DE NYE BROILERNE?
Høsten 1996 var kravet 67.6 artiumspoeng for å komme inn på
Journalistutdanninga i Oslo, 0.4 poeng opp fra året før. Dette studiet er i
dag i ferd med å få en status som kan sammenlignes med medisin en generasjon
tilbake. Fagbladet JOURNALISTEN har den 10. januar en interessant reportasje
hvor det blant annet framgår at flere av skolens lærere nå, i stedet for
artiumskarakterer, ønsker å innføre opptaksprøver for å velge blant søkerne,
slik at det ikke bare blir pugging og skoleflinkhet som skal bestemme hvem
som blir journalister i framtida.
Hva er motivene til den nye generasjonen av de skoleflinkeste? Her skal man
være forsiktig med å skjære alle over en kam, men det kan likevel være på
sin plass å minne om slike som ble lege, ikke fordi de var spesielt
interesserte i mennesker og deres helse, men fordi det ga status og høy
inntekt. Å være journalist gir i dag høy inntekt (300.000 til 400.000 i de
store mediene), og det gir status. Mange kommende journalister er i dag ikke
primært interesserte i faget journalistikk, de er interesserte i å stå på
scenen og utøve ROLLEN journalist. Og hva betyr så det?
- Det betyr å være "der det skjer", få adgang til folk i maktposisjoner, få
trynet sitt på skjermen - gjerne gående sammen med Jens Stoltenberg i munter
passiar, eller i kledelig drakt eller dress som "ankermann" i nyhetene (et
bi-poeng her: Hvorfor ser alle som leser nyheter i TV ut som de jobber på
børsen eller i et rederi? Drakt eller dress gir troverdighet, har jeg hørt.
Men herregud - dette er jo arbeidsantrekket til alle drittsekkene og
svindlerne på samfunnstoppen - så drakt & dress er det siste man skulle ha
på seg for troverdighetens skyld. Prøv heller med T-skjorte og ring i
nesa!), få stemmen på radio, eller bilde-"byline" i tilnytning til
avisartikkelen, få navnet sitt stavet slik - Trond @ndresen, menge seg med
kjendisene på Tostrup-kjelleren, slippe gjennom politisperringa, vifte med
pressekort, avansert opptaks- og radioutstyr, bærbar PC - kort sagt framstå
som moderne, betydningsfull og "profesjonell".
Mer og mer form, og dessverre - tilsvarende mindre innhold. Fra bekjente med
en del fartstid i media hører jeg at erfaringene med noen av de nyutdannede
skoleflinke er at de er uengasjerte i samfunnet, usjølstendige, idefattige,
og - merkelig nok, all pugginga på videregående tatt i betraktning - de veit
lite om samfunn og politikk. Jeg er klar over at jeg generaliserer, men jeg
holder fast ved at tendensen er der sjøl om den ikke gjelder for alle.
Tendensen er også internasjonal. Tidligere TV-reporterYoshi Okuda,
fagforeningsleder i NHK - den japanske statskringkastinga, sier i
JOURNALISTEN 24/5 1996: "Ungdom i dagens Japan har det altfor bra. De blir
derfor dårlige journalister uten kritisk sans....journalistene 30 år tilbake
var langt flinkere til å sette spørsmålstegn ved politiske beslutninger og
dermed avdekke kritikkverdige forhold... i dag har de unge alt de
trenger...de kan reise til utlandet og lønningene er gode...målet for mange
er at de skal ta seg godt ut og være sjarmerende på skjermen, og du kan
tenke deg hvordan det går med den seriøse journalistikken da!"
En radio-bekjent sier det slik om tilstanden i en ny framgangsrik
radioredaksjon her på berget (hvor han sjøl jobber): "De er aldri forbanna
over noe som helst!" Redaksjonen er ung og pulserende som det heter på
reklamespråket, og intelligensen er det heller ikke noe i veien med. Men
ENGASJEMENTET i samfunnet mangler, det går på form og festlige påfunn.
Høgskolelektor Turid Øvrebø ved Journalistutdanninga i Oslo sier:"Gode
artiumskarakterer er selvsagt ikke til hinder for at folk skal bli gode
journalister, men de er heller ingen garanti for det motsatte. Å pugge til
en teoretisk eksamen er en ensidig form for stimulans. Den gjør lite for deg
når det gjelder bredspektret nysgjerrighet og kreativitet, for ikke å snakke
om menneskekunnskap og sosial erfaring. Jeg synes å merke at stadig flere av
studentene opplever det første halvåret på skolen her som uhyre vanskelig.
Hvor står det i boka, lærer, er et spørsmål som jeg stadig hører. Men her er
ponget at det ikke nødvendigvis står noe sted. Alt kan ikke være oppskrifter
som skal pugges."
Nå er dette kanskje bare moralisme mot neste generasjon? Vår japanske kilde
høres unektelig noe gammelmanns-moralistisk ut? For min egen del er jeg ikke
det minste i tvil om at en yrkesgruppe som tjener så bra, i så ung alder
(hvem andre tjener 220 - 300.000 etter to års høyskoleutdanning), og med så
gode muligheter til å medie-eksponere seg i et samfunn hvor mer og mer
dreier seg om media, MÅ være utsatt for et stort korrumperings-press. Og
dette blir desto mer alvorlig siden det er så mange strebere som velger studiet.
Hvorfor angår rekrutteringa og lønnsvilkåra til journalist-yrket deg som
leser dette?
- Media er det moderne samfunns nervesystem og hjerne. Det er der viktig
informasjon innhentes, bearbeides og presenteres for opinionen, og hvor
annen --kanskje viktigere-- informasjon velges bort slik at folk ikke får
vite om den. Hvis media blir overbefolket av sjølgode ego-trippere i de øvre
lønnstrinn, så vil vi ende opp i samme situasjon som har rådd i
Storbritannia de siste 15 - 20 år: Sosialismen, venstresida og fagbevegelsen
har ikke lenger noen talerør av betydning. Journalistene kan være opptatt av
menneskerettigheter og overgrep rundt om i verden, javel. Men i økonomisk
politikk er de markedsliberalister nesten hele hurven. Ikke rart, når de
sjøl tilhører lønnseliten i det landet. Ønsker vi det sånn i Norge?