>En gjengs feil i den kommunistiske bevegelsen er å behandle ledere
Hva er "DEN kommunistiske bevegelsen" og hvem her på forumet tillater du deg
å regne med til denne?
>som "ufeilbarlige" profeter, guder, skytsengler, eller iallfall
>mennesker som aldri gjorde noe galt uten å ha akseptable grunner for
>det. Folk som Marx, Lenin, Mao, Trotski, Luxemburg, Stalin, you name
>them, er blitt behandlet som uuttømmelige kilder for revolusjonær
>innsikt. Har de gjort noen bemerkelsesverdige ting bra, bør deres liv
>forgylles og tilbes i all ettertid...
Unnskyld: hva med noen *konkrete* eksempler på at noen her (med navn og
sitater) har forherliget og tilbedt Rosa Luxemburg på samme måten som Lenin,
Stalin og Mao? I hvilket mausoleum ligger Luxemburg? Gramsci? Pannekoek?
Korsch? Hvem har villet "forgylle og tilbe" dem "i all ettertid"? Hvor
finner vi tegningene av disse kommunismens kjettere med strålekrans om
pannen i ikonografisk fremstilling? Hvorfor dette forsøk på å bagatellisere
stalinismen ved å sette den lik med en påstått "luxemburgisme"? Dette er
falskneri like stort som å ville sette Hitler lik Friederich Ebert,
Bernstein eller Churchill. Det er å ville gjøre historien til en
forskjellsløs, grå suppe. I hvis interesse er det?
>Det er ikke noe mer merkelig i dette enn i at religion også ellers
>har spilt og spiller en sentral rolle i mange menneskers hverdag.
>Jeg synes antropologen Marvin Harris ("Cows, Pigs, Wars and
>Witches") har et poeng når han forsøker å forklare ulike religioners
>for- og påbud med at det var den form lederes vunne innsikt av
>økologisk og annen art måtte gis for å oppnå tilstrekkelig
>innflytelse og effekt blant folk flest. Jfr. ellers Marx om Feuerbach
>og religiøs fremmedgjøring.
Et tvilsomt, uklart og grovt forenklende forsvar for autoritetsdyrkelse og
religiøst vanvidd. Hekseforfølgelsene var altså nødvendige av økologiske
grunner. Moskvaprosessene det samme. De tjente jo slektens overlevelse.
Pyttsann. Seirherrene har alltid rett. Skitt au. Vi kjenner igjen tonen fra
Dahl-Dagbladet når antall ofre for Auschwitz reduseres med oppblåst og
studentikos vitenskapelighet og uten tanke for at det sitter folk og leser
det som selv satt i leirene. Det er lett å løse andre folks problemer når en
selv har sitt på det tørre, og det er en disiplin som selvtilfredse og
allvitende folk fra Osloml er verdensmestre i.
Denne relativismen er ikke lik men farlig nær fascistisk historieskriving.
Og hvorfor brukes Marvin Harris og Marx: det er vel ikke bedre enn andres
"persondyrkelse"? Av presis samme grunn som vi andre bruker andre: fordi de
har kommet med treffende formuleringer, bedre enn vi selv kunne komme på.
Stalinister (og andre) derimot bruker sitater som sannhetsbevis: det er sant
fordi Lenin har sagt det. Hvis det viser seg at Lenin også har sagt noe
annet, stryker de det. De fjerner uønskede personer fra historien. Bare
Dubceks skosnute står igjen fra Praha 1968. Den som ikke ser faren i det og
bare vil bortforklare det er selv dum og farlig.
>Det som både irriterer meg og morer meg er det stadige kravet om at
>kommunister skal "fordømme" eller "ta oppgjør med" den eller den
>historiske personen og alt vedkommende sto for - med Josef Stalin
>som favoritteksempel. På meg virker dette som fenomenet ovenfor, men
>med motsatt fortegn: Er han ikke Gud, må han være Djevelen selv,
Man forstår her at Brekkes sans for humor er sterkt utviklet. Men igjen: hva
med **konkrete sitater** som påstår dette? Hvem *konkret* har påstått at
Stalin er djevelen selv? Jeg blir fly forbannet over å lese dette frekke
tøvet om og om igjen mot bedre vitende. Mulig at det "morer" en del og vel
bekomme - det forteller sitt om nivået når man bare ler av andre, men aldri
av seg selv. Vi er i Oslomls klikeverden hvor de andre alltid er latterlige.
>Det er selvsagt fullt mulig på samme tid å tilkjenne Stalin gode
>formuleringer i de artikler han skreiv, å se på hans behandling av
>minoriteter og politisk opposisjon som politiske forbrytelser, og
>samtidig forstå hvilke faktorer som ga ham påskudd for å iverksette
>handlingene (og andre påskudd til å akseptere dem). Hvorfor må vi
>dyrke myter om at ledere er konsistente i sine tanker og handlinger,
>noe de færreste mennesker er? Den "endelige" konklusjonen om Stalin
>interesserer bare dem som ønsker å bruke ham ensidig.
Igjen ***hvem*** har forlangt en "endelig konklusjon"? Kan vi ikke få
konkrete eksempler? Jeg selv forlanger og har ikke forlangt botsøvelser
eller lignende. Jeg forlanger ikke annet enn at man innser og innrømmer et
minimum av, hva historisk kildekritikk har fastslått med stor sikkerhet på
tvers av politiske forskjeller. Om tvangskollektiviseringen. Om
Moskvaprosessene. Om "Det store spranget". Om kulturrevolusjonen.
Venstresiden må som et minimum være på nivå med historievitenskapens
anerkjente resultater. Skal det være så mye forlangt? Da er vi sannelig ute
å kjøre i et mørke hvor alle katter er grå.
>"endelig" konklusjon om en historisk person forutsetter vel egentlig
>kjennskap til atskillig rikere historisk materiale enn noen av oss
>på KK-forum har tilgang til.
Det finnes en barnesang om en liten nisse som reiser verden rundt for å
finne verdens største mann. Han finner denne i det han ser sitt eget ansikt
speiles i et vann. Andre skal vokte seg for å tro de er noe, har lest noe
eller vet noe.
Altså: Brekke bør snakke for seg selv om hva **han** har tilgang til. Ikke
gjøre seg så satans klok på hva han ikke *kan* vite noe om - hva andre har
lest og erfart f.eks. *Stå for sitt eget og la andre stå for sitt uten disse
evinnelige jantelovs-insinuasjoner*. Tyven tror alle stjeler.
Alle her **har mulighet for** tilgang til - via internett - fullt
tilstrekkelig materiale til å innse hva standardhistorien har av
veletablerte fakta om de nevnte personers historiske rolle. Hva var skjedd
hvis Hitler var blitt drept i 1944? Stalin i 1938? Når man lett tilbakelent
lar millioner av menneskers undergang anfekte seg så lite er det uttrykk for
historieløshet, ansvarsfraskrivelse, moralsk kastraksjon og indifferens - en
farlig tendens i tiden. "Den som ikke vil lære av historien er dømt til å
gjenta den". I sin tid ble bøker brent i Tyskland og i Sovjet var det
adskillige minutters hat hver dag mot de "trotskistiske folkeforrædere" som
"kom spiker i folkets smør". I dag har Le Pen allt klart til statskupp i
Frankrike. Kinesiske kommunister tillater viviseksjon på mennesker - de er
jo bare forbrytere og avvikere. I Nederland skjer "barmhjertighetsdrap" mot
folks vilje. Angår det oss? Eller er det bare "økologisk nødvendighet"?
Vh. Karsten Johansen