Mitt poeng var - og er - "at det tilslorer klassesporsmalet - og
kapitalismekritikken - nar man bruker begrepet 2/3-samfunnet."
Tor Otto skriver: "Det ma vaere mulig a gjore forskjell pa dagligtale og
vitenskapelig analyse." Videre: "For den elementaere kommunikasjonens skyld
er vi nodt til a operere med forskjellig begrepsapparat pa ulike niva.
"Turbo-kapitalisme" er utmerka som et populaert utrykk.
Nar vi diskuterer dette, snakker vi ikke om dagligdags niva , dvs samtale
mann og kvinne imellom. Jeg tok opp handsken fra Ronny etter a ha vaert pa
RVs landsmote der dette begrepet ble brukt i vedtaka fra landsmotet. (Dog
uten uten noen - ikke jeg heller - reiste noen diskusjon om det.)
Sa det vi na snakker om er bruk av ordet i politiske dokumenter og jeg vil
heller ikke bruke ordet i valgdebatter til hosten.
Jeg vil heller bruke ord som:
-imperialisme
-rasering av velferdsgoder
-rasisme
-kamp mot arbeidsloshet
-dobbelt undertrykking av kvinner
Alt for a forklare at kapitalismen har utviklet seg til et modent -
overmodent - niva, blitt verdensomspennende osv. osv.
Det betyr ikke at ord som turbokapitalisme ikke har et snev av sannhet -
vitenskap - i seg. Kapitalismen har et veldig hoyt niva
- i a dekke de hjornene av verden som ikke er under kapitalismens kontroll
- pa a sende folk ut i arbeidsloshet
- ta fra folk goder
- gjore verden verre a bo i for de fleste i verden.
Hvis man skal bruke dette ordet, er det jo ogsa et sporsmal om i hvilken
sammenheng. Det er forskjell pa a bruke det for a vektelgge "turbo" for a
forklare tempoet/hoy akselerering i en sammenheng der kapitalismen blir
forklart, og pa a bruke ordet nar det blir oppfattet som en periode/mer
omfattende system.
Men som sagt. Jeg synes det ma sa mye "om og men" med ved bruk av ordet
turbokapitalisme, at det som kunne vinnes i agitasjon mistes med forbeholda.
Synes ordet 2/3-samfunn er enda klarere - dvs. tilsorende.
erik
Klarhet, klarhet og atter klarhet, som kamerat Iljitsj sa, er godt og riktig a
strebe etter. Jeg ekan kanskje vaere enig i at turbokapitalisme ikke er egna
som et programmatisk begrep. Men jeg mener at marxistisk terminologi uansett
er problematisk a bruke i agitatorisk sammenheng.Jeg tror ikke at folk blir sa
mye klokere - forstar ting bedre - om vi kaller det imperialisme eller
seinkapitalisme. Problemet er at disse begrepene ogsa trenger ei forklaring -
ma vise til konkrete forhold - vesen og framtredelse - i enhver meningsfull
utveksling mellom mennesker. I en sann sammenheng er begrepet 2/3-samfunnet
like presist - eller upresist - som kinesernes 30/70-begrep (som bare viser
til at ei sak har to sider, og antyder at den ene sida star sterkere enn den
andre). Marxister har et formidlingsproblem. Ma det vaere sann?
TOT