Derfor meinar eg at Karsten Vedel Johansen (KVJ) har noko rett når han skriv føljande:
"Lenins manglende lydhørhet overfor kritikk kommer fram i at han ignorerer Luxemburgs kritikk av oppløsningen av den valgte nasjonalforsamling som en krenkelse av fundamentale demokratiske prinsipper som hun spådde vill føre til et byråkratisk diktatur, hvis den fortsatte. Hadde han og andre vært lydhøre her (kritikken rammer i like høy grad Trotski), ville han ha overveid denne kritikken og besvart den, kanskje til og med endret linje."
Ein vil alltid kunne forklåre slike val ut frå dilemma knytt til den objektiv situasjonen - men, det kan aldri bli noko anna enn ei forklåring, valet vert likevel ikkje meir rett av den grunn. Når det gjeld KVJ sin konklusjon om kvifor Lenin ikkje svarte synest den noko bombastisk og lite dokumentert, sitat: "Lenins taushet bekrefter at han og bolsjevikkene så på forholdet mellom seg selv og revolusjonære sosialister i andre land som på forholdet mellom avantgarde og masser." Dette er vel og ei subjektiv analyse av historiske objektive fakta Karsten?
MHH Olve Steinset