La meg i utgangspunktet bemerke til Pål Steigan at jeg er heller ikke
begeistra for aksjeselskapet som kapitalistisk institusjon. Men hvis ikke KK
skal eies direkte av et parti eller en organisasjon, så må eierskapet
defineres gjennom andeler. Og så lenge aksjeselskapsformen ikke innebærer
at eierne hever utbytte, så fungerer aksjene bare som andelsbevis, så da er
ikke aksjeselskap så gæli, eller hva? Sjølsagt kunne KK i stedet vært eid
av en stiftelse, hvor de nåværende aksjer gjøres om til andeler med
tilsvarende innflytelse, og hvor andeler fortsatt selges til samme pris som
aksjene. Mens jeg sitter og skriver slår det meg at dette kanskje kunne
være en ide, i hvert fall hvis stiftelsesformen gir større frihet til å
skreddersy vedtekter for de spesielle behov som ei avis som KK har. Mitt
problem er at dette er ikke mitt felt, så hvis noen andre veit noe om
stiftelse kontra aksjeselskap, så del kunnskapen med oss her på forumet!
Så til forslaget: Hvordan kan den avgjørende makt som partiet AKP avgir ved
å selge seg ned til f.eks. 34%, kompenseres med mekanismer som gjør at
partiet ikke mister avgjørende innflytelse -- ikke i betydninga partistyring
av innholdet -- men over avisas langsiktige utvikling? (Hvorfor dette er et
rimelig spørsmål, kommer jeg tilbake til).
Hvis jussen tillater det (om nødvendig, gjør om aksjeselskapet til
stiftelse?), så kan man vedta følgende før avisas eierskap utvides:
(1) En ny og detaljert redaksjonell plattform for avisa, bygget på mitt
forslag,
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra151097/0071.html
eller andres forslag.
(2) Krav om at vedtekter og redaksjonell plattform bare kan endres med 2/3
flertall (dette er vel vanlig for vedtekter i aksjeselskap)
(3) Krav om at styre skal velges med 2/3 flertall (og det er styret som
ansetter og avsetter redaktør). Tilsvarende at nytt styre skal velges hvis
1/3 av
andelene krever nyvalg av styre.
(4) Institusjonalisering av konsultasjoner i styret om ansettelsespolitikk
og redaksjonell strategi, men innafor ramma av redaktørplakaten (som jeg er
lite begeistra for, men som man må leve med, mer om det nedenfor).
(5) Etablering av et bredt sammensatt Råd for avisa ("kringkastingsråd", uten
sammenligning forøvrig), som styreleder, redaktør og (minst) en representant
for journalistene plikter å møte i. Rådets medlemmer velges av abonnentene
gjennom skriftlig avstemning organisert av styret. Rådet bør bestå av flere
titalls folk og møtes en gang året. Det eneste argumentet mot mange
medlemmer her, er kostnadene ved å samle dem.
Nærmere kommentarer til punktene:
(2) - (3): Disse sikrer AKP "negativ kontroll" sjøl om de selger seg ned til
34%. Men AKP vil ha langt mer kontroll enn denne prosenten tilsier, fordi
man må forvente at individuelle AKPere har og vil kjøpe aksjer, og disse vil
opptre sammen med partiet i blokk i viktige avgjørelser. Reelt sett så tror
jeg AKP vil ha minst 10% ekstra på denne måten. Og siden resten av eierne
neppe vil (kunne) opptre i så store og/eller samkjørte blokker tror jeg
overhodet det ikke er noe problem for AKP å få valgt slike personer og
fattet slike vedtak som de ønsker eller i det minste finner akseptable.
Så hvorfor er det et rimelig krav at AKP skal kunne sikre seg mot
"utglidning" av avisa. Av to grunner, slik jeg ser det:
For det første er det pokker så rimelig at eiere som inviteres til å gi fra
seg makt over sitt viktigste aktivum uten å få en øre for det, gis et
betydelig håndslag tilbake. De her på forumet som tror at man bare kan
kritisere AKP for alt det har gjort i forbindelse med KK -- SAMTIDIG som de
innbiller seg at partiet ydmykt gir fra seg aksjer t.o.m. uten å få noe
penger for dem -- de gjør opp regning uten vert. Og dette sier jeg fra mitt
AKP-kritiske ståsted. AKP kan være mye rart, men SÅ dumsnille er de ikke!!
Jeg vil derfor oppfordre FFVD-fløyen i denne debatten til et minum av
realisme: Kom med konstruktive forslag til løsninger overfor den blokka
(AKP) som utvilsomt, sjøl etter en endring av eiersammenstninga, vil være
den dominerende. Dere skal jo samarbeide med dem, for svingende! (hvis det
da ikke allerede nå skumles i krokene om en mulig utvei med å bruke innsamla
midler til et konkurrerende avisprosjekt, noe jeg gjerne vil ha dementert
snarest fra Anders Ekeland!)
For det andre: Det ER viktig å sikre avisa mot utglidning, og nå setter jeg
ikke lenger uttrykket i hermetegn. Hans Jørgen Hedels har i et innlegg her
på forumet snakka om ei "tyngdekraft" som trekker ei avis som KK spontant i
retning av dogmatisme og sekterisme. Jeg er enig med ham i slike mekanismer
finnes, og langt på vei i hans analyse av dem. Men langt sterkere er
tyngdekrafta som drar i retning av kapitulasjon, "journalisme" og
småborgerlighet. Vi lever tross alt i et ekstremt kommersielt
mediesamfunn, hvor man ubevisst og gradvis presses, hver minutt på dagen så
og si, til mer "realisme", til å være "moderne", etc. ("hun er feminist,
vakker og barbere seg på leggene, og går ikke i 8. mars-tog", "er ikke
egentlig motstanden mot prostitusjon grunnet i seksualfiendtlighet", "Vi
lever tross alt ikke i 70-tallet lenger", "Jeg er ung og radikal, men vil
ikke plasseres i bås, og Marx har jeg aldri lest", "den gammeldagse
folkeopplysningstanken", "disse fotokunstnerne interesserer seg bare for det
urbane", "det spennende skjer på universitetene, denne dyrkingen av
'arbeiderklassen' var bare patetisk", "heldigvis klarte han å styre unna
'proletariseringa' ", etc etc.). Faktisk så pågikk akkurat ei slik
utglidning SAMTIDIG med livsfarlig opplagsnedgamg for avisa p.g.a. dens
tiltakende småborgerlige likegyldighet i stoffvalget, og dens
akademisk-urbane innretting! Og AKPs inngrep som
majoritetseier stoppa denne utglidninga. Det var grunnleggende sett bra,
sjøl om også jeg har innsigelser på deler av prosessen slik AKP kjørte den.
Med dette er ikke sagt at jeg tror AKP i de fleste situasjoner vil være i
stand til å gjøre de beste vurderinger av hva som bør til for å sikre og
utvikle KK
til ei bedre og større avis på formålsparagrafens premisser. Faktisk er det
slik at før AKP greip inn i sommer/høst, forelå hele analysen og kritikken
av avisa
utvikla av *andre*, først og fremst her på KK-forum. Så de kom til dekka
bord. Jeg tror AKP også i framtida vil være interessert i å lytte til
fornuftig kritikk fra andre og sjøl innta samme posisjon.
Til punkt (1) vil jeg si at hvis man vedtar en detaljert plattform
for avisa, så er det udelt mye lettere både for avisas andelseiere, lesere,
råd, styre, enkeltmedarbeidere i redaksjonen, å *løpende * reise diskusjon
om stoffvalg, ansettelser, prioriteringer. Og sjøl om redaktøren er diktator
i følge redaktørplakaten, både når det gjelder ansettelser og innhold i
avisa, så blir det mye vanskeligere å være arrogant og avvisende overfor
slike løpende diskusjoner -- slik det forrige leder-kollegiet i KK
var. Motsatt: Med dagens knappe formålsparagraf er det for lett for en
redaktør og enkeltmedarbeidere å gradvis dreie avisa vekk fra intensjonen i
den.
Så til punkt (3): Det er helt avgjørende hvem om sitter i styret i avisa,
det har vi ikke minst fått erfare nå nettopp, hvor striden ble avgjort på
målstreken med styrelederens dobbeltstemme. Derfor må man satse på at styret
er sammensatt slik at alle eiergrupper (inkl. AKP) føler at dette styret vil
sikre de trekka ved avisa som de mener er viktige -- ikke minst når noe
tilspisser seg.
Til punkt (4): Jeg er helt mot at redaktøren skal utøve et enevelde i ei
avis, ikke minst når det gjelder langsiktige redaksjonelle prioriteringer
(hva slags satsing på stoff), og hva slags ansettelser. (Jeg er altså mot
redaktørplakaten, og finner det fullstendig latterlig at noen med et
radikalt systemkritisk grunnsyn likevel vifter med redaktørplakaten som noe
hellig. Den er en autoritær borgerlig institusjon for et autoritært
borgerlig samfunn). Jeg vil at både journalistene, styret og leserne skal ha
en formalisert mulighet til å påvirke redaktøren, i hvert fall angående
slike beslutninger som har langsiktige følger (den daglige drifta skal man
sjølsagt ikke blande seg i).
Nå er redaktørplakaten et faktum, og den må man altså leve med. Da bør man
så langt det er mulig forplikte redaktøren til nært samarbeid og
konsultasjoner med de gruppene jeg nevnte, uten at man dermed fjerner
redaktørens rett til å ta de endelige avgjørelsene. Til nå synes jeg Jon M.
har opptrådt
veldig fint i forhold til det ideal jeg her ønsker meg, men man har jo ingen
garanti om at dette vil gjelde for eventuelle andre redaktører i framtida.
Det gjaldt ikke for Bjerke m/ lederkolleger, eller Allern.
OK, jeg har lagt fram noen punkter. Er dette noe som alle parter kan legge
til grunn for å komme videre?
(legg merke til at jeg bare sier "legge til grunn". Et sted må man starte).
Trond Andresen