Radikal IT-politikk er demokratisk

bjarne.narum@oslo.telemuseum.telenor.no
22 Feb 1997 13:38:27 Z

Radikal IT-politikk er demokratisk

Nok et lengre innlegg om radikal IT-politikk, men først en kort parantes:
Jeg ser at Majordomo fortsetter sitt noe utsvevende liv i helgene. Denne
gangen har Karsten V. Johansens innlegg om KKs Kina-dekning fått feil
tittel i web-versjonen, og to nye innlegg av Truls Lie er ikke blitt
lagt ut på web - det siste av dem, om "Morgenbladets forum og KK-f" kan
imidlertid hentes fram via en link i mitt siste innlegg "Danser med
teknologier".

Så til saken.

Trond Buland skriver:

>Bjarne Nærum sa:

>>Dette med teknologivurdering, og det på så demokratiske måter som mulig,
>>f.eks ved såkalte "lekmanns- eller konsensuskonferanser" som holdes i
>>Danmark og som første gang ble holdt i Norge i høst, er noe jeg selv er
>>veldig opptatt av.

>Dette er viktig! Faktisk tror jeg at det å få et fungerende, uavhengig
>system for teknologivurderinger på kort sikt er ett av de viktigste
>elementene i å etablere en radikal teknologi-politikk.

Helt enig! Det er også derfor jeg mener det er viktig å f.eks begynne å
presse Rugaas på dette så fort som mulig, og altså gjerne av Tom Egil
Hverven i NRK (dette forumets mektigste mann?) i hans TV-intervju med
Rugaas i mars. IT-redegjørelsen til Rugaas kan forøvrig leses på web:
http://odin.dep.no/psd/taler/97/970128.html -Og med nyere innlegg på:
http://odin.dep.no/psd/taler/97/970204.html

Her et kort sitat fra avslutningen av IT-redegjørelsen til Rugaas:
"Det etablerte samarbeidet vi har mellom partene i arbeidslivet; den
skandinaviske modellen for systemutvikling som vektlegger brukermed-
virkning; evnen til å møte brukerbehovene med teknisk gode, avanserte
løsninger; systematisk utnyttelse av design og tunge IT-faglige miljøer
gir oss et godt utgangspunkt."

Jeg har tidligere vært inne på dette med "brukermedvirkning" og demokratisk
teknologiutvikling, og at "hverdagsbrukerne" av f.eks Posten eller Internett
overhodet ikke har samme reelle rettigheter på dette området, som arbeidere
med rettigheter nedfelt i hovedavtalen mellom LO og NAF og i Arbeidsmiljø-
vernloven mm. (Selv om også disse rettighetene i stor grad er på papiret.)

I dag er mange folk totalt avmektige i forhold til teknologiutviklingen, og
dette er kanskje en av de største utfordringene for demokratiet framover.
Og følgelig et sentralt element i en radikal IT-politikk.

>Kan ikke du som åpenbart har litt greie på det systemet danskene har prøvd ut
>beskrive det kort, og kanskje si noe om hvordan dette eventuelt bli/kan bli
>tilpasset norske forhold?

Jeg vil komme nærmere tilbake til dette, men heller her referere til en fin
kronikk i Dagbladet der Jon Fiødal, stipendiat ved Senter for teknologi og
menneskelige verdier (TMV) i Oslo, både beskriver utenlandske modeller og
erfaringer samt den norske lekkonferansen i høst - om genmodifisert mat.

Se web: http://www.dagbladet.no/kronikker/961019-kro-1.html

Fiødal beskrev forøvrig dette emnet allerede i bladet "Forskning" 7/95, i
artikkelen "Kan vi stole på ekspertene?" Av naturlige grunner (emnet er jo så
viktig, interessant - og for noen kontroversielt!) tok det samme bladet dette
opp som eget tema i nr. 8/95, og da også med et voldsomt forsvar av
ekspertene ("Ekspertene - det beste vi har!") av Wibecke Brun ved psykologisk
inst, univ. i Bergen.

Fiødal har forøvrig en mer teoretisk tilnærming til samme tema i artikkelen
"Teknologipolitikkens legitimitet" fra boka "I teknologiens tegn" med ulike
bidrag fra TMV-forskere (anbefales!) og som kom ut (på Universitetsfor-
laget 1996) i anledning TMV-leder Francis Sejersteds 60-årsdag.

"Hvem fatter beslutningene som avgjør folks hverdagsliv?"
---------------------------------------------------------
Det er det dette handler om. Spørsmålet ble forøvrig stilt av Anne Enger
Lahnstein i artikkelen "Den rå turbokapitalismen" i Arbeiderbladet 25.1.
Det samme spørsmålet er ofte stilt av den radikale arkitekten Jan Carlsen,
som i boka "Regnbuebyen - tekster om arkitektur og samfunn" (Paø 1993, an-
befales veldig, også intervjuet med ham i KK av Fjermeros 19.11.1993!) -
foreslår en ny maktutredning her i landet: "Hvem bygger Norge?" Støttes!

I en lengre artikkel i Aftenposten aften 27.1 "Trenger vi et byplan-ombud?"
kritiserer han (som vanlig) sitt eget laug for å bygge landet på udemokrat-
iske måter. Han hevder at:
1) Opplysningsvirksomheten forsømmes,
2) brukermedvirkningen ignoreres og
3) kravet om alternative planer, slik at de folkevalgte såvel som alle med-
borgere kan ta stilling til ulike løsnnger som lar seg presentere,
ikke etterfølges.

Konklusjonen må kanskje bli at vi nå krever et eget byplanombud, spør han,
som overvåker reguleringen i våre byer og tettsteder? Mange har faktisk
hyllet forslaget i seinere innlegg til avisa.

Det er ikke vanskelig å overføre Carlsens kritikk til andre områder av
dagens samfunn, ikke minst der hvor IT-utviklingen raser fortest. Byplan-
legging og arkitektur er da også etter min mening fagområder som IT-fagene
har veldig mye (og en lang historie) å lære av. På godt og vondt.

IT-utviklingen er også noe av bakgrunnen for at Jorunn Hageler i SV nylig
(15.1) la fram et forslag i Stortinget om å be regjeringa legge fram en ny
melding om prinsipper og mål for en ny, helhetlig forbrukerpolitikk med ut-
gangspunkt i nye forbrukerpolitiske utfordringer.

(For)brukernes interesser, rettigheter og vern må styrkes, mener Hageler:
"Stadig høyere gebyrer på viktige tjenester, økte kommunale egenandeler for
nødvendige velferdsgoder, nedleggelser av postkontor, hardere konkurranse
på teletjenester og transportmarkedet, mer intens og aggressiv markeds-
føring og økt privatisering, er noen trekk som i sum krever en ny og samlet
gjennomgang av forbrukerpolitikken."

Javisst!

Dette er også elementer som bør tas med i en radikal IT-politikk der
reell brukermedvirkning og demokrati står helt senralt. Jeg har her pekt
på komplekse utfordringer og noen forslag til forbedringer innen det som
særlig kan kalles hverdagslivssfæren.

Et "IT-politisk manifest for hverdagslivet" vil jeg likevel ikke kalle det,
selv om noen kanskje bør utforme et slikt også (noe som selvsagt ikke kan
gjøres uten meddeltakelse av kvinner). For i Klassekampen 10. og 11.2
handler dobbeltkronikken om IT i arbeidslivet, om utfordringer for fag-
bevegelsen og munner ut i et "faglig-politisk manifest". Her pekes det
bl.a på at fagbevegelsens slagkraft (i vår globale-turbokapitalistiske tid)
må styrkes ved å bruke IT/Internett til å etablere "virtuelle arbeider-
kollektiv" i forlengelsen av de mer tradisjonelle og lokale på den enkelte
arbeidsplass. Les ev. kronikkene på web:
http://194.52.240.222/kronikk/feb/10_02_97.html og
http://194.52.240.222/kronikk/feb/11_02_97.html

En radikal IT-politikk må selvsagt bygge på begge disse tilnærmingene og
også dekke andre sfærer i samfunnet. En grunn til at jeg her særlig har
inntatt et hverdagslivsperspektiv, er bl.a at det i KK og andre venstre-
radikale miljøer oftest er faglig-politiske perspektiver som inntas.

En radikal IT-politikk må overskride dette perspektivgapet.

Med vennlig hilsen
Bjarne Nærum

- Norge er delt av en avgrunn mellom samhold og marked. Fokus på
høyre, venstre og sentrum er blitt feil nå. ... Det må gjøres
noe kraftig for samholds-Norge! (Kristen Nygaard i KK 30.11.96)