Flere innlegg på Kvinnenett legges også ut her, siden debatten
nå går på KK-forum også.
Trond Andresen
>From: "Britt Kristoffersen" <britt_kristoffersen@hotmail.com>
>To: kvinnenett@lists.fix.no
>Subject: Re: [Kvinnenett] Delt samværsrett?
>Date: Mon, 28 Feb 2000 17:58:01 CET
>
>Hei!
>I likhet med Jon Hareide Aarbakke har også jeg erfaring med å bo 50% hos
>begge foreldrene mine. De ble skilt da jeg var rundt 10,5 år, og de ga meg
>muligheten til å bestemme selv hvor jeg ville bo. Det er jo slik at ens
>mening skal bli hørt / vektlagt når du er 12; foreldrene mine mente jeg var
>så nært denne "grensa" at jeg fikk velge selv.
>Gjett om det var et dilemma å bli satt i!!! Jeg valgte derfor det jeg syntes
>ble enklest, nemlig å flytte mellom foreldrene mine og annenhver måned hos
>hver. Jeg har to yngre søsken, disse bodde fast hos en forelder hver. Pga
>dette hadde de samværsordning med den andre forelderen annenhver helg, dette
>ble jeg med på, slik at vi søsken var sammen hver helg hos den ene eller den
>andre. Med andre ord flyttet jeg annen hver helg + hvert månedsskifte.
>Fordelene var at jeg fikk være like mye hos begge, og slapp å få dårlig
>samvittighet for en av partene, og jeg fikk to soverom, to senger, og
>regelmessig "miljøforandring". Nå bodde altså foreldrene mine ganske nært
>hverandre, bare 8 km avstand, så det var aldri snakk om bytte av skole eller
>slikt, men jeg fikk bytte hus!!!
>Ulempen med denne ordninga var nettopp dette med husbytte. Det ble vanskelig
>å slå seg til ro. Hver måned pakket jeg klær, toalettsaker, skolebøker, CDer
>og diverse småplukk, og flyttet, deretter skulle alt pakkes ut på et nytt
>sted og plasseres... Selv om avstanden var liten, var jeg så absolutt på
>flyttefot hver måned, og det kan man bli både rastløs og "rotløs" av...
>Jeg husker ikke nøyaktig hvor lenge jeg drev på med dette, etter hvert
>begynte søskenene mine med samme ordninga, men jeg ble lei og flyttet til
>pappa. Jeg fortsatte ordningen med å være hos mamma annenhver helg en stund
>til, men da jeg var 14-14,5 sluttet jeg også med dette og ble værende hos
>pappa for godt. Etter dette har jeg ikke hatt noen form for fast
>besøksordning hos mamma, og nå er jeg uansett for gammel for slikt.
>
>Delt samvær fungerte for meg en tid, men i det lange løp ble det for
>slitsomt å holde på med den evige flyttinga. Nå er jeg snart 19, og har bodd
>hjemmefra i over et år. (På hybel og nå i leilighet sammen med ei venninne)
>De siste 5 årene ca før det bodde jeg altså fast hos faren min, og det var
>kjempefint. Følte meg mye mer hjemme hos ham enn jeg gjorde hos mamma.
>Nå er verken faren min en utpreget flink forelder, eller moren min en
>utpreget dårlig en, men slik fungerte det best for meg!
>Jeg tror det vil være bedre for de fleste å ha én fast plass å være,
>én forelder som har hovedomsorgen, og at den andre får samværsrett, heller
>enn at normen skal være lik deling. Dette bør være et alternativ for de som
>vil forsøke det, eller som mener det er det beste.
>
>Det jeg synes er litt viktig når det gjelder omsorg/samvær, er mannens
>rolle; normen er jo fortsatt at mor får hovedomsorgen for barna. Jeg synes
>jeg er et godt eksempel på at det ikke nødvendigvis må være slik. Jeg vil
>faktisk si meg enig med Jon H.Aa. i at dagens ordning er urettferdig for
>menn, men for barnets skyld er det neppe den beste løsninga å la delt omsorg
>bli hovedregelen, slik Hege Opedal trekker frem! Hva med å først og fremst
>få endret dagens praksis rundt den loven vi allerede har, i stedet for å
>kaste seg over forslaget om delt omsorg...prinsippet om delt omsorg er
>kanskje det beste i likestillingsånd, men det er jo snakk om BARNEloven!
>Skal ikke barnets beste være det første man legger til grunn ved en
>vurdering av ulike samværs-/omsorgsordninger?
>
>mvh
>Britt Kristoffersen
****************************
>From: Line Schou <line.schou@klassekampen.no>
>Reply-To: "line.schou@klassekampen.no" <line.schou@klassekampen.no>
>To: "'kvinnenett@lists.fix.no'" <kvinnenett@lists.fix.no>
>Date: Mon, 28 Feb 2000 19:19:38 +0100
>Subject: [Kvinnenett] delt omsorg
>
>Hallo igjen,
>Ja sjølsagt, det er vanskelig å være imot å lovfeste delt omsorg som
>hovedprinsipp uten å bli beskyldt for å mene at alle menn er drittsekker.
>Det var vel nettopp en del av den debattstilen vi ville unngå, da vi
>opprettet en egen kvinneliste...
>Men, ok, til saken. Jeg er ikke imot at noen foreldrepar blir enige om å
>dele den daglige omsorgen, og fungerte det bra i ditt tilfelle Jon, så er
>jo det flott. Der var nettopp en del av de forutsetningene jeg nevnte
>oppfyllt: Foreldrene bodde nær hverandre, jeg går ut fra de kunne
>samarbeide og du var stor nok til å velge det sjøl.
>Det beste er sjølsagt at foreldrene kommer til enighet om fordeling av den
>daglige omsorgen, og det gjør de i 90 prosent av tilfellene. Loven kommer
>til anvendelse i de tilfellene der mor og far ikke blir enige. Det er
>viktig å huske på, når vi diskuterer hva som skal være hovedprinsippet i
>barneloven.
>Hvor gunstig er det å tvinge to parter som ikke kan samarbeide til å
>samarbeide?
>
>Jeg mener ikke at alle menn er drittsekker, men noen er det faktisk, både i
>England og Norge. Tall fra krisesentre viser at det fins flere tusen
>mishandlere og overgripere i dette landet, og det er en kjent sak at det
>ikke er lett å nå fram i rettssystemet med slike saker. Jeg lurer virkelig
>på hvordan en hovedregel om delt omsorg vil slå ut i disse sakene. Disse
>overgriperne må jo da faktisk bli framdømt sin omsorgsrett.
>Er delt omsorg hovedregelen forutsetter det også at partene bosetter seg i
>nærheten av hverandre. Skal regelen være at den som flytter ut av kommunen
>mister sin rett, eller skal voksne mennesker pålegges å bosette seg i
>nærheten av hverandre?
>
>Men det viktigste argumentet synes jeg likevel er det Hege Opedal kommer
>med: Det dreier seg faktisk ikke om rettferdighet for foreldrene, men om
>hva som er best for barna.
>Og der var Britt Kristoffersens innlegg viktig, jeg kan ikke skjønne annet
>enn at det må være stressende å stadig flytte.
>
>Ellers er jeg helt enig i at det må være forferdelig for de fedrene som
>ønsker å ha mer omsorg for barna sine, men av forskjellige grunner ikke kan
>få det. Jeg er enig i at det at noen er drittsekker ikke må brukes mot de
>som ikke er det. Men jeg tror ikke at måten å løse problemet på er å
>lovfeste delt omsorg som hovedprinsipp.
>I stedet kan vi beholde dagens hovedprinsipp (en har hovedomsorgen, den
>andre har samværsrett), og heller se på følgende:
>
>Reisekostnadene ved samvær burde reduseres, ved at staten gir kraftige
>rabatter til barn, og voksne som reiser med småbarn, i forbindelse med
>samvær. Når man gir rabatter til militære og studenter, så burde det vel
>også være mulig å subsidiere samvær?
>
>Det er en vedtatt sannhet at dagens rettspraksis i barnefordelingssaker
>diskriminerer menn. Hvis det er tilfelle, må vi gjøre noe med det. Men jeg
>er litt skeptisk til om det faktisk er sånn. En undersøkelse som amanuensis
>Kristin Sandberg ved Universitetet i Oslo har gjennomført viser at på by-
>og herredsrettsnivå går 73 prosent av sakene i mors favør, mens 27 prosent
>av fedrene får medhold. Jeg tror ikke vi skal gå utfra at det må være 50/50
>her, før det ikke er noen diskriminering. På grunn av diverse kulturelle og
>strukturelle forhold vil ofte mødrene være best skikket. Jeg kan være for
>radikal kvotering i mange sammenhenger, men her gjelder det barnets beste.
>
>Hilsen Line Schou
*******************************
>From: "Mette Bloch Hansen" <mette_bloch_hansen@hotmail.com>
>To: britt_kristoffersen@hotmail.com, kvinnenett@lists.fix.no,
> Erasmus@operamail.com
>Subject: Re: [Kvinnenett] Delt samværsrett?
>Date: Mon, 28 Feb 2000 19:48:21 CET
>
>Hei
>
>Det er vigtigt at gøre klart om diskussiionens omdrejningspunkt er a) hvilke
>forskellige løsninger ift børnene der er ideelle og mest ønskelige i en
>skilsmisse-situation eller b)hvilken lovmæssigpraksis der skal være ift
>afgørelser om forældre-rettigheder til børnene.
>
>a)Både indlægget fra Britt og fra John handler, som jeg forstår, om forløb,
>hvor forældrene har været på talefod og enige om løsningen med fælles
>omsorgspligt /delt samvær -enige om at stille barnet til ansvar for
>valget...
>som det fremgår af beskrivelserne er der både fordele og ulemper herved, men
>det centrale er, at det for nogle er den rigtige løsning, og jeg mener, det
>mest ideelle er fælles omsorgspligt - NÅR FORÆLDRENE ER ENIGE HEROM og kan
>talesammen og blive enige om de mange forskellige ting der knytter sig
>hertil... Jeg mener moren og faren principielt har lige pligt til at tage
>ansvar for børnene uanset.
>b)Imidlertid gør det sig jo gældende at præcis det modsatte er tilfældet når
>sagen skal afgøres i retsystemet. Da er situationen den at forældrene IKKE
>er blevet enige om løsning mht børnene/barnet og sandsynligvis ikke er på
>særlig god talefod. I den situation, mener jeg der er mange ting der taler
>for at fælles forældre ret IKKE er den bedste løsning for barnet. (jævnfør
>mit tidligere indlæg på listen) Det kan godt være det er "mest retfærdigt" -
>for forældrene, Men det der bør være udslagsgivende er barnetstarv, hvordan
>skabes mest trygge rammer for opvækst som skilsmisse-barn..
>Jeg mener det i den sammenhæng er underordnet om fædre eller mødre føler sig
>uretfærdigt behandlet, hvis de taber "kampen om barnet". Hvis de er deres
>ansvar og pligt bevidst som forældre bør de kunne se udover kampen med den
>person der har forladt dem elelr de selv har forladt - og istedet tage
>barnets interesser alvorligt.
>Altså er det en forkert beslutning at ville gøre fælles forældreret til et
>retsprincip. Det skal selvfølgelig være en mulighed ved siden af muligheden
>for enten at tildele retten til moren eller faren..
>
>Og til Jon's indlæg - drejer det sig jo ikke om at samtlige mænd er uduelige
>som forældre eller samtlige kvinder er perfekte - men statestikken over
>fædre der har forladt en voldelig eller drikfældig kvinde er alt andet lige
>forsvindene i forholdt til mødre der forlader en voldelig eller alkoholisk
>mand. Man skal ikke straffe samtlige født hankøn herfor, men at lukke øjnene
>for det og blindt gøre det til et princip at tildele fælles forældreret, er
>at ignorere virkeligheden og se helt bort fra børnenes tarv, interesser,
>opvækst vilkår- Det er uaceptabelt og totalt misforstået ligestillings
>ortodoksi.
>
>-og som jeg skrev tidligere øver piger sig fra små i at skulle være mor og
>identificerer sig med denne rolle - mens drengene leger med biler og
>skydevåben... og identificerer sig med helterollen i sørøvereventyrene-
>
>Det burde være sådan at børn bare legede frit og kunne vælge
>indentifikations-model frit på alle hylder eller rettere, at der ikke var
>nogle specifikke hylder og ingen determinerende kønsrollemønstre - Det burde
>være sådan at kvinder og mænd havde samme kapacitet ift alle livet
>mangeartede opgaver modtog lige anderkendelse, lige løn, havde lige adgang
>til at positioner i samfundet (som direktør, som forældre..)
>Men sådan er det desværre ikke endnu, og mens vi kæmper for det, skal vi
>sørge for ikke at ofre børnene på det skrøbelige "ligestillings alter".
>Derfor ser jeg RV Oslo's beslutning som problematisk.
>
>Feministiske hilsener
>
>Mette
**********************************
>From: "Magnhild Folkvord" <mafolkvo@online.no>
>To: "Mette Bloch Hansen" <mette_bloch_hansen@hotmail.com>,
> <britt_kristoffersen@hotmail.com>, <kvinnenett@lists.fix.no>,
> <Erasmus@operamail.com>
>Date: Mon, 28 Feb 2000 21:36:02 +0100
>
>Hei!
>Eg synest det er fint at denne diskusjonen er i gang på kvinnenettet, eg er
>av dei som synest Oslo RV burde brukt litt meir tid til diskusjon før det
>vart gjort vedtak om ei såpass viktig sak. Eg har ein del spørsmål som eg
>er redd for blir borte for dei som fokuserer på ei "rettferdig fordeling"
>mellom foreldra:
> Trass i mange års kvinnekamp er vårt samfunn framleis prega
>kvinneundertrykking på ymse vis, det verkar også inn på forholda i
>familiane, sjølv om det slår ut i ulik grad. Men kan det da bli rett å
>lovfesta løysingar på noko så vanskeleg som fordeling av ungar i ein
>krisesituasjon ut frå ein ide om "total likestilling"?
> Eg er svært einig med dei som har understreka at det er rettferd for
>ungane og ikkje rettferd for foreldra som må stå i fokus. Eg har undra meg
>over ein del av utspela frå dei mest "rettferdsorienterte" mannfolka (ikkje
>her på nettet) og lurt på kva som ligg i den mest ekstreme profileringa av
>"farsretten". Er det mannsrolla som "tippar over" - er det element av
>privat eigedomsrett til ungane?
> Line (kanskje også fleire?) har vore inne på kva dei økonomiske ordningane
>har å seia. Kunne vi løysa noko av det som blir opplevd som urettferdig om
>det let seg gjera å skilja dei økonomiske ordningane meir frå resten?
>Dekning av reiseutgifter er eitt moment, kunne ein også tenkja seg at meir
>av forsørginga av ungane gjekk gjennom barnetrygda og mindre gjennom
>bidrag? (Det skulle ikkje vera nødvendig å auka skatten med så mange
>promille for å kunna få det til.) Dermed kunne vi få avvikla ein del av
>bidragsmartyrane, og dermed trur eg at iallfall ein liten bit av
>diskusjonen kunne bli enklare. Ideen om å redusera bidrag med visse satsar
>for samværsdagar må avviklast før den blir vedteken!
> Eg lurer også på om alle som argumenterer for "delt omsorg" eller "delt
>dagleg bustad" er for den konsekvensen - iallfall slik det er sagt i
>innstillinga om "Barnefordelingsprosessen" - at begge må vera samde om
>flytting for at det skal kunna gjennomførast. Eg meiner det finst ein del
>tilfelle der det kan bli absurde situasjonar dersom den eine skal leggja
>ned veto mot at den andre flytter, eller at valet skal stå mellom ungane
>eller jobb ein annan stad i landet.
> Og til slutt lurer eg også på om obligatorisk delt omsorg kan føra til at
>ein del jenter vil vegra seg for skilsmisse - så lenge dei er gifte er det
>kanskje ingen konkurranse om få ha det faktiske daglege ansvaret, men den
>dagen foreldra skil lag, kan ein risikera at faren med lova i handa krev
>"sin halvpart"??
>Beste helsing
>Magnhild Folkvord
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 15 2000 - 12:52:26 MET