Lundkommisjonen og politiske oppsigelser

Geir Sundet (geirs1@sn.no)
Thu, 16 Jan 1997 02:23:14 +0100

Klarer dere et laaangt innlegg?

Når dere ser på TV om Lundkommisjonen skal dere vite:

I 1976 mista ca 180 mennesker i Norge jobben av politiske årsaker. De fikk
sparken, blei politisk oppsagt. Kamp mot politiske oppsigelser var ei viktig
parole i siste halvdel av søttiåra, og metoden med å ta jobben fra folk var
en viktig del av borgerskapets innsats for å kriminalisere og knekke den
progressive bevegelsen, først og fremst AKP og Rød Ungdom. Mange som blei
politisk oppsagt blei deretter svartelista og fikk nei overalt de søkte jobb.

Men en rekke steder blei det reist kraftig kamp mot oppsigelsene, og ML
bevegelsen økte heller sin innflytelse som følge av angrepa.

Hva tror dere de opplysningene som blei innsamla (mappene) blei brukt til,
og hvilke konsekvenser fikk de for den enkelte?

Gro Harlem Brundtland sa på Svensk TV da hun var statsminister at hun trodde
ingen hadde hatt vondt av å bli litt overvåka!

Sitat Lundkommisjonen om ML-bevegelsen:
"Andre trekk ved organisasjonen var også begrunnelse for å følge med:
opptattheten av sikkerhet og hemmelighold, at medlemmer bevisst søkte seg
til arbeidsplasser og institusjoner for drive politisk arbeid mv."

Det er to episoder fra 1975 jeg har lyst til å fortelle om:

Jeg var en av dem som blei politisk oppsagt. Til sammen tre ganger, pluss
svartelisting.

1. Under Hammerverksaka, se Tvers igjennom lov - Filmen om Hammerverksaka -
http://www.nfi.no/krtf/1996/Omtaler/70-tall/3!TVERS_.html blei det uttalt
fra arbeidsformann Oseberg på Sveise og lakkavdelinga hvor oppsigelsene
foregikk at "det var kommet opplysninger om Sundet fra annet hold uten at
han ville oppgi hvorfra og at dersom han oppga grunnen kunne det bli bråk".
Sitatet er henta fra Hvitbok nummmer to utgitt av de oppsagte
Hammerverkarbeiderne i 1975, og uttalesen falt under den første begrunnelsen
til tillitsmann Helge Log.

(Det var nemlig sånn at bedriften ville ikke si åffer jeg fikk sparken. De
trodde ikke de trengte det).

Opplysningene "fra annet hold" var altså grunnlaget for den politiske
oppsigelsen. I romanen STÅ PÅ av Tor Obrestad står det på side 67:
Arbeidsformann Oseberg, i boka kalt Knyss:
-Det har komme opplysningar.
-Kor har dei opplysningane kome frå? Innanfrå eller utanfrå bedrifta?
-Dersom eg seier det, kan de tenke resten sjøl! Eg har sagt meir enn det eg
skulle seie alt,...
Dette sa han til meg og tillitsmannen min da jeg fikk sparken, siste dag før
påske i 1975.

På side 80 i samme bok, i en diskusjon mellom to arbeidere og den samme Oseberg:
-De har jo sjøl sagt ar det ikkje er noko å utsette på arbeidet hans.
-Nei, vi har ikkje det.
-Ja, så har det komme opplysninger utanfrå, sa Bjarne.
-Kven kom med dei? Du har sagt han opp fordi han er kommunist!
....
Og litt videre i teksten:
-De kjem aldri til å få vite grunnen, sa Knyss.
-Jo, så menn skal me få fatt i han. Me forlange å vita grunnen!
-Det står høgare makter enn meg bak dette. Men de får ikkje vita grunnen om
de så sitte til sommerferien.
Folk lo.
-Den dagen de får vite grunnen, skal eg gå rundt på avdelinga og klø meg på
heile kroppen!

Dette skjedde like etter påske i 1975. Vi satt til sommerferien. Og vi satt
til sommerferien etter det. Til sammen varte konflikten i to og et halvt år,
men vi fikk aldri vite grunnen. (Vi vant i Høyesterett - bedriften blei dømt
- og fik ei symbolsk bot. Det blei også lagd en ny og sterkere
arbeidsmiljølov, og det blei færre oppsigelser).

2. I Bergens Tidene 7.mai 1975, altså mens temperaturen i Hammerversaka
fremdeles var svært høy, gikk Distriktsekretær i Jern og metall Peder Stokke
fra Bergen (og Det norske arbeiderparti) ut og sa følgene:

Overskrift: "Infiltrasjonen i yrkeslivet må tas alvorlig!"

BT: -"Er fagbevegelsen opptatt av å gjøre noe i forbindelse med denne
utviklingenBB (Oppsigelsene av progressive, min anm.)
PS: -"Nei, hva kan vi gjøre? Alle mennesker har rett til arbeid i dette
landet....Det er ikke på vårt plan at klinten kan skilles fra hveten, det må
skje på bedriftsplanet"

Sitatet er fra artikkelfaksimile i "Politiske oppsigelser", en Paø rapport
fra 1975.

(Det hadde i ettertid vært interessant å få rede på hvem som skreiv denne
artikkelen i BT.)

Det Lundkommisjonen og andre kilder avslører, er at deler av
tillitsmannsapparatet til Det Norske Arbeiderpartiet var agenter for
sikkerhetspolitiet. Det er etter hvert svært mye som tyder på at våre
"arbeidskamerater" i LO, tillitsmenna i Det Norske Arbeiderpartiet direkte
stod bak oppsigelsene av en rekke progressive. At endel arbeiderpartiagenter
sikkert ikke forstod hva de var med på kan nok hende. De var med å "kartla"
kommunister og progressive kanskje med tanke på å holde kontrollen på
LO-kongressen og ved andre valg, mens mye tyder på at bedriftseierne blei
mata med disse "opplysninger utenifra" slik at "klinten kan skilles fra
hveten" på bedriftsplanet.

Vi kalte sosialdemokratiet for "borgerskapets agenter i arbeiderklassen".
Det var sannsynligvis langt riktigere en vi forsto.

Hvor mange mennesker mistet arbeidet p.g.a det ulovlige politiske
registreringsarbeidet POT og deres betalte agenter i fagbevegelsen dreiv (og
driver) på med?

I DDR fikk de forfulgte se mappene sine. De fikk lese hvem som hadde angitt
dem. Husk at der var det et systemskifte. I Norge er det den samme makta som
råd, noen nye fjes, javel, men det samme partiet, og de samme bakmenna.

Yrkesforbud het berufsverbot i Tyskland, og der var det offisielt.
Kommunister og radikale studenter blei nekta jobb i det offentlige. Åpent og
klart. Som straff måtte de jobbe f.eks i industrien. Det samme skjedde med
systemkritikere i Tsjekkoslovakia. Intellektuelle opposisjonelle kjørte taøi.

I Norge var det på mange måter omvendt, det var i arbeiderklassen folk fikk
sparken, men det var hele tida uoffesielt. Studenter eller folk med et
minimum av utdanning blei mistenkeliggjort viss de tok seg jobb i industri
eller andre yrker de formelt var overkvalifisert for, og flere hundre fikk
altså sparken.

Man hadde forfølgelsesvanvidd eller paranoia dersom man prøvde å beskytte
seg, til forveksling lik argumentene de bruker mot Hammerstad i dag.

Hvilken rolle spilte den ulovlige registreringen for at så mange som 180
personer blei fratatt levebrødet sitt i 1976?
Lundkommisjonen sier ikke noe klart om dette. Hadde vært artig å fått klare
svar.

Høyt oppe på mi ønskeliste står personer som nå vil stå fram og fortelle om
dette. Folk som f.eks har vært med på å registrere eller angi folk som
seinere fikk sparken. Kanskje blei de bedt om å lage rapporter som det blei
sagt skulle brukes i helt andre sammenhenger, kanskje blei de lurt? Jeg
kjenner folk som dreiv på med dette i søttiåra, folk som veit mye om dette,
folk som har adgang til internett og sannsynligvis leser dette.
Hva med den belastninga dere har hatt i alle disse åra? Kunne det ikke være
bra å bli kvitt disse plagene som det HELT SIKKERT har vært å vite, hver dag
i tjue år, hva slag belastninger dere med ulovlige midler har vært med å
påføre andre? Hva med å se at det partiet dere jobba for, det norske
arbeiderparti faktisk ikke var et demokratisk parti, men i stedet det
partiet som gikk i spissen for å undergrave det demokratiske styresettet med
de ulovlige metodene Lund kommisjonen nå har avdekka?
Hva med å gi et håndslag til folkestyre ved nå å stå fram og avsløre hva som
foregikk?

Til dere som ikke var født når dette pågikk. I la dem lulle dere inn i at
dette er historie. Overvåkinga pågår sikkert i dag også, og ikke minst når
kreftene som vil ha slutt på kapitalismen blir sterkere.

Geir Sundet
Sundets TruckStop
http://home.sn.no/~geirs1/