Forleden (den 17. januar) fyllte forfatteren Einar Økland 60 år. Et par
dager i forveien (den 15. januar) hadde Trond Andresen et innlegg på
K-forum, kalt "Re: stopp" der han refererte til forfatteren Georg
Johannesens polemiske stil.
Jeg la disse to fenomenene sammen i hodet og tenkte på Georg. Først på
skuespillet Georg; sit du godt? som Økland skrev sammen med Dag Solstad,
og som ble oppført på Det Norske Teatrets legendariske Scene 2 i 1968.
Dessverre husker jeg lite av stykket. Det er mulig jeg var sånn passelig
klubbsjufull da jeg så det, eller at jeg var til sjøs da det ble spilt og
ikke så det i det hele tatt. (Okey, Trond A., nå skrudde jeg på
fylle-admiral-sjarmen et sekund. Jeg skrur den av igjen med det samme.)
Uansett hva jeg så eller ikke så, lever stykket i bevisstheten min som et
typisk sekstiåtte-stykke. Bra tittel.
Dernest tenkte jeg på forfatteren Georg J. , som jeg alltid har tenkt at er
den Georg som får spørsmålet om han sitter godt
Trond A. hyller hans debattstil slik: "En radikal poet og sylskarp
samfunnskritiker som Georg Johannesen f.eks.(som er MER polemisk mot
navngitte personer - også på venstresida - enn Karsten er), ville blitt
refusert av Michelet, eller fått manus i retur med rødblyant: "Dette var et
stygt personangrep, Georg. Du må ta ut dette hvis du vil ha ditt bidrag på
trykk." "
Med enkle streker risser her Trond A. opp bildet av meg som en sensurkåt
faen. Det er ikke første gangen. Men bildet blir ikke noe riktigere fordi
om det blir gjentatt og krydret med en hypotese om hva jeg ville gjort
eller ikke gjort. En tekst av Georg J - som jeg gjerne skulle sett i
Klassekampen - ville blitt behandlet av meg på nøyaktig samme måte som alle
andre tekster. Refusert? Vi refuserer en god del av den tekstmassen som
strømmer inn til avisa. Årsaken er nesten bestandig den samme, enkle:
Teksten holder ikke de kvalitetsmessige målene vi stiller. Her legger vi
naturlig nok lista høyere for etablerte skribenter enn for noviser. tene i avisa da jeg tok over som
Klassekampen-redaktør for mer enn to år siden (jeg er snart halvveis i den
kontraktfestede redaktørperioden på fem år). Så måtte jeg rekruttere mange
unge mennesker til redaksjonen, og av dem lærte jeg noe om hva de forventer
av debattstil i det informasjonssamfunnet som vokser fram og som de er
barn av. De forventer en informativ debattstil der argumentene er det som
teller og der personkarakteristikker blir sett på som gammelmodig slagg og
sleiv. De forlanger et høyt saklighetsnivå.
For oss som henger fast i debattstilen vi brukte på Rød Fronts talerstol da
det kokte som mest i Chateau Neuf eller Samfunnet i Trondheim, er det ikke
så lett å akseptere slike nye krav. Men som Klassekampen-redaktør er det
min fordømte plikt å forsøke. Min oppgave er, med formålsparagrafen som
grunnlag, å prøve å fornye og modernisere avisa. I denne prosessen trodde
jeg at det først var nødvendig å ta redaksjonen med gjennom en
saklighets-sving (som har gjort avisa såkalt "kjedelig") bl.a. for at de
mange unge skulle få lært håndverket fra grunnen av. Det var en korrekt
tro. Men så tenkte jeg at vi etter den svingen skulle komme ut på et rakere
og råere spor der vi kunne fleske til. Nå arbeider jeg ut fra tesen om at
SAKLIGHET ER VEIEN VIDERE. Ved seinere høve (den fortsatte debatten,
KK-konferansen 12. og 13. februar) skal jeg utdype hva som ligger i den
tesen. Jeg skal også forsøke å finne fram til hvilke anti-tetiske brudd det
kan være nødvendig å ta for at sakligheten ikke skal bli kjedsomhet. Teori
om modernitet i tekst forutsetter at det forekommer bruddflater.
Nå til krangelen om Karsten V. Johansen (KVJ) versus Tron Øgrim (TØ),
fordi den er illustrerende for det dinosauriske kontra det dynamiske synet
på debattstil.
Trond A. skriver, med meg som adressat: "Din redaksjonelle linje ser ut til
å være at Øgrim er et ikon som skal beskyttes mot polemiske utfall - hans
rolle i KK blir da å framføres som Guru via sine kommentarer."
Høyst merkelig! Hvis TØ er et ikon og en guru, hvordan kan det da ha seg at
jeg, etter drøfting med ham, fristilte ham (som det så vakkert heter) fra
den permanente kommentatorvirksomheten hans i spalta "Blåmandag" ? Slik
behandler man da ikke ikoner og guruer?
Klassekampen skal ikke holde seg med ikoner og guruer. Det gjorde avisa i
en lang periode i et svunnet århundre. Det er over, nå.
TØs artikler i forbindelse med årtusenskiftet var skrevet etter spesiell
avtale. Slik kommer vi til å arbeide framover. Jeg håper på flere bidrag
fra TØs hånd. Og jeg håper at de skal bli gjenstand for kritisk debatt.
Siden TØ har en form som inviterer til formalkritikk, må jeg ta noen grep
hvis debatten skal ha noen verdi. Jeg ønsker ikke å nekte TØ å anvende sin
særegne skrivemåte (som vi modererer noe før tekster av ham kommer på
trykk,bl.a. ved å luke vekk DE SVÆRE BOKSTAVENE.) Men jeg ønsker at debatt
i kjølvannet av TØ-innlegg skal dreie seg om innholdet og ikke om hans
person eller form. Sånn er det med den saken.
For å statuere et eksempel på arbeidsmåten, var det nødvendig å arrestere
KVJ på de (få) punktene i forum-innlegget hans som burde ha vært strøket
ved hjelp av selvsensuren hans før det ble lagt ut, og som defintivt må
lukes bort før innlegget kan trykkes i avisa.
At det blir trykt? Vi arbeider med saken.
I et innnlegg 14. januar skrev Jon Ivar Skullerud om det som kan stå på
trykk og det som ikke kan: "Så da gjenstår parentesen om Øgrim, som vel
ikke er annet enn en parentes - slikt som redaksjoner ofte kutter uten
engang å spørre forfatteren."
Vi synes det er god folkeskikk å spørre før vi kutter i innlegg av typen
KVJs, som har et litterært tilsnitt.
KVJ skrev i et innlegg den 15. januar en passus om manglende takhøyde i
Klassekampen. Trond A. følger opp den 17. januar med sitt fulle repertoar
av gjengse beskyldninger, fordi vi ønsker å foreta enkelte strykninger:
"Dette er (for KK) skadelig sensur." "Hvis KK skal være venstresidas
dagsavis, MÅ det være takhøyde for polemiske utblåsninger av Karstens type,
så lenge de sier vesentlige ting, så lenge der er godt skrevet." "Din linje
i denne konkrete saka, Jon, er en redaksjonell linje for ei KJEDELIG avis,
og med en TAKHØYDE som er LAVERE enn den du har for kultur- og verdidebatt
i ei rekke av "borgerskapets" aviser." "..redaksjonen(må) tåle at det også
sies ting som uttrykker at venstresida er MANGFOLDIG, og at kjente figurer
kan være OMSTRIDT."
Til slutt fyrer Trond A. av følgende grausame salbe: "Mens jeg sitter og
skriver dette begynner jeg å bli deppa over at det overhodet skal være
nødvendig å FORKLARE sånt for Klassekampens redaktør."
Trond; sit du godt?
Det du benevner takhøyde har etter mitt beste skjønn ingenting med takhøyde
å gjøre. Det du benevner sensur er et enkelt inngrep som er enhver
redaktørs plikt og rett når han vil strukturere et innlegg, en debatt, en
avis. Det virker på meg som om din trang til frispråklighet og frimodighet
av og til gør deg ufri, på den måten et utemmelig barn er ufritt fordi det
ennå ikke har lært seg å sette grenser. Grensesetting gir oss faktisk
frihet.
Det er ikke en "vesentlig ting" at en debattant stempler en annen.
Omstridte figurer bør en debattere med ved å drøfte de standpunktene som
gjør dem omstridte, ikke standpunktenes form eller personens åndelige form
og format.
Jeg tror ikke vi i Klassekampen behøver bli forklart at avisa skal
reflektere venstresidas mangfold. Jeg skulle ønske at dette mangfoldet var
større, at det grodde friskere i venstresidas bed og avis. Den som ønsker
frisk grøde, gjør klokt i å luke vekk litt ugras.
Kan din depresjon skyldes at du, i din belærende iver (som av og til kan
være en påkjenning for en arm redaktør), kanskje sitter med en tanke langt
inni hjernen et sted som hvisker deg at du tar feil og at det du ynder å
framholde som en moderne debattstil og moderne avisdrift i virkeligheten er
gårsdagens debattstil og forrige århundres måte å drive radikal -
revolusjonær, sosialistisk! - dagsavis på?
Trond; sit du godt?
Eller sitter du fast i fortida?
Jon M
This archive was generated by hypermail 2b29 : Wed Mar 15 2000 - 12:52:09 MET