>Ikke overraskende spriker den nye foreningen "for" Klassekampen i alle
>retninger. Jan O Jacobsen kritiserer avisa for å ha blitt en partiavis for
>AKP. Eksempler Jan O, eksempler.
Til dette vil jeg svare:
1. Jeg er ikke med i den nye foreningen - og kan således ikke medvirke til at
foreningen spriker.
2. Det hadde vært en fordel om du kunne dokumentere påstanden (at jeg mener
avisa har blitt en partiavis for AKP). Kan du finne fram noen sitater evnt. som
underbygger at jeg skal ha sagt at avisa har blitt en partiavis - forstått
på en slik
måte at det kan hostes opp eksempler (dvs. at jeg skal refere til innholdet
i avisa).
Noen slik påstand har jeg nemlig ikke kommet med enda.
3. Det jeg har skrevet refererer seg til kontrollen med avisa - altså at KK
idag er en
partiavis mht. til hvem som eier avisa - og NB at dette partiet i praksis
har vist at de
vil styre avisa, ved at de har kastet en redaktør på en slik måte at nesten
hele journalist-
staben forsvinner i samme slengen. Jeg har altså ikke tillit til at KK vil
kunne utvikle seg
til en avis for hele venstresida hvis AKP fortsetter som majoritetseier,
fordi AKP i praksis
i denne striden har vist at de er villig til å bruke administrative tiltak
for å løse konflikter,
og gjør vedtak i egne organer som så trumfes gjennom i andre organer - altså
at det ikke
foregår noen reell diskusjon fordi vedtak allerede er fattet i det viktig
organet (AKPs AU
eller sentralstyre)
4. Kan vi se tendenser til at dette slår inn i KKs redaksjonelle profil?
Altså at AKPs formelle kontroll
med avisa, sammen med den uttalte viljen til å kaste redaktør/redaksjon
koste hva det koste vil, når
de finner det for godt, har en disiplinerende effekt på det som skrives? Det
er det naturligvis altfor
tidlig å si noe om. Men visse ting peker i den retning, om det er
tilfeldigheter eller tendenser er neppe
avgjort ennå.
5. Hva peker?
- Jeg vil ha en avis for venstresida. For meg betyr ikke det at jeg vil lese
meningene mine i avisa,
altså at avisa skal skrive det jeg mener om alle saker. Det betyr derimot at
jeg vil at avisa skal ha
et særlig ansvar for å skrive om det som skjer på venstresida.
a) Hvorfor er det Dag og Tid og ikke Klassekampen som skriver om RV-lederens
intriger i striden
om Klassekampen, og kritikken han får fra nestlederne. Er det fordi det ikke
vil tjene RV at det skrives
om dette. I så tilfelle - er KK troverdig når de skriver om RV overhodet?
b) Hvorfor skriver ikke KK om det som virkelig skjedde på siste
landsstyremøte i RV i debatten om KK.
Er det fordi de ikke vet (altså dårlige journalister) eller fordi de mener
det ikke ville tjene RV at det kom
fram (utroverdige journalister).
c) Hvorfor skriver ikke KK om konfliktene i SOS rasisme - som vi som leser
KK-forum etterhvert er
godt, men forvirrende (to helt ulike, men likevel tilsynelatende troverdige
versjoner) oppdatert på.
Er det fordi de ikke mener det å avdekke striden vil tjene kampen mot
rasismen? Men er de da overhodet
troverdig i noe som helst de skriver om den anti-rasistiske bevegelsen.
Problemet - hvis disse eksemplene viser seg å være tolket riktig - og å
utgjøre en tendens, er at den
eneste avisa som har som oppgave blant annet å skrive om det som skjer på
venstresida, ikke er til å
stole på, men fordi vi bare får glansbildeversjonen. Når jeg stolte på
Bjerke-KK når de skrev om SV,
var det fordi jeg stolte på at de ikke ville feie uenigheter, diskusjoner,
standpunkter under teppet,
samtidig som jeg stolte på at forholdt seg solidarisk til SV, dvs. ikke
ville underslå det bra partiet
gjorde. Når jeg ikke stoler på det VG skriver om RV er det fordi de bare vil
skrive om dritten og når
jeg ikke stoler på IS-avisa for å finne ut hvilke reelle diskusjoner som
foregår i IS, er det fordi jeg der
bare får glansbildet.
Michelets beslutning om å nekte en annonse fra avisa venner (og sukket om at
med slike venner etc.)
peker i retning av (men for tidlig til å si at det utgjør en tendens) at
uenigheter i den revolusjonære
bevegelse er en ikke-sak for den nye redaksjonen. Det finnes bare en riktig
linje - og den skal avisa
propagandere for.
6. Hvis du så Torbjørn Berntsens sukk over at Dagsavisen Arbeiderbladet ikke
hadde vært noen
hjelp i valgkampen - og at man før kunne stole på dagsavisen (altså: sett
fra Berntsen - stole på at
dagsavisen ikke skrev dritt om regjeringa, men støttet den i tykt og tynt),
så kunne man ikke lenger
det. Tenk over om det fører til at DU som aktivist stoler mer på dagsavisen
nå enn før. Forsøk deretter
å oversette problematikken til Klassekampen. Lykke til
Jan O. Jacobsen