"Ord, ord, ord." (Hamlet)
I anledning den tilstundende kvinnedagen har jeg hatt fornøyelsen av å lese
en liten brosjyre av Edward og Eleanor Marx Aveling om kvinnespørsmål ("The
Woman Question") fra 1880-åra. Det er ei utmerka brosjyre, men den har et
pussig trekk: Ekteparet Aveling er fast overbevist om at nå, nå i 1880-åra,
nå er det like før hele kapitalismen går opp i liminga og sosialismen
dundrer inn på arenaen og overtar Verden.
Som vi veit gikk det ikke sånn. Kapitalismens siste dager blei lange, altfor
lange. Og kapitalismen ser riktignok ut til å legge store deler av jorda på
sotteseng, men sjøl funker den så det klirrer i mynter og rasler i sedler -
som før. Jeg ser ikke noen tegn på at den har tenkt å gi opp og visne hen av
seg sjøl. Og hvor er de kreftene som gir håp om en snarlig seierrik
revolusjon i imperialismens hovedland?
Når folk vil kalle våre dagers kapitalisme for "seinkapitalismen", er jeg
redd de er like idealistiske. Og hva i all verden betyr "turbokapitalismen"?
Er det ikke sånn at disse begrepene bare er uttrykk for en svært begrensa og
kanskje naiv forståelse, og tildekker mer enn de forklarer? Kapitalismen har
seiret i verdensmålestokk og fungerer nøyaktig etter de lovmessighetene
marxismen viser. Etter et århundre med sosialdemokratisk styre i flere
vestlige land og etter at revolusjonene i Sovjet og Kina led nederlag, - og
ironisk nok etter at den bresjnevistiske terrorstaten sprakk - er store
deler av arbeiderbevegelsen demobilisert og desorganisert. Vi er altså på
felgen, på et nivå hvor det er om å gjøre å se og klargjøre de grunnleggende
trekka ved kapitalismen/imperialismen, heller enn å erklære at de er "seine"
(hva veit vi egentlig om det?) eller "turbo".
Hva det siste begrepet gjelder, lurer jeg på hva vi skal kalle kapitalismen
når den går enda fortere om ti år? Når IT-teknologien er enda mere utbygd og
ting virkelig er kjappe? Skal vi gjøre som paleontologene? De kaller
dinosaurene bronto-, ginganto-, seismo-, ultra-, super- osv.-saurus ettersom
de finner stadig større knokler, og har snart brukt opp alle orda. Orda
mister sin betydning og ingen veit lenger hva som er stort og hva som er
enda større. Hva skal de gjøre da?
Det vi egentlig beskriver er en kapitalisme som følger de grunnleggende
bevegelseslovene sine, og det viktige er å få folk til å skjønne de
grunnleggende lovmessighetene. Derfor er jeg helt enig med Erik Ness: Kutt
ut begrepet "turbokapitalisme". Jeg vil ikke engang bruke det i dagligtalen
kolleger imellom over en kaffekopp. For jeg tror ikke det sier noe viktig.
Kapitalismen går ikke spesielt fort rundt. Det viktige er å forklare at alle
jævlighetene som vi kanskje tilskriver "turbo" skyldes kapitalismen. Det er
det det er viktig å få folk til å forstå. Jeg er ikke engang sikker på at
begrepet har noe reelt innhold - kanskje er det rein ideologi? Kanskje får
det folk til å tro at hvis vi demper farten på kapitalismen, så blir den til
å leve med, som i "de gode, gamle dager"?
Det er å kaste skarpere ting enn blår i øya på folk. Og det er jo ikke det
vi vil - ikke engang i uformell pauseprat.
Morten Falck