1. Strenge straffer fører til større risiko. Større risiko fører til høyere
priser. Høyere priser fører til økning i den narkotikarelaterte
vinningskriminaliteten. Med økt vinningskriminalitet følger også økt
voldskriminalitet.
Denne "tankerekken" burde ikke være alt for vanskelig å følge. Takket være
den fanatiske narkotikapolitikken som blir ført i dette landet, er
heroinprisene skyhøye. Prisnivået har riktignok gått drastisk ned de siste
årene, men fortsatt trenger en langtkommen heroinist tusenvis av kroner for
ådekke sitt daglige forbruk. At han/hun ikke akkurat går med avisen forå
skaffe disse pengene, kan vel neppe regnes som noen bombe. I det
vinningskrimminelle miljøet blir folk stadig mere kyniske, ran,
repressalier og overfall blir stadig mere utbredte måter å skaffe penger
på.
2. Strenge straffer fører til stigmatisering og hysteri. Godt hjulpet av
media, har Politiet og andre "ansvarlige myndigheter" skapt et narkohysteri
som mangler sidestykke i vår samtid. Selv de mest uskyldige innvolverte
blir utsatt for en meget lite taktisk klappjakt, der vold, trakasering,
isolasjon og stigmatisering er mer eller mindre bevisste metoder. Norsk
narkotikapolitikk har alltid hatt som mål at det ikke skal være lett å være
narkoman i Norge, da dette skal virke forebyggende. I Nederland, Sveitz og
noen få andre land har man gjort gode erfaringer med stikk motsatt
strategi. Det er nemlig sånn at selv om all rusmissbruk er en uluykke,
varier de sosiale skadevirkningene etter hvilken politikk som føres. I et
samfunn der narkomane ble like ansett og respektert som f.eks diabetikere
blir i Norge, ville det være langt lettere å leve med denne sykdomen. Med
det utgangspunktet samfunnet har i sine relasjoner til misbrukerne idag er
dialog umulig.
Man blir mistenkeliggjort, skandalisert og mister til slutt alle
forbindelser til mennesker og miljøer utenfor "undergrunden". Dette øker
ikke akkurat motivasjonen for å gjøre noe med problemet.
I Sveits har man for noen år tilbake siden igangsatt et prosjekt som går
ut på å gi de tyngste misbrukerne gratis heroin. Resultatene er så gode at
selv politiet setter pris på prosjektet. Den narkotikarelaterte
vinningskriminaliteten har gått drastisk ned, og de fleste
prosjektdeltakerne har brutt sine kontakter med det illegale dopmiljøet.
Alle deltakerne har blitt tilbudt jobb, noe de fleste av har tatt imot. Da
heroinet de får er teknisk rent og dosene alltid like store, har dette ført
til at overdoser nærmest har blitt et fremmedord. På NRKs
dokumentarprogram Brennpunkt fulgte de som hadde fått tilgang til
prosjektet. Han var overlykkelig over å endelig få muligheten til å leve
et anstendig liv.
3. Vår strenge lovgivning har gjort rusfri behandling til eneste
alternativ. Dansk forskning har påvist at rusfri behandling er en av de
viktigste årsakene til overdosedødsfall. Dette høres kanskje litt merkelig
ut, men poenget er at de fleste sprekker etter slik behandling. De kjøper
seg sitt første skudd, kanskje på flere måneder, og dør som følge av at
deres heroin-toleranse har blitt svekket.
4. Vår strenge lovgivning fører til at de narkomane dør som fluer. Da
heroin er så dyrt at de fleste har problemer med å finasiere bruken, er det
mange som drøyer heroinen med farmasøytika som rohypnol ol.
Dette er rett og slett en dødelig blanding, som har kostet en rekke
menneskeliv i Norge. I Oslo alene døde over 100 mennesker av overdose i
1996. Dette plasserer Norge på toppen av europastatistikken. I Nederland,
antagelig et av de landene Paal Hellenes mener har større problemer enn
oss, døde bare 42 mennesker i løpet av 1995. Med tanke på at hele Nederland
her er medregnet, med sine 16 millioner innbyggere. Denne forskjellen er
så stor at det vanlige argumentet om at kritieriene for hva som regnes som
narkodødsfall varierer, uansett ikke kan sies å kompansere for dette.
Anslått andel sprøytenarkomane av den totale befolkning er det samme i
Norge og Nederland, ca. 0.3%. Ungdom i Amsterdam røyker heller ikke mere
Cannabis enn osloungdom, selv om disse stoffene blir solgt lovlig over
disk.
5. Vår strenge lovgivning stimulerer den internasjonale dopmafiaen. Det
kjøpesterke norske markedet vil uansett være attraktivt for internasjonale
forbrytersyndikater. Heroin er det mest inntektsbringende stoffet i Norge,
og ved å ta fra mafiaen deres største og mestkjøpende gruppe, de hardest
belastede misbrukerne, ville man fjerne en viktig del av deres
inntektsgrunnlag.
6. Den norske narkotikapolitikken er utrolig kostbar. Hvis vi hadde brukt
de pengene vi idag bruker på å bekjempe narkotikaen ved makt, hadde vi
frigjort de tilstrekkelige midler til å gi alle heroinister det valget jeg
foreslo i mitt første innlegg, valget mellom rusfri behandling, metadon og
heroin. Dette ville bringe oss langt nærmere "det menneskelige samfunnet",
et samfunnn som gir deg frihet til å prøve, og som hjelper deg hvis du
feiler.
Sivert Follesø, Oslo