1. Ting som kun finnes elektronisk.
2. Kilder som tidligere er utgitt på papir, men som nå finnes i
i offentlig tilgjengelige elektroniske versjoner som gjør kildene
langt mer effektive å bruke, f.eks. folketellinger.
Det betyr at flertallet av norske folkebibliotek ikke fyller sine
oppgaver. Dette skyldes ikke gammeldage bibliotekarer, kanskje
skyldes det heller ikke at regjeringen i og for seg er mot. Men
det har sammenheng med et system der det kommunale selvstyre er
delvis ødelagt av økonomisk press.
Den "økonomiske suksess" Norge ligger håpløst etter kriselandet
Finland når det gjelder WWW-tilgang i folkebibliotek.
Selvsagt kan dette privatiseres, selvsagt kan en del av
befolkningen skaffe seg private biblioteket hjemme. Men det
gjelder ikke alle. Og det er ikke alle som har tid til å lære
hvordan man skaffer seg den informasjon man trenger for å få ny
kunnskap.
Det er faktisk ikke særlig dyrt, hvis man bygger det opp som
kolletive løsninger. Kanskje er billige EDB-løsninger eneste
mulighet manga afrikanske land har til å skaffe seg et slags
folkebiblioteksvesen. Bøker er uansett for dyre under
monopolliberalismen.
Staten bruker i dag flere titalls millioner på å skaffe
folkebibliotekene ny norsk skjønnlitteratur gjennom
innkjøpsordningen. Kunne man ikke lage en "innkjøpsordning" for
WWW-tilknytning? Eller skal internetkafeer til tredve kroner
halvtimen være tilbudet til fattige i Norge, slik fattige andre
steder uten innlagt vann må kjøpe drikkevann på gata til en langt
høyere literpris?
Eller er man fortsatt redd alt det ekle ute på nettet? Når staten
samtidig er eiere av pornokjeden Statoil og ser på voldsorgiene
i NRK Dagsrevyen som folkeopplysning?
Jeg får ikke helt taket på GAFS og slikt. For meg er science
fiction litteratur, drømmer og angst. Men demokratisering av
informasjon, og å legge forholdene til rette slik at folk sjøl
kan lage seg kunnskap, tror jeg vi trenger. Og jeg tror så mange
kommunister, kapitalister og borgeligliberalister egentlig er
enige i dette at noe kan gjøres.
Bortsett fra at det ville bryte mot det kommunale sjølstyret.
To stemmer utenfra:
1. Forlagsmannen fra Estland som utgir litteratur som var forbudt
under sovjettiden: "Vi må holde så høye priser at det er umulig
for vanlige folk å kjøpe bøkene, slik den økonomiske situasjonen
nå er. Vi satser derfor hardt på markedsføring ovenfor bibliotek
og skoler. Vi legger også bøkene ut på internet i fulltekst.
Grunninvesteringene var høye, men deretter er det svært billig
å legge ut nye bøker."
2. Bibliotekaren fra Polen: "Det er i dag umulig for flertallet
av befolkningen å skaffe seg tilgang til internet hjemmefra.
Derfor er folkebibliotekene en nøkkel til formidling av den
kunnskapen som ligger på nettet."
Jeg beklager mangelen på kilder; alt er sitert etter hukommelsen :-(
Øyvind Eide