F.eks står det i AKPs program fra 1990 om Mao:
"Han var også en pioner i å innse farene for at sosialistiske land omdannes
til en ny type byråkratiske undertrykkerregimer".
Dette mener jeg ikke er riktig:
- Mao kommer etter Rosa Luxemburg (1918), flere for de fleste ukjente
kommunister i 20 åra, Trotskij fra 1936.
- Mao var en ettpartistatstenker hele sitt liv, beveget seg aldri utafor
denne ramma.
- Maos egen håndtering av motsetninger i partiet var dårlig.
- Siden Mao var ettpartist, innså han ikke at demokrati (ikke kampanjer og
arbeidsleire) er det eneste botemiddelet mot byråkrati. Helt paralellt med
Lenin og Trotskij.
Men vi kan ikke forstå de teoretiske røttene til f.eks IS sin sekterisme
uten å et oppgjør med Lenins og Trotskijs ettparti-tendenser, men da må vi
ihvertfall ha en klarerer oppsummering av Maos feil enn det jeg har funnet
noe sted i AKPs programmer og øvrige teoretiske produksjon (f.eks Røde Fanes
nr. om Mao i anledning 100års dagen.)
Jeg kan trøste deg med Eric at flere av mine venner i Fjerde Internasjonalen
mener at jeg aldri får en klar og kritisk nok oppsummering av Lenins og
Trotskijs feil. Fordelen med dem er at de går inn i en reell historisk debatt.
Gjør du det? Hva mener du er forklaringa på at Mao nesten aldri innkalte
kommunistpartiets kongress eller folkekongressen i tråd med statuttene etter
seieren i 1949? Kongressen skulle møtes årlig/toårlig, men møttes med elleve
års mellomrom. Heller ikke sentralkomiteen ble innkalt i tråd med
statuttene. Det gikk årevis mellom hver kongress. Og alltid var det slik at
kongressen bare applauderte seierherrene i partikampene, aldri var arena for
sjølve den politiske kampen.
Hvordan skiller Maos praksis seg fordelaktig fra Titos, eller Castros på
dette området, eller Krustsjovs? Er det ikke en gjeng med ledere av den nye
typen byråkratiske undertrykkerregimer alle sammen?
Kan man virkelig kalle Mao en pioner her - med hans praksis?
Vh
Anders E
At 22:50 12/11/97 +0100, you wrote:
>I diskusjonen om KK hadde jeg et svar til Anders Ekeland.
>Det jeg vil svare på nå er denne setninga:
>
>> Men er det ikke et riktig mål å ta et oppgjør med Mao og Stalin Erik?
>
>Ærlig talt. "å ta et oppgjør med" i - den ekelandske betydninga av ordet -
>er det nok umulig for meg å gjøre. Ihvertfall i den forstand Ekeland
>ønsker. Diskusjonen på dette planen blir bare en samling proklamasjoner.
>
>En annen ting er at jeg er åpen for en kritisk vurdering av alle egne
>standpunkter, også dem om historiske begvivenheter. Til det har jeg skifta
>alt for mange standpunkter - noen nevnt i tidligere innlegg - gjennom åra.
>
>Jeg kaller meg marxist, og i det innebærer at jeg har et forhold til en
>KRITISK teori, og en teori med et klassestandpunkt.
>
>Men trotskisten Ekeland blir nok aldri fornøyd. Og det er ikke sikkert det
>er så galt.
>
>
>erik
>
>