Tja, som psykologen ville ha sagt: Hva tror du selv Ove?
Fordi jeg nå snart er den som har skrevet flest innlegg her (uten egentlig
å
ville det), må jeg sette noen betingelser. Først en innrømmelse: Jeg
elsker
ros, og kan ikke fordra kritikk. Jeg deler derfor svaret i flere deler. Del
to kommer bare viss jeg får ros fra mer enn 50% av listedeltakerne for del
1. Dette er også et sikringstiltak så jeg ikke skal bli en listeplager.
Dersom jeg ikke får 50% kan jeg vurdere å sende del to direkte til de
som
skryter, evnt. til geografiske områder hvor jeg får over 50 %, f.eks
Sverige
(heisann Paul) eller til damene viss jeg får over 50% hos dem.
Altså: Minst 50% må skrive til
klassekampen-forum@interlink.no
merke innlegget: "Dette kaderpartiet til Sundet"
og skryte av innlegget mitt. Forskjellig typer skryt godtaes, f.eks "Jeg
elsker kaderpartiet til Sundet uhemma", eller "stykket var OK", og jeg kan
til og med godta "jeg synes innlegget var bra, men jeg forstod ikke helt det
med kaffen/wunderbaumen/eller..."
Saksopplysning: Transittgården på Padborg er trailersjåførenes hjem
på
grensa mellom Danmark og Tyskland...
Altså, værsågod:
"Kaderpartiet til Sundet"
med undertittel
TRE HUNDRELAPPER FOR EN KAFFEKOPP.
Han satt ved et av de små vindusbordene på Transitgården i Padborg,
og det var lenge siden jeg hadde sett ham. Kafeen var nesten tom, og
jeg slo meg ned ved bordet. Den danske ettermiddag var grå med enkelte
regndrypp.
Etter de obligatoriske innledende høflighetsfraser, tjueseks
storpaller,
Borgloon i Belgia, NKL Stavanger, fullt lass Oslo, Hanstholm, Padborg,
Italia i kveld, ferskfisk, flirte han tilbakelent, pekte på
kaffekoppen og sa: -"Viste du at denne her kosta tre hundre kroner, og
likevel tjente jeg
ei krone på å kjøpe den? Sprøtt, hva?" Nå har jeg faktisk hørt
en del sprø historier før over disse respatexbordene, silt gjennom
Prince røyk og osen fra brunsausen på kjøkkenet, så jeg hadde ikke
noe imot å høre ei til. -"Det begynte for en måned siden", sa han.
"Jeg hadde lasta fisk i
Oslo, lossa Fredrikshavn, Hanstholm og to, tre steder her på
Padborg. Da jeg var tom kjørte jeg opp langs vaskerampa hos Peter
Hansen, åpna begge sidedørene og spylte skapene innvendig. Så trakk
jeg ut vannet med gummislikken, spylte på nytt og trakk over golvene
ei gang til. Ferdig med det tok jeg hytta utvendig, fant litt såpevann
og en av de lange kostene, og kosta hele hytta. Til slutt spylte og
kosta jeg bakdørene utvendig. Det blei virkelig bra, og jeg var
ganske stolt over meg sjøl. Så vrengte jeg av meg
fiskekjeledressen og kjørte bort hit til Transitgården for å få
meg en kaffekopp, men fant ut av når bilen var blitt så fin utvendig
kunne jeg jaggu ta den et tak innvendig med det samme. Vaska
vindusrutene med Ajax, og tørka over dashbord og motorkasse med
vinylspray. Til sist gikk jeg av sted og kjøpte to Wunderbaum, hang
opp den ene og sparte den andre. Du veit, fiskelukta på støvlene og
alt det der. All right å sitte her å drikke kaffe og vite at bilen
er rein å fin, hva?" Han tok en sup av kaffen og tente en ny Prince.
-"Jo, det er en god følelse" sa jeg, "vite at man har gjort en ekstra
innsats, men hvor kommer de tre hundre spenna inn"? -"Jeg kommer til
det nå. Du ser, jeg fikk nettopp lønning, og for første gang på
snart ti år hadde lønnskontoret underkjent ei kvittering. De hadde
godkjent alle de andre bilagene mine, veiavgift i østerrike,
overlassgebyr på Brenner, bomring i Oslo, Drammen, Kristiansand,
hansker, lyspærer, sikringer, ferger og refundrert alle utgiftene så
nær som ei, Wunderbaumen. "Vi dekker ikke dette", sto det. Tjueseks
kroner. De har vist starta ei sparekampanje uten å informere noen av
sjåførene, for utgifter til slikt har vært dekka i alle år. Og
så, plutselig, uten noe forvarsel, på etterskudd så og si, "vi
dekker ikke dette". Jeg mener, 26 kroner, et musepiss i havet. Derfor
koster kaffen tre hundre kroner koppen idag". Han nikka mot koppen, og
innhallerte kraftig av røyken.
-"Javel, 300 kroner, men jeg forstår ikke hvordan du tjener på
dette"? -"Jo. Jeg har kjørt samme ruta idag som den jeg nettopp
fortalte om, men idag kjørte jeg rett bort til Transitgården istedet
for å vaske bilen sjøl. Jeg lot dem vaske, det koster 600 kroner
for innvendig og utvendig vask, som firmaet sjølsagt må refundere,
men jeg får to kaffibonger. Altså 300 kroner pr. kopp. Normalt
koster to kopper meg 14 kroner, som jeg altså nå tjener." -"Jeg
synes du sa fra begynnelsen at du bare tjente ei
krone?" -"Jo, det er riktig det. For nå kjøper jeg en Wunderbaum til
13 kroner som firmaet forlanger jeg skal betale sjøl, og da er
regnestykket nokså enkelt. Firmaet sparer 26 kroner og jeg tjener ei
krone. Han henter den andre kaffekoppen firmaet hans har betalt 300
kroner for og spanderer den på meg. Jeg spanderer en røyk på han, vi
skåler
symbolsk med kaffekoppene og blir sittende å se ut av vinduet. Så
bøyer han seg fram mot meg og hvisker gjennom høyre munnvik: -"Hva
synes du om dette kaderpartiet til Sundet"? Jeg ser på ham, kaster et
raskt blikk rundt i lokalet, bøyer meg så langt fram at munnen min
nesten berører øret hans og hvisker tilbake: "Det er jeg som er
Sundet".
Utenfor fortsetter regnet å dryppe...