Kunsten å lyve og dens forfall

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Sat, 15 Nov 1997 10:03:33 +0100 (MET)

Jeg ser at en eller annen ny håpefull Stalinbagatellisør fra Blindern som
heter Jon Egil Brekke, i et tilløp til en skriveøvelse setter likhetstegn
mellom Stalin, Mao, deres dyrkere og deres reale sosialismekarikaturer på
den ene side og Rosa Luxemburg og Marx og deres forskjellige sosialistiske
og demokratiske utkast og visjoner på den annen. Den myrdede Trotski (og med
ham millioner av andre døde) settes igjen lik deres mordere, Stalin og hans
byråkratkaste.

Det er selvfølgelig skjebnesvangert for sosialismeforståelsen at man tror
det ikke spiller noen rolle fra eller til med millioner av døde,
slavearbeidsleirer, løgnekampagner uten sidestykke bortsett fra fascismen,
diktatur og bevisst historieforfalskning. Men det er sant å si for dumt til
overhodet å fortjene noen kommentar, ennsi et svar. Jeg kan bare si at jeg
håper på historiefagets vegner at Jon Egil ikke er student i det. Hans
lærere ville ha en tung oppgave.

Men det er vel ved føttene til Hans Fredrik Dahl og andre av David Irvings
beundrere Brekke finner seg hjemme: blant de postmoderne journalistene,
"historie"dikterne og memoarskribentene og deres totalitære sleng, hvor selv
kunsten at lyve ødelegges i stadig nye og triste opplag.

Vh. Karsten Johansen