Jeg har tidligere tipset om web-sidene til det (nesten) nye innsats-
området for Kommunikasjon: Teknologi og Kultur (KTK) ved
Universitetet i Oslo: http://www.hf.uio.no/ktk/
Her ligger bl.a noen aktuelle tekster for IT-debatten, som disse:
<Informasjonssamfunnet møter distriktene> av Per Hetland.
<Informasjonsteknologi og kultur> av Francis Sejersted.
<Om behov og rom for styring av IT> av Pål Sørgaard
<Kommmunikasjonsteknologi: makt og avmakt> av Dag Wiese Schartum.
Det ligger (foreløpig?) ingen tekster om "Jenter og IT" her, men fra et møte-
referat fra KTK 6.11.96 sakser jeg følgende:
"3. Kristin Braa redegjorde for en videreføring av prosjektet "Jenter og
informatikk". Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bevilget
kr 150.000,- til et prosjekt i 1996. Det arbeides nå med en viderefinansiering
av prosjektet for 1997/98 og både Barne- og familiedepartementet og KUF
har stilt seg positive til en videreføring av prosjektet. Styret ser positivt på at
prosjektet blir en del av KTKs aktiviteter.
Under behandling av pkt. 3 kom det fram at det var et stort behov for tverr-
faglige undervisningstilbud/dr.gradskurs.
4 Det arbeides videre med de to seminarideene:
a) Universell design og standardisering: Hva med funksjonshemmede?
(Vinteren -97)
b) "Nye medier og det moderne" ved Bruno Latour (Høsten -97)
I tillegg vil Jon Bing og Dag Wiese Schartum komme tilbake med et forslag
om en rettspolitisk konferanse om nye medier."
Vel, vel. Det er også verdt å ta en titt på sidene til bladet Forskningspolitikk:
http://www.nifu.no/Fpol/Fpol.html
Siste nr. er nettopp lagt ut, og her er det bl.a en fin artikkel om lekmanns-
konferanse, teknologivurdering og om Norge endelig skal få et eget
teknologiråd, som i Danmark, med ansvar for å fremme en bedre og
mer demokratisk teknologiutvikling i/av samfunnet vårt. Viktige ting
som er omtalt her før, og som absolutt bør diskuteres mer! Se:
http://www.nifu.no/Fpol/1-97/art4.html
Et søk på ordet "teknologi" gir ca. 40 treff, bl.a på artikkelen "Teknologi
og samfunnsutvikling" av Håkon With Andersen, professor i teknologi-
historie i Trondheim. Han anmelder her boka: Merritt Roe Smith and Leo
Marx (eds): Does Technology Drive History? The Dilemma of Techno-
logical Determinism. Verdt å lese? Se:
http://www.nifu.no/Fpol/4-95/art11.html
Her ligger også Trond Bulands artikkel om norsk IT-politikk, som har
vært lagt ut og diskutert her på forumet tidligere. Se:
http://www.nifu.no/Fpol/3-96/art7.html
Personlig har jeg stor sans for Svein Sjøberg, prof. i naturfagdidaktikk
ved UiO. I et veldig interessant intervju bladet har med ham, sier han
bl.a at naturfaglig og teknologisk kunnskap er en forutsetning for selve
demokratiet:
"Man kan ikke leve opp til det opplysningsideal som demokratiet baserer
seg på uten at samfunnsmedlemmene har en viss forståelse for naturviten-
skapelige spørsmål - ikke bare det rent innholdsmessige, men også natur-
vitenskapens betydning i det samfunn vi lever i. Befolkningen risikerer å
ikke lenger være i stand til å utføre den demokratisk viktige funksjon av å
være en kritisk aktør i de politiske og sosiale prosesser i samfunnet."
Dette intervjuet ligger på: http://www.nifu.no/Fpol/3-94/dannelse.html
Temaet ble fulgt opp i forrige nr. av bladet, av Egil Kallerud (lurer på om det
ikke var han som uttalte seg om "formidling av vanskelige emner" på det
mye omtalte KK-møtet i Oslo under "kulturdebatten" i høst?). Hans artikkel
"Holdninger til vitenskap og teknologi" innledes slik:
"Det stilles i økende grad spørsmål om samfunnets holdninger til og interesse
for vitenskap og teknologi er i ferd med å endre seg i negativ retning. Svakere
søkning til natur- og teknologifag gir næring til bekymringen. Vi reflekterer over
problemstillingen med utgangspunkt i et par konferanser om "public under-
standing of science and technology" som nylig er avholdt."
Artikkelen ligger på adr. http://www.nifu.no/Fpol/4-96/art3.html
I siste nr av bladet. finner jeg en notis som følger opp:
"Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har oppnemt ei arbeids-
gruppe som skal vurdere tiltak for å styrkje matematikk, naturfag og teknologi i
utdanninga. Bakgrunnen for oppnemninga m.a. at det i dei seinere åra har vore
sviktande rekruttering til naturfaga og teknologiske fag i utdanningssystemet,
noko som m.a. er påvist i Sjøberg-utvalet sine utgreiingar. (...) Den skal gjere
framlegg om tiltak som er retta mot alle delar av utdanningsløpet, og også tiltak
som er retta mot å betre den generelle holdninga til naturvitenskap og teknologi.
Utvalet skal vidare kome med framlegg om tiltak som kan auke interessa for
faga mellom ungdom slik at dette kan påverke yrkesval. Særskilt skal gruppa
vurdera tiltak retta mot jenter, slik at kvinnedelen innan desse fagområda aukar."
Også Apollon - tidsskriftet for forskningsformidling fra Universitetet i Oslo - er
verdt å ta en titt på. Se: http://www.uio.no/www-adm/infoavd/apollon/index.html
Dessverre er siste nr. ennå ikke lagt ut på nettet. Her blir f.eks Humaniora-
dagene" med årets tema - kommunikasjon - omtalt, slik det like selvfølgelig
allerede er omtalt her på forumet (det minner meg forresten på at jeg må takke
Geir Sundet for hyggelig snakk og en fin gratulasjon!). I Apollon fant jeg også et
web-tips som det er verdt å tipse videre om, nemlig det idehistoriske web-
prosjektet Ariadne. Se http://www.hf.uio.no/iks/ariadne/
Her legges det nå ut diverse idehistoriske tekster - og opp til debatt. Søk f,eks
på "marx+teknologi", og se hva dere finner. Det ligger også endel linker til
tekster og verk om ulike epoker og tenkere her. Kanskje er det symptomatisk
at det fins gode linker til f.eks Kierkegaard her, mens det ennå ikke ser ut til å
være en eneste link til Marx. Hva vet jeg. Kanskje det er noen der ute som har
en "favoritt-link" til Marx' samlede eller noe sånt?
Jeg tar for moro skyld et søk (I "AltaVista") på nettopp "Marx' samlede", og hva
finner jeg? Jo, jeg kommer til ... Saltdal videregående skole!
Som presenterer seg slik: "en kombinert skole med almenfaglige og yrkesfag-
lige studieretninger. Skolen ligger i kommunesenteret Rognan i Saltdal
kommune, like nord for polarsirkelen i Nordland fylke. Saltdal videregående
skole fungerer som et lokalt ressurssenter, og har i tillegg internasjonalisering
som et hovedsatsingsområde."
Og, damer og herrer, her snakker vi virkelig også om et web-ressussenter!
Slik presenteres sida for filosofi og idehistorie:
"Politisk idehistorie er et 2-timers studieretningsfag i videregående skole.
Læreplanen spenner over et område som innbefatter alt fra de gamle, greske
filosofene, til moderne politikk og ideene bak den. Denne siden gir deg en
mulighet til å finne orginalkildene (f.eks. Marx samlede verker!) , samt mer lett-
leste og populære framstillinger av filosofer og retninger. Er du elev i videre-
gående skole er denne siden helt nødvendig når du f.eks. skal skrive særopp-
gave. Er du lærer må du stille deg spørsmålet: Hva gjorde jeg før jeg fant dette
stedet ?? Eller - er du bare interessert i politikk og filosofi: DETTE ER STEDET
FOR DEG !!!"
Jeg kan bare si en ting: Støttes! Og selvfølgelig at ressursene er å finne her:
http://www.saltdal.vgs.no/filo.htm
Her er forøvrig også en link til "Venstre-index", en god oversikt over, og med
ressurser fra, venstresida hjemme som ute. Og som selvsagt også må tas
med her. Se http://home.sn.no/~jryste/venstre/index.html
Under aviser og tidsskrifter finner jeg her f.eks "Røde fane" - tidsskrift for marx-
istisk teori og debatt. Og her er mange interessante (linker til) artikler lagt opp.
Bl.a flere om jenter og IT, den røde fanen er mao. også i høyeste grad aktuell!
Se f.eks Pål Steigans artikkel "Kvinnfolk på nettet". Den ligger her:
http://www.cappelen.no/~steigan/artikler/damer.html
Steigan skriver innledningsvis:
"På redaksjonsmøtet i Røde Fane foreslo jeg at vi kunne lage en artikkel om
Kvinner på nettet for å gjøre kvinneaktivister i Norge obs på det internasjonale
nettverket som er i ferd med å bygge seg opp mellom kvinner over store deler
av kloden ved hjelp av internett. Men nettet er tydeligvis ennå en for maskulin sak
til at kvinnene vile ta ansvaret for noe sånt. For å si med Guerilla Girls: "The net is
too pale and too male". Altså endte jeg opp med å måtte ta oppgaven sjøl."
Og det Steigan gjør videre, er å samle og beskrive endel linker til ulike "kvinne-
ressurser" på nettet. Bare pek og klikk, og dere er plutselig en del av Virtual
Sisterhood, et nettverk Steigan skriver om. Ros til ham for godt forsøk på
kvinnelig nettverksbygging!
Leikny Øgrim, som i denne sammenheng kanskje bør presenteres som doktor
i informatikk, holdt sammen med broder Tron innledninger om datarevolusjon-
en" nylig. Hva med jentene? trur jeg Leikny spurte da - jeg veit ikke, for jeg var
ikke der sjøl. Men i Røde Fane nr. 1/96 hadde Leikny og Asta Håland en lengre
artikkel om "Kvinner og teknologi", eller rettere "Feministisk og kvinnelig teknologi-
og teorifiendtlighet". Den ligger på http://home.sol.no/luraas/rf/kv-tekno.htm
Den lengre artikkelen er full av gull. Her et lengre utdrag fra innledningen:
"Ideologien i den moderne kvinnebevegelsen kan best karakteriseres med
Maos tese om å la hundre blomster blomstre og tusen tankeretninger strides.
Innafor feminismen har denne tesen virkelig blitt prøvd ut de siste 20 åra,
om enn kanskje mer med hensyn på blomstring enn på strid.
Biproduktet av mangfoldet er tema for denne artikkelen: I ly av at alt er lov, at
alle tanker er likeverdige, så har det utvikla seg en stor retning innafor kvinne-
bevegelsen som er fiendtlig til både teori og teknologi. Innafor denne retningen
trives overtro, alternativ medisin, dyrking av det etniske og opprinnelige osv. osv.
Teknologi betyr læren om framgangsmåter i håndverk, industri og bruk av viten-
skapelige resultater for å oppnå bestemte mål. Moderne teknologi er altså ikke
bare datamaskiner, det er i tillegg for eksempel telefoner, vaskemaskiner,
kirurgiske laserkniver og ikke minst kunnskapen om hvordan disse tekniske
hjelpemidlene brukes, hvordan de bør brukes, i hvilke sammenhenger de skal
brukes og hvilke konsekvenser bruken av dem har.
Å avskrive teknologi som maskulint og kvinnefiendtlig er feil både ut fra
feminismen og marxismen.
Ut fra feminismen er det feil, fordi vi da overlater teknologien og den teknologiske
utviklinga til menn aleine, og det gjør den ensidig. Det er etter vår mening et knefall
for den samfunnsskapte kvinneligheten: Ved å akseptere ideene om at kvinner
bare er opptatt av de såkalt mjuke verdiene, stiller vi oss sjøl utafor viktige
beslutninger og fratar vårt eget kjønn muligheten til å påvirke samfunnet. Så lenge vi
liker å ha tilgang på varmt vann, strøm, moderne transportmidler og ferdigsydde
klær, kan vi ikke definere moderne teknologi som noe som ikke angår oss. Vi bor
ikke i huler slik som i steinalderen."
Lenger nede skriver jentene:
"Moderne overtro er i stor grad et kvinneproblem. (...) For oss med interesse for
naturvitenskap og teknikk, er det underlig at natur blir assosiert med overtro heller
enn med naturvitenskap!
En av årsakene til dette finner vi i at kvinnebevegelsen ikke har tatt avstand fra
ideene om opprinnelige urkvinnelige egenskaper. Tvert imot, store deler av
kvinnebevegelsen dyrker fordommer om kvinnelige og mannlige egenskaper."
Og under avsnittet "en feministisk forklaring" skriver jentene bl.a:
"Det viktigste bidraget til feminisme, har vi funnet i Simone de Beuvoirs bok "Det
annet kjønn". Hun bruker begrepene transendens og immanens, og vi betrakter
forholdet mellom dem som en dialektisk motsigelse.
Transendens betyr menneskets evne til å handle ut over seg selv. Transendens
defineres som bevissthet, det som skiller oss fra dyra. På latin betyr å transendere
å klatre opp, overskride, gå forbi eller utvide. Å være transendent er å utføre
bevisste eller autonome handlinger. Alle handlinger kan prinsipielt gjøres med
eller uten bevissthet, dvs. autonomt eller ikke autonomt.
Immanens er menneskets evne til å handle i forhold til seg selv og sitt eget. De
Beauvoir definerer det som mangel på transendens, mens vi bruker begrepet som
hvile, refleksjon, opprettholdelse av livet. De Beauvoir har en tendens til å betrakte
immanens som unødvendig og skadelig, mens vi mener det er en nødvendig og
legitim del av mennesket.
Disse begrepene er egnet til å diskutere kvinners forhold til teknologi, som aktivt
handlende, transendente eller som private og innadvendte, immanente mennesker.
(...) For å kjempe mot undertrykking må kvinner gjenerobre sin transendens. Når
kvinnebevegelsen lefler med overtro og annen dyrking av kvinnelig immanens, er
det reaksjonært, og bidrar til å styrke den politiske undertrykkinga av kvinner.
Kvinnebevegelsen må ta alvorlig på kampen for kvinnelig transendens, blant
annet gjennom kamp mot overtro, og for å erobre teknologien."
Denne artikkelen kan nok ha ett og annet å tilføre debatten her på forumet.
Men tilbake til "venstre-index", og herfra videre til "Venstre om", SVs medlemsavis.
Her søker jeg igjen på "Kvinner og teknologi" (tror jeg det var) og finner bl.a. en
artikkel av Ingunn Moser, sosiolog tilknyttet både KTK-programmet (nevnt over) og
Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) ved UiO. Artikkelen "Himmel
og helvete? Kvinners plass i teknologiens framtidsvisjoner" ligger på:
http://193.212.100.38:80/vom95/vom96/vom1296.htm
Igjen et lengre utdrag, her fra Ingunns innledning:
"Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden, heter det, men da har man ikke tatt i
betraktning at i forbindelse med teknologi -- som med politikk -- er det de som
spår som bygger framtiden. Nå er det ikke slik at byggmesterne alltid får det som de
vil, men det å spå om framtiden er en viktig del av mobiliseringen for nye teknolog-
ier, for om vi vil akseptere og integrere nye teknologier i hverdagslivet vårt, i de
sosiale fellesskapene våre og i kulturene vi tilhører. Nye teknologier introduseres
alltid omspunnet av framtidsvisjoner, scenarier som forteller oss hvem de viktige
aktørene er, hvordan roller, funksjoner og oppgaver fordeles, hvordan vi skal
handle i verden og forholde oss til hverandre i framtiden. Skal de nye teknologiene
lykkes i verden, må aktørene innta og spille sine tiltenkte roller i scenariene. Men
alternativet er ikke et enten-eller, enten å avvise teknologien helt, eller lydig å innta
plassene vi blir foreskrevet. Som i politikken, er det deltakelse og forhandlinger som
er det viktige, å være med på å utforme, definere og påvirke scenariene som både
teknologi og samfunn blir bygget over i neste runde. Utvikling av teknologi handler
altså like mye om å utvikle eller bygge samfunn som å utvikle og bygge teknologi.
Teknologi er politikk. Også teknologier formes og forhandles underveis, samtidig
med at man former og forhandler morgendagens samfunn. Derfor er det viktig å
blande seg inn i spådomsvirksomheten -- eller politikken -- omkring nye teknologier.
Dette er et argument for at kvinner må forlate sine passive plasser i teknologiens
framtidsscenarier for å delta i utformingen av så vel scenariene som framtidas
teknologier og samfunn. Kvinner har altfor lenge blitt definert, men har også definert
sin egen femininitet, i motsetning til teknologi. Kvinner er ikke interessert i teknologi,
kvinner er redd teknologi, de er mer opptatt av omsorg, kommunikasjon og alt det
som lever, -- dette er kjente og kjære, effektive og virksomme stereotypier som er
med på å forme både menns og kvinners identiteter. Men samtidig vet vi jo at kvinner
bruker en masse teknologi i hverdagen, i omsorgs- og husarbeid så vel som på
kontoret og i fritida. Hvem er det som bruker mest data i arbeidet sitt i den norske
virkeligheten? Men om kvinner og teknologi ikke er motsetninger med hensyn på
bruken av teknologi, så er kvinner nokså fraværende på utviklingssida. Dette
stemmer i alle fall innenfor de områdene som teller som "mest" teknologiske og
maskuline. dvs. tradisjonelt ingeniørarbeid og informatikk. Slik sett kan vi si at kvinner
står på utsida, at kvinner ikke er med der hvor det skjer -- der hvor både
morgendagens teknologier og samfunn formes og bygges samtidig."
Hun avslutter artikkelen sin slik:
"Jeg har blitt bedt om å skrive om kvinner, teknologi og "konsekvenser og framtid".
Heller enn å utbrodere og kritisere teknologiens konsekvenser for kvinner, har jeg
skrevet om hvordan konsekvenser og framtid skrives inn i nye teknologier, og
argumentert for at kvinner må være med på å tegne de nye scenariene hvor framtida
og konsekvensene forhandles og legges inn i teknologiene. Vi må slutte å forholde
oss passive og godta teknologiene som de serveres oss, som gitt og uimotståelige.
Teknologier lar seg forme."
Kom igjen, jenter: Kampen om framtida handler også om å diskutere på KK-forum,
og ikke minst diskutere radikal IT-politikk!
OG, NÅR VI NÅ ER INNE PÅ ET SPOR MOT FRAMTIDA:
Visste dere at "guru-futuristen" Alvin Toffler kommer til jubileumsarrangementet
som 350 år gamle og krampaktig framtidsorienterte Posten skal ha i neste måned?
Jeg har tenkt å skrive litt mer om dette i et seinere innlegg, men la meg her med det
samme ihvertfall ta med et par web-tips på Toffler også. Et fort søk ga meg ca. 1000
treff på amerikaneren, kjent for ... Vel, se selv. Her er intervjuer med mannen i hhv.
bladet Wired og i New Scientist:
http://www.hyperreal.com/music/dialectrique/docs/toffler.html
http://physserv1.physics.wisc.edu/~shalizi/NewScientistArticles/alvin-toffler/
I kurset A106: Introduction to Computing ved Department of Computer Science,
Indiana University , Bloomington, ser jeg at siste bolk, The Future, innledes slik:
"Three books on present transformations of society and the future by Alvin Toffler:
1.Future Shock (1970) (NB: Se Dag Solstad omtale "Framtidssjokket" i Vinduet 1/73!)
2.The Third Wave (1980)
3.Power Shift (1990)
The popular phrase "future shock" stands for the difficulty that many have with absorbing
the ever increasing rate at which society is changing as a result of new technologies.
(Ingen oppegående mennesker bør lese denne boka, mente Dag Solstad, min anm.)
The "first wave" of technological change was the prehistorical agricultural revolution. It
made land and unskilled labor valuable, created enough leasure time and stability for
civilization to develop, and lead to the birth of nations.
The "second wave" was the industrial revolution of the 19th century. It made power
sources and raw materials valuable, created a large middle class, encouraged the
growth of democracy. It was characterized by "massification": centralization due to
economies of scale.
The "third wave" is the present revolution driven by new technologies: primarily
information (computer) and biological technology. It is characterized by "demass-
ification": decentralization of many elements of business and society based on
decreased economies of scale and reduced barriers of entry.
With each wave of change have come great shifts of power. The first wave
centralized power based on land: the small feudal state.
The second wave further centralized power based on access to power and natural
resources: the large nation-state, colonial empires (now largely defunct), and large
corporations (often multi-national). Organization is hierarchical.
The third wave is characterized by a complex webs of power. This includes a growth in
the power of:
- multi-national organizations, such as the World Bank, United Nations, International
Monetary Fund, International Standards Organization, and multi-national Trade
organizations
- local control in many matters (such as education?) that need to be responsive to
local needs
- organizations and businesses that are small by specialization but geographically
large
- non-hierarchical structures of communication with in organizations of all sizes
Second wave power structures (hierarchical nation-sized governmental and business
organizations) are loosing power."
Mon tro om Toffler fortsatt kan skape bølger - nå i Postens 2. bølges makt-strukturer?
Mon tro om han har med seg sin Heidi, som faktisk har skrevet alle bøkene sammen
med ham. Har noen hørt om Heidi Toffler? Jeg foreslår at Klassekampen ber om
et intervju med _henne_, om hun kommer til Oslo i april...
Mon tro om Alvin og Heidi har lest "Does Technology Drive History? The Dilemma of
"Technological Determinism"?
Mon tro om det er fortidssjokk eller framtidssjokk som i dag er det største problemet
for Dag Solstad og vennene hans?
Mon tro om Toffler & Toffler har hørt om GAFS - den 4. bølge, Trond Andresen?
Takk for oppmerksomheten!
Bjarne Nærum
- som her virkelig har vært ute og surfet, på skikkelige tredje-bølge-bølger!