Her glemte jeg selve artikkelen i farta:
Snøen som forsvant
Er de gode skivintre i Marka en saga blott? Dessverre - statistikken taler
sitt triste språk.
KNUT A. NILSEN
Fra midten av 1970-årene er antall dager med gode føreforhold i Nordmarka
godt og vel halvert, skal vi tro forsker Gustav Bjørbæk på Meteorologisk
Institutt.
Og det bør vi ubetinget: Som både fagmann og ivrig Marka-bruker har han ført
nøyaktige oppgaver over snødybden ved målestasjonen på Bjørnholt i en årrekke.
- Hvis vi går ut fra minst 25 cm snø som indikator på gode eller brukbare
føreforhold, finner vi disse tallene:
Vintrene på 1970-tallet hadde gjennomsnittlig 150 dager med skiføre i
sentrale deler av Nordmarka. I 1980-årene var tallet sunket til 110 dager,
og i det neste tiåret var det kun 75 dager med 25 cm snø eller mer på
Bjørnholt, oppsummerer Bjørbæk.
År 2000 har så langt ikke bragt mye trøst: 14-15 brukbare skidager, det er
det hele. Riktignok gjenstår ennå litt av februar, og mars kan jo stadig by
på overraskelser, men dette ser unektelig ikke bra ut, sier han vemodig.
At han antyder fem cm nysnø på torsdag, kan jo være en trøst - samt det
faktum at det allerede med det forrige vesle snøfallet faktisk ble
overraskende bra forhold sentralt og nord i Marka.
Omslaget til sammenhengende snøfattige vintre kom temmelig brått.
- Vinteren 1988-89 hadde 31 skidager, neste vinter hadde 11, mens
1991/92-vinteren fikk fattige åtte.
Noen lyspunkter har det riktignok vært: OL-vinteren 1994 var det kuldegrader
og snø nok til alle, og sist vinter logget Bjørbæk hele 122 dager med mer
enn de "nødvendige" 25 cm på Bjørnholt.
- Vi må vel dessverre konstatere at endringen i vinterens adferd de siste
årene er det vi kaller signifikant, altså at det ikke lenger er snakk om
tilfeldigheter. Det ser ut til at vi har fått et nytt dominerende
værmønster, preget av endrede lavtrykksbaner om vinteren, sier Bjørbæk.
- De snøfattige vintrene vi nå opplever på Østlandet, skyldes i grove trekk
at lavtrykkene fra Atlanterhavet ikke går inn i Skagerrak, slik de "burde"
gjøre, men i stedet velger seg veien om Norskehavet. Dette fører til mye
nedbør nordpå og på Vestlandet, som får mye regn langs kysten og tildels
store snømengder i Langfjella - mens vi her nede på Østlandet blir liggende
i den såkalte nedbørsskyggen.
- At den globale middeltemperaturen har vist en påfallende oppsving på
1990-tallet gjør heller ikke situasjonen bedre, konkluderer Gustav Bjørbæk.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 15 2000 - 12:52:25 MET