Re: Framtida?

Mathias Bismo (bismo@online.no)
Mon, 17 Nov 1997 18:52:22 +0100 (MET)

Angående KVJ-debatten, godt å se en som fører saklig argumentasjon som det
faktisk går an å diskutere med. Jeg tenker på da Anders Ekeland skrev:
>
>1) Kommunister fremmer bare et klart forslag til hva de mener er fornuftig
>og søker oppslutning om det. Vi veit ikke hva som er best for andre. Vi
>organiserer oss for kjempe, for å debattere - vi elsker debatt fordi vi har
>så gode argumenter - tror vi. Vi veit ikke og vi visste ikke hva som var
>best for folk. Vanlige arbeidsfolk godtok ikke Stalin og Mao, persondyrking,
>kulturrevolusjoner ol. De hadde rett, ikke vi. AKP brukte flere tiår på å
>skjønne ting som de fleste andre hadde skjønt forlengst. Dessverre.
>
Forskjellen på kommunistpartier og andre arbeiderpartier er, som Marx og
Engels skriver i Manifestet at: "Kommunistene er (...) i sin praksis den
mest målbevisste og konsekvente del av arbeiderpartiene i alle land, den del
som driver den stadig fremover; teoretisk har de framfor proletariatets
øvrige masse innsikten i vilkårene for den proletariske bevegelse, dens
forløp og alminnelige resultater." I motsetning til andre arbeiderpartier
(enten disse heter FrP, AP eller SV) er kommunistene opptatt av studier og
undersøkelser for å klarlegge de objektive vilkårene for arbeiderklassens
frigjøring. Selvsagt betyr ikke det at vi ikke skal høre på andre folk. Men
det betyr at vi har et utgangspunkt som hever seg ut over det bestående
kapitalistiske systemet, og ikke bare inn i et mer rettferdig samfunn, men
et samfunn der ordet rettferdighet ikke eksisterer fordi det er unødvendig,
hvis du skjønner hva jeg mener. Det setter oss i en annen stilling enn andre
som prøver å vinne arbeiderklassen for sin sak. Kommunistpartiets oppgave
kan dermed oppsummeres i følgende: Gjennom vår marxistiske kunnskap skal vi
ta tak i arbeidernes kamper og forsøke å kanalysere dem over i et
konstruktivt opprør. Dette krever imidlertid disiplineriing og enhet. Vi
organiserer oss i partier for å stå sterkere, som en enhet. Derfor kan vi
ikke sprike i alle retninger, da vil organisasjonen være nytteløs. Samtidig
fører en organisasjon til at flere stemmer slipper til og kan utvikle en
kommunistisk teori for landet i fellesskap. Det kan være at den teorien kan
ende opp feil, men uten en samlet organisasjon, vil det være adskillig
vanskeligere, nærmest umulig, å mobilisere folk for felles sak.

Når det gjelder ikonbildene er jeg ikke i tvil om at det var et feilslag.
Men vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til 1945 for å se at folk gikk
langs Karl Johan med store plakater med bilde av Stalin. Og fremdeles har
store deler av folket bilder av kongelige på diverse vegger. Og det er i det
samme perspektivet vi er nødt til å se Sovjettidens lederdyrkelse, eller
dagens lederdyrkelse i for eksempel Irak og Nordkorea. Selvsagt er den mye
sterkere enn den vi har i Norge i dag, men poenget mitt er å vise at det
finnes rester av den. Men for all del, når det gjelder slike saker må man
være politisk smidigere og lettere selvkritisk enn det AKP var på 70-tallet.
Men slik opplever jeg faktisk AKP i dag.
>
>2) I denne konkrete sammenhengen har Astri helt rett. Resten av venstresida
>var invitert med i KK prosjektet. Vi fikk ny formålsparagraf. Vi ble brukt
>aktivt som garantister for at KK ikke lenger var partiavis i
>innsamlinsgkampanjer og "aksjeutvidelser". Vi ga penger som var avgjørende
>for fortsatt drift. Dermed er vi politiske og moralske medeiere. Dermed
>skulle vi i anstendighetens navn blitt tatt med på råd i forbindelse med
>kursendring og redaktørskifte. Å ikke gjøre det var skikkelig arrogant - en
>taktisk tabbe av dimensjoner. Men ingen tilfeldig tabbe - og man ville ikke
>høre på fornuft underveis. Dermed kom hele saken inn i en ond sirkel.
>
Hvem spurte aktivistene rundt avisa om kursendring da Sigurd Allern la om
avisa på 90-tallet? Hvem spurte om det var grei å ansette folk av Røssaaks
type? Inngrepet AKP har gjort, er tvert imot å føre avisa tilbake til den
opprinnelige linja som blant annet er uttrykt i formålsparagrafen. Jeg
gjentar det heg har sagt før, AKPs store tabbe er at det ikke ble reagert
før. Denne manglende viljen, enn heller si evnen, til å gripe inn på et
tidligere tidspunkt ville trolig hindret såvidt stor oppstandelse rundt
inngripenen. Det er helt legitimt å kritisere fremgangsmåten. Jeg har selv
kritikk av både AKP-ledelsen og KK-redaksjonen i så måte, men fra det til å
starte en ny forening som vil gi avisa penger på visse vilkår, og som på
toppen av det hele glatt overser begreper som revolusjon og sosialisme, er
et overslag i motsatt retning. Jeg tror de som fryktet partiavis har fått
sin frykt dempet, og jeg tror faktisk at flertallet av leserne, og ikke
minst bevegelsen rundt avisa, har fått en avis de liker bedre (noe som ikke
minst vises på det sterkt økende gatesalget). For å backe denne avisa, burde
man heller enn å starte sin alternative støtteorganisasjon gå inn i KKs
venner og gjøre den til mer enn en bankgirokonto. Og for all del, jeg synes
at KKs venner skal ha en representant i styret.

---
Revolusjonær hilsen Mathias

http://home.sol.no/~bismo/