Heldigvis viste det seg at ikke alle var tilhengere av vår tids viktigste
oppfinnelse - det tomme aksjeselskapet. Noen hadde oppdaget at det dreide
seg om noen mennesker og en avis. I et gammelt skrift av en viss K. Marx
betitlet "Om Penger" fant han følgende:
"Shakespeare framhever især to egenskaper ved pengene.
1) De er den synlige guddom, forvandlingen av alle menneskelige og naturlige
egenskaper til deres motsetning, den allmenne forveksling og fordreielse av
tingene; de forener umuligheter.
2) De er menneskenes og nasjonenes allmenne hore, deres allmenne kobler.
Fordreielsen og forvekslingen av alle menneskelige og naturlige kvaliteter,
foreningen av umuligheter, kort sagt: Pengenes *guddommelige* kraft,
skyldes, at deres *vesen* er menneskenes upersonlige og fremmedgjorte
*artsbestemte vesen*. De er *menneskehetens formåen* gjort fremmed for den
selv."
Ved lesningen av disse linjer grublet han først litt over hvorfor Marx
siterte Shakespeare, Goethe og Aristoteles og mange andre klassikere mens
nesten alle hans lesere (ham selv innbefattet) bare siterte Marx og
marxistene, men fant ikke noe plausibelt svar utover at dette kanskje var
den egentlige betydningen av betegnelsen "marxisme": det klassiskes
forsvinning innenfor sosialismen. Dernest tolket han sitatet inn i den
aktuelle sammenheng dithen at de som hadde skapt avisen KK (hovedsakelig:
skribentene, trykkerne og leserne) nå så sin egen formåen i pengenes
fremmede fantomskikkelse og derfor fablet om aksjer som urfolk fremsa
magiske formler.
Spøk tilside: KK bør være et prosjekt og ikke en formue. Kampen bør stå om
dette prosjektets innhold og ikke om aksjene i avisen. Bevisstheten (den
praktiske) blant de som er interessert i avisen avgjør om dette kan
gjennomføres. Enig altså med Anders Ekeland og delvis med Steigan. La oss
dog ikke fortape oss i tekniske løsninger men fastholde det vesentlige:
1) (Tese) Er avisen et revolusjonært prosjekt? Jeg mener dette er idealisme
å tro i dagens Norge. Det fremmer dessuten straks striden om hvem som er de
sanne revolusjonære, noe som jo er vanskelig å avgjøre sålenge det ikke
foreligger en revolusjonær situasjon (selv da kan det som kjent by på mange
problemer - for ikke å snakke om etterpå). Striden blir en skolastisk øvelse
eller en debatt om keiserens skjegg.
2) (Antitese) Avisen har vært et smågruppe-revolusjonært prosjekt preget av
den revolusjonære gløds uomgjengelige tendens til slokning (uten ved ingen
ild). Avisen har i lengere tid vært postmoderne aske/aksje (tomt
aksjeselskap). De siste dagers tilhengere av det opprinnelige prosjektet
prøver nå å blåse liv i sloknede gløder. Andre er aske/aksje-pustere. Begge
deler resulterer i at en masse støv virvles opp og alle blir enda mere
gråhårede. Noen tror til og med det er vinter hjemme i stua.
3) (Syntese) Avisen (og KK-forum) kan bli et prosjekt hvis innhold er: å
være et viktig redskap i utviklingen av en norsk og internasjonal Glasnost -
en motoffentlighet - en offentlighet som ikke kontrolleres av reklamer og
penger. Et ledd i avviklingen av den fremmedgjøring Shakespeare aner og Marx
angriper. Til studium anbefales: Habermas: Borgerlig Offentlighet og
Negt/Kluge: Om borgerlig og proletarisk offentlighet. Også den forhatte
Allerns skrifter har sikkert en del å by på. Mere kan nevnes (Ikke minst
Enzensberger: Bild-Zeitung eller: Pressefrihetens katastrofe, i det tyske
tidsskriftet Merkur 1983 samt Georg Johannesen: Finnes det ytringsfrihet i
Norge? i: Om den norske tenkemåten (nye lesere kan begynne med den)).
Leserne bes unnskylde bruken av Hegels dialogiske skjema i punktoppstillingen.
Vh. Karsten Johansen