De fleste i KK-forum er vel hel- eller halvhjerta abonnenter på
Papyrus-KK, og har vel av og til lurt på hvorfor ikke opplaget på
PKK øker. Ja, det siste året har det sogar sunket. Hvorfor? I
KK-forum-diskusjonene hittil har flere proklamert sitt ambivalente
forhold til avisa. Geir Sundet hadde til og med slutta å abonnere i en
periode, etter å ha sette seg lei på "antikommunismen" i spaltene.
Hva er PKKs eget svar på problemene.
Etter å ha granska avisa, har jeg merka meg ihvertfall tre konkrete
tiltak myntet på å øke opplaget: 1) Morgenlevering, jeg tror det
var i Bergen, Tromsø og på Hadeland (Hadeland!!?) 2) Samkjør med
Puls, og "gratis" ungdommelig musikkkavis til leserne hver uke. 3)
Verveaksjon med noen merkelige alternative glassnipsdibbeduttsaker som
vervepremier. Samtidig virker det som om man politisk jamt og trutt
vektlegger linja med "hele venstresidas avis" , - mer bredde, med
SV-småkjendisser og andre småkjendisser i spaltene skal gjøre avisa
stuerein i vide kretser. I kampanjen for å verve aksjonærer ble det
lagt stor vekt på dette. Sjøl sitter jeg med en beklemmende følelse
av at alt dette ikke er svaret på PKKs opplagsproblemer....
Morgenlevering er vel og bra, jeg kunne godt tenke meg å få den på
morrakvisten her i Oslo. Men det endrer ikke noe på avisas bilde i
mediverdenen. Den vil likevel ikke kunne konkurrere med verken TV,
radioen eller Aftenposten på nyhetssida. I Oslo vil fortsatt
Aftenposten (eller for noen Arbeiderbladet eller Vårt Land) være
hovedavisa. I Bergen vil fortsatt BT og BA være hovedavisene, og
Tromsø Nordlys. Dersom noen forestiller seg at abonnenter vil velge
PKK ISTEDENFOR Nordlys , - eller PKK ISTEDENFOR BT pga morralevering,
er det illusorisk. Om man prøver å redigere PKK med slike tanker i
bakhjernen, er jeg redd man ender opp med å presentere for mye
halvgamle halvbrukte halvlokale halvtygde saker på områder der
Nordlys eller BA likevel er bedre. Og isteden erfarer at avisen blir
mindre interessant for andre lesere. Samkjøret med Puls er vel og bra,
det er greit nok for meg å få den i postkassa. Men det var ikke
akkurat derfor jeg abonnerte på PKK.
For mitt eget vedkommende har jeg flere ganger vært på nippet til å
kutte hverdagsabonnementet. Ikke fordi jeg blir opprørt over det som
står der. årsaken er rett og slett av den altfor ofte KJEDER meg.
Bortsett fra at lørdagsutgaven av og til glimter til med saftige
saker, syns jeg det er lite å hente på hverdagene. Nyhetene får jeg
raskere og bedre på morrakvisten i TV2, eller i tekst-TV. Kommentarene
fra maktas høyborg får jeg raskere og bedre i Aftenposten og i
Statsrevyen i NRK. Tilbudet av underholdning med A-, B-, C-, D-
osv-kjendisomtale er og blir uslåelig i Dagblad og VG. PKK er ikke
raskere, større, mer omfattende eller på langt nær så effektiv som
disse kanalene. Alså må PKK bringe meg noe ANNET enn disse, om den
skal være interessant for meg. Saker jeg IKKE finner i andre media.
Desto "breiere" avisa blir, desto mer lik andre media oppslagene er,
desto mer avisa prøver å være en hovedavis, - desto mindre behov
har jeg egentlig for den. Jeg er redd flere har det på samme vis. Folk
som tradisjonellt har stått langt fra PKK tegnet seg som aksjonærer,
og avisa leses i vide kretser uten at noen hever øyenbrynene av den
grunn. Men færre og færre glød er for PKK. Nesten ingen syns det er
bryet verdt å selge den på gata. Løssalgskurven er, såvidt jeg
skjønner på PKKs egne oppslag, traurig.
Jeg ønsker meg altså, for eget vedkommende, en avis som er mer
anderledes. Jeg tror også dette er løsningen på PKKs
opplagsproblem. De mindre "riksavisene" som har lykkes, er typiske
nisjeaviser, som Dagens Næringsliv eller Vårt Land. De er ikke
interessante for alle, men de er gode for sitt publikum. Og hva er så
KKs nisje, hvilket publikum kan man nå? Jeg vil lansere to
påstander --- PKKs gamle bolsjevik-publikum eksisterer ikke lenger.
--- PKK sitt publikum må i dag finnes blant de mest engasjerte av Nei
til EUs omlag 140 000 1994-medlemmer.
Tar man utgangspunkt i den første gruppa, de som pr i dag definerer
seg som "sosialister" eller "kommunister' er det verken tallmessig
eller politisk evne til å bære en dagsavis. Ikke engang om man
regner med rubbel og bit; AKP, IS,... (og hvem fler var det egentlig?
SV? AUF?! Blitzere?) blir det nok lesere ut av det. Og politisk vil
det være håpløst å basere avisprosjektet på den "venstresida"
som eksisterer i dag. AKP er jo ikke engang enig med seg sjøl om hva
sosialisme er, eller om man egentlig er for kommunismen. Eller mot.
Eller ikke vet. (Kryss av det som passer). Prosjektet rød dagsavis
er, såvidt jeg kan forstå, nokså dødt. De meste dagens
bolsjevikiske kan kreve, eller håpe, er en dagsavis som er C5PEN.
Men tar man utgangspunkt i de 140 000 som utgjorde NtEU sin grasrot,
bør det representere et stort potensiale for avisa. Politisk
representerte denne del av befokningen hummer og kanari, og
"sosialister/kommmunister" utgjør bare en liten del. Men det som var
typisk for de aller fleste var at de var mot Høyrbeiderpartimonopolet
i norsk politikk, og ønsket et norsk ALTERNATIV til Gros/NHOs
Europaveg-politikk. Som samla lesergrunnlag er denne gruppa
problematisk fordi den er så sprikende. Men denne politiske spriken er
også spennende, nettopp fordi så mange miljøer og meninger brytes.
Skal avisa nå disse gruppene, må den komme dem i møte. Det burde
ikke være umulig. Det finnes sogar detaljert statistikk som viser
hvor de potensielle leserne holder til. De var sjøl ved stemmeurnene
og sa fra. Rett mer oppmerksomhet mot landsbygda. Mot
fiskeribefolkninga. Mot målrørsla. Mot kristenfolket i avkrokene;
kort sagt mot periferien. Mot kvinnfolka. Og mot LO sitt grunnplan. Det
var disse kreftene som h
Om jeg har rett i disse betraktningene, får det betydning for hvordan
man redigerer PKK. Dels bør man drive saker avisa mener er viktige
for alle de ulike "utgruppene" man bygger på, saker som er nødvendig
for å samle. Solheims tjo-ja til et østeuropa-EU er for eksempel noe
avisa bør avdekke og redaksjonelt rette seg mot, fordi det kan bli
avgjørende for hele frontens skjebne, - i Noreg i dag. Mens en rekke
andre saker kan få gå sin gang mens avisa retter søkelys på dem,
uten nødvendigvis å ta REDAKSJONELLE standpunkt. Jeg deler derfor
ikke Geir Sundets bekymringer, når han møter antikommunisme i PKK .
Jeg derimot, er bekymret for at den får stå uimotsagt. At sjøl ikke
PKK representerer et forum der den uunngåelige antikommunismen brytes
med bolsjevik-ideer... Da blir det nemlig ikke bare fordummende, da
blir det i tillegg kjedelig. For å si det litt polemisk: Dukker det
ikke opp noen anti-kommunister fra bedehus-Noreg, får redaksjonen
grave fram noen ! Dukker det ikke opp no
For at dette ikke bare skal bli almenne ideer, skal jeg prøve å
konkretisere litt. C5 lage god journalistikk på alternative temaer er
selvsagt et ressursspørsmål. Men det er ikke ikke bare det. Det er
like mye et spørsmål om innretting. La meg ta utgangspunkt i
årstida: 17. MAI! De fleste er involvert i forberedelser og feiring
på et eller annet vis. Politisk , nasjonalt og sosialt tøtsjer 17.mai
det meste KK bør befatte seg med. I tabloidavisene er det barn,
flagg, is, russefyll, russesex og kongefamilie. Hva er 17. mai i KK?
Hvordan bør KK, P C5 ANNET VIS enn resten av pressa, ta opp 17.mai?
La meg ta en del strøideer: Avisa burde for eksempel fokusere på
grasrotorganiseringa i lokalsamfunn (Det kreves h. mye organisering.
Det vet ihvertfall elev-foreldre!). På nasjonal sjølråderett.
Intervju f.eks. en av de titusener som faktisk seriøst sitter å
grubler og svetter over sin 17.maitale hvert år (På skolen der
dattera mi går var fjorårets tale en hårfin balansegang mellom
Hastig hilsen Hansen.
PS: Takk til PKK-journalist Thomas Vermes som "sto fram" i KK-forum i
dag og er <vermesth@telepost.no> . KK-forums deltakere burde belønne
journalisten med masse ris, ros , ros, ros og hete tips.