Jeg synes det kommer lite kritisk stoff om Arafat i venstresidens dekning
av Midt-Østen. Her er noe for å rette på dette:
Nedenfor følger en oversettelse fra engelsk av to artikler jeg nettopp (21.
januar) har funnet på internett Æhttp://www.MiddleEast.Org (Mid-East
Realities)Å. Den ene er av professor Edward Said og ble publisert i New
York Times 21. januar 1997. Den andre er en oversettelse av en
avisartikkel skrevet av Mira Avrekh og publisert i den hebraiske avisen
Yediot Ahronot den 21. november 1996. Introduksjonen til denne siste og
oversettelsen til engelsk fra hebraisk er ved den israelske professor
Israel Shahak. Oversettelsene til norsk er mine.
Jeg har henvendt meg til Mark Bruzonsky (MAB@MiddleEast.Org), som er
nettansvarlig for htttp://www.middleeast.org, og spurt om tillatelse til å
oversette begge artiklene for å publisree dem i Klassekampen. Han skrev
tilbake:
"Thank you for your message.
"The Said letter was published in the NEW YORK TIMES on 21 Jan; and
"the Shahak article is a translation from the Hebrew press.
"I think you can go right ahead with these two limited items and
"translate them for publication there.
Hvilket jeg da gjør.
Begge er altså tatt fra http://www.MiddleEast.Org (Mid-East Realities), en
web-side organisert av COME, The Committee on the Middle-East.
**************************
1.
ARAFATS TYRANNISKE REGIME OG ISRAELS INDIREKTE OKKUPASJON
Til Redaktøren Æav New York TimesÅ:
Angående Deres hovedoppslag den 17 januar om inngåelsen av
Hebron-avtalen: Siden Oslo-avtalen ble undertegnet i 1993 har palestinerne
mistet ytterligere land ved israelsk ekspropriasjon og blitt enormt mye
fattigere enn før. De kan ikke reise fritt omkring, og på grunn av Yasir
Arafats tyranniske regime lever de helt uten demokratiske rettigheter. I
tillegg er det ingenting i "fredsprosessen" som tar sikte på palestinsk
suverenitet eller repatriering av de 55 prosent av befolkningen som lever
som flyktninger.
Den "autonomi" som Israel har bevilget innbyggerne på Vestbredden
og i Gaza gjør at Israel fritar seg selv for ansvaret for indre kommunale
forhold. Den israelske hæren har full kontroll, bosettingene og væpnete
settlere øker i antall, den annekterte by Jerusalem utgjør 25 prosent av
Vestbreddens areal, slik at palestinsk selvstyre -- begrenset til
bantustan-liknende områder bestående av de syv største byene, der Israel
kontrollerer inn- og utreiseposter, og som totalt utgjør 4 prosent av
Vestbredden -- er en indirekte måte å fortsette okkupasjonen på.
Slik fakta kommer normalt ikke fram i amerikanske nyhetsmedier, som
snarere har bestemt seg for å feire "fred" uten hensyn til de virkelige
forhold og for å utelukke annerledestenkende som tror på en virkelig fred
mellom to likeverdige folk.
Edward W. Said, New York, Jan. 17, 1997
2.
ARAFATS STORMANSSGALSKAP
ÆForord og oversettelse fra hebraisk ved professor Israel Shahak, Hebrew
UniversityÅ:
Arafats regime blir verre og verre, både når det gjelder brudd på
menneskerettighetene og Arafats stormannsgalskap. Samtidig prøver Netanyahu
å ydmyke Arafat på alle mulige måter og Clinton bryr seg ikke med (eller
har ikke tid til) å gripe inn. Det dreier seg om forhold som er mye
viktigere for Arafat enn f.eks. den økende fattigdommen blant palestinerne.
Kombinasjonen av Arafats økende undertrykkelse av palestinerne i tett
forståelse med Israel, og den daglige ydmykelse av Arafat (som etter min
mening fortjener all den bank han får) er politisk sett eksplosiv.
Arafats luksusbunker
av
Mira Avrekh
De israelske soldatene som bemannet en av kontrollpostene til
Gazastripen, ble nylig overrasket over de svære mengdene med sement som ble
brakt gjennom kontrollposten fra Israel. Til slutt lekket nyheten ut.
Sementen er beregnet på Arafats bunker. Den skal bygges etter modell av
Saddam Husseins bunker, og som den irakiske skal den strekke seg nedover
fire etasjer under bakkenivå. Bunkeren er forsynt med ventilasjonsanlegg
som etter planen skal hindre giftgass i å trenge inn, og den har sin egen
elektrisitetsforsyning.
En annen eiendel som Arafat nylig mottok kostet ham ikke en øre.
Skolebarn i Gaza skal reise for å beskue - på avstand - to helikoptere som
president Mubarak ga Arafat for et par uker siden. De skal erstatte to
eldre helikoptre, gitt av Saddam Hussein, som måtte kasseres fordi de flere
ganger var blitt kjørt på bilbensin istedenfor flybensin. Arafats
æresgjester, særlig klanoverhoder fra fattige palestinske landsbyer, får
komme og beskue deres indre, og de kommer ut igjen tydelig imponert.
Luksusen i bunkeren står ikke tilbake for noe fem-stjerners hotell
i Kairo, som de saudi-arabiske prinsesser setter slik pris på. Veggene har
mahognipanel med gullornamenter. Gulvet er dekket med dyrebare tepper, et
forgylt tebord kan trilles fram til hver sitteplass, og stolene er pompøst
dekorert. Bare gjester fra Vesten får del i en hemmelig spesialitet: bak et
panel finnes en bar full av utvalgte drikkevarer.
En kan spørre seg om de britiske, franske og andre europeiske
Israel-ambassadørene ble vist de nye helikopterne og bunkeren da de nylig
besøkte Arafat i Gaza for å meddele ham det europeiske vedtaket om å
bevilge mer penger til de palestinske selvstyremyndighetene.
Yediot Ahronot, 11/21/1996.
***************************
PS. Men en kan jo spørre, har Terje Rød-Larsen sett den?
Alt dette ble sendt Paul Bjerke med ønske om trykking i Klassekampen.
Vennlig hilsen
Knut Rognes