Aftenposten skriver om økende elevfrafall i videregående på alle linjer:
"Såkalt skoletretthet er neppe eneste årsak til denne nedslående utvikling.
De rike muligheter til å tjene penger kan selvsagt friste endel av dem som
synes det går dårlig med skolearbeidet. De gjør et feilgrep, og oppnår bare
kortsiktig gevinst. Så kan de tape verdifull tid om de blir stående i kø for
å komme tilbake på videregående.
Mens frafallet har vært mest påtagelig blant dem som tar ulike yrkesfag, ser
man nå at temmelig mange forlater grunnkursene i almenfag, herunder økonomi
og administrasjon. De utgjorde henimot en tredjedel - nærmere bestemt over
340 - av dem som sluttet i forrige skoleår. Det høres merkelig ut. Og når
hele 190 elever i helse- og sosialfag har kuttet ut, tyder det på manglende
sans for jobb-mulighetene på felter som utvilsomt vil være i vekst i årene
fremover.
Når det så gjelder de yrkesfaglige kursene, hvor den omstridte Reform 94 jo
medførte større teorikrav, er vurderingene nokså ulike. Mens inspektør
Granli øyensynlig ikke har særlig stor tro på at reformen i seg selv førte
til elevflukt, hevder skolebyråd Bård Folke Fredriksen (h) at teoripresset
"må ta sin del av skylden". Han mener dette bør dempes for yrkesmotiverte
elever, og håper på en lovendring som gir mulighet for å bruke ett år mer på
å ta ut tre-årig videregående utdannelse."
Norsk videregående skole er enestående i verden ved den evinnelige
klagesangen over "teoripress". Norske elever kan f.eks. sammenlignes med
japanske eller tyske. De fleste elever i verdens videregående skoler har
langt mer "teori" enn norske. Årsaken ligger snarere i at grunnskolen i
Norge er dullende og teorifientlig, noe som ikke minst skyldes mange læreres
innstilling som kommer til uttrykk i ordet "teori". Norske elever er i dag
blitt gjort bortskjemte og uhyggelig nærsynte og selvopptatte. De tror verden
egentlig er Kardemommeby med Norge som naturlig sentrum og forbilde. De nekter
som Aftenposten skriver i dag å ha med nistepakke og frukt men spiser kaker
og drikker cola i lunsjen iført motestasen sin. Hvis noen vil fortelle dem noe
de ikke vet, ser de på det som en fornærmelse og forulempelse. Solstad har
skrevet
godt om denne spesielle moderne norskesyke blant elever. Ikke minst
norske medier har "æren" for den. Det finnes knapt noe land i verden hvor
kunnskap regnes lavere, fordi det neppe finnes noe journalistkorps med
mindre gjennomsnittskunnskap i forhold til sine muligheter.
Også Stortingspolitikeres holdning til utdanning og forskning er
symptomatisk for denne innstilling. Men i fremtiden vil Norge ikke kunne
leve av kremmersjelenes "lure" aktiviteter og VG-"dannelsen"s nivå. Et folk
av lettvinte kontorkremmere og Se-og-Hør-"lesere" som drømmer om å vinne i
lotto har ingen fremtid i den økologiske krisens verden. Det mangler i dagens
Norge folks som kan gi kulturen autoritet overfor en udannet overklasse
av finansvalper og jyplinger fra Røkke til Hågensen. Den snakkende lommeboka
a la Jens er dagens norske ideal. Fallet er dypt i forhold til fortida.
Karsten Johansen
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 15 2000 - 12:52:28 MET