kommisjon.
Det sier mye om sannhetens dårlige vilkår i menneskerettighetenes hjemland,
fastslår kommentatorer i flere aviser.
Aftenposten Vesten kjente til folkemordplanene i Rwanda Oppdatert: 13. april
1998 kl. 10:23
Historien om et varslet folkemord er i ferd med å bli avdekket. Vesten
kjente til at det ble forberedt et folkemord i Rwanda i 1994. Flere enn
hittil antatt fikk advarslene som en FN-general sendte hovedkvarteret i New
York før drapene begynte, skrev et fransk magasin søndag.
Den canadiske generalen Romeo Dallaire, som ledet FN-styrkene i Rwanda da
folkemordet begynte, ble autorisert av FN til å sende den urovekkende
rapporten til den franske, belgiske og amerikanske ambassaden i Kigali.
Ambassadene fomidlet opplysningene videre til sine hovedsteder, ifølge Le
Journal du Dimanche.
Opplysningene bygger på anonyme kilder, men har sitt utspring i Brussel. En
belgisk kommisjon har etterforsket begynnelsen av folkemordet.
Kommisjonen har tidligere funnet at Dallaire sendte FN-hovedkvarteret en fax
11. januar 1994 med advarsel om at massedrap var under planlegging. Det er
også blitt kjent at daværende FN-sjef Boutros Boutros-Ghali ikke informerte
Sikkerhetsrådet om advarselen, og avviste Dallaires henstilling om å få
tillatelse til å avvæpne soldatene som forberedte drapene.
1.000 drap på 20 minutter Men det har ikke tidligere vært kjent at
FN-hovedkvarteret hadde gitt Dallaire beskjed om å videreformidle sin
advarsel til den amerikanske, franske og belgiske ambassaden i Rwandas
hovedstad.
Dallaires fax sa at en informant hadde berettet for FN-tjenestemenn i Rwanda
at den hutu-dominerte regjeringen utarbeidet detaljerte planer for massedrap
på tutsi-minoriteten.
Informanten som bare ble identifisert som hutu-offiseren "Jean-Pierre",
hadde fått ordre fra regjeringen om registrere alle tutsier i Kigali som en
forberedelse til å utrydde dem. "Eksempelet han ga oss, var at mannskapet
hans i løpet av 20 minutter kan drepe 1.000 tutsier", fortalte general
Dallaire i faxen.
Dallaires ba også om å få tillatelse til å avvæpne hutu-ekstremistene. I en
høring fire år senere i forbindelse med folkemordet fortalte Dallaire at
FN-styrkene kunne ha hindret folkemordet dersom de hadde fått grønt lys til
å gjøre det.
Nærmere en million mennesker ble slaktet ned i løpet av de tre måneder
folkemordet pågikk. Drapene begynte 7. april 1994, dagen etter at et fly med
presidentene i Rwanda og Burundi om bord ble skutt av ned en bakke-til
luft-rakett under innflyvning til Kigali. Det er aldri blitt klart hvem som
skjøt ned flyet.
"Forsto ikke" Under sitt besøk i Kigali i forrige måned sa USAs president
Bill Clinton at verdenssamfunnet ikke hadde klart å stanse folkemordet fordi
man ikke forsto hvor omfattende tragedien var, og hvor fort det skjedde.
- Vi reagerte ikke raskt nok etter at drapene begynte. Vi ga ikke disse
forbrytelsene umiddelbart sitt rette navn: Folkemord, sa Clinton.
Frankrike har på sin side skrytt av å være det eneste land som sendte
styrker for å forsøke å stanse nedslaktingen. Men en komite er blitt
oppnevnt i nasjonalforsamlingen for å for å undersøke påstander om at de
franske styrkene først og fremst var til hjelp for hutu-regjeringen og
forsinket fremrykkingen til tutsi-styrkene som forsøkte å komme minoriteten
til unnsetning. De franske styrkene er også beskyldt for å ha hjulpet
personer bak folkemordet å flykte fra Rwanda og i sikkerhet i andre land.
En talsmann for det franske utenriksdepartementet sa myndighetene ikke vil
kommentere opplysningene om at Frankrike kjente til planene om folkemordet.
(NTB-Reuters)
Oppdatert 15.12.98 kl. 21:32 Aftenposten Frankrike fraskriver seg ansvar for
Rwanda-massakrer
Frankrike fritar seg selv for å være medskyldig i at 800.000 mennesker ble
massakrert i Rwanda i 1994.
TOVE GRAVDAL Paris
Den franske nasjonalforsamlingen offentliggjorde i går en rapport om hvilken
rolle Frankrike spilte i Rwanda før og under den grusomme forfølgelsen av
tutsier og moderate hutuer for snart fem år siden.
Etter ni måneders undersøkelser konkluderer rapporten med at franske
myndigheter er uten skyld i massakrene, men at Paris ble "fanget av sin egen
strategi og manipulert av rwandiske myndigheter", det vil si
hutu-presidenten Juvenal Habyarimana, som ble drept 6. april 1994.
Habyarimanas død utløste voldsomme forfølgelser mot tutsiene i Rwanda. I
etterkant har Frankrike blitt beskyldt for å ha medvirket til at massakrene
kunne skje.
Ett av de uklare spørsmålene er om Frankrike fortsatte å levere våpen til
hutu-regimet etter at massakrene var begynt, til tross for at kilder, både i
ambassader og humanitære organisasjoner, rapporterte om det som skjedde. Et
annet ankepunkt er at franske styrker hjalp hutu-drapsmenn i sikkerhet i
nabolandet Zaire da tutsiene overtok makten i Rwanda sommeren 1994.
Etter en rekke kritiske artikler i fransk presse sist vinter og et krav fra
blant andre organisasjonen Leger uten grenser om en offentlig gransking,
opprettet den franske nasjonalforsamlingen et såkalt informasjonsutvalg. Det
har siden mars avhørt rundt 100 personer, deriblant franske
regjeringsmedlemmer i 1994 og militære offiserer som deltok i
Rwanda-operasjoner.
"USAs skyld" Parlamentsrapporten gir USA delvis skylden for at
Rwanda-massakren kunne skje. Amerikanerne var lite lystne på nye aksjoner i
Afrika etter den mislykkede Somalia-aksjonen i FN-regi året før, og ville
ikke intervenere i Rwanda.
Frankrike begikk imidlertid bare mindre feil i Rwanda, mener
parlamentarikerne. Informasjonsutvalgets arbeidsmetoder er blitt kraftig
kritisert. Blant annet fordi vitner ikke er avhørt under ed, slik de ville
ha vært om det hadde blitt nedsatt en parlamentarisk granskningskommisjon.
Presidentens ansvar Den franske Afrika-politikken har i alle år vært
presidentens ansvarsområde, og det nære forholdet til hutuene i Rwanda var
et resultat av avdøde president François Mitterrands visjon om fransk
innflytelse på kontinentet. En visjon som Mitterrands partifelle og
tidligere statsminister Michel Rocard har kalt "gal og ødeleggende".
Fra 1990 til 1993 var franske styrker stasjonert i Rwanda, og allerede i
1993 kom det meldinger om at hutu-regimet, som Frankrike hjalp, massakrerte
tutsier. I februar 1994 fordømte en internasjonal granskningskommisjon disse
overgrepene. Likevel hevdet Mitterrand sommeren 1994 at før Habyarimanas død
hadde han ikke mottatt signaler om "særskilte dramaer" mellom de etniske
gruppene i Rwanda.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Sun Mar 26 2000 - 20:56:49 MET DST