Sosialisme-seminar i Trondheim til helga

Lars Halvard Dahle (lhdahle@online.no)
Tue, 4 Nov 1997 21:07:51 +0100 (MET)

Til KK -debatt

Dette innlegget ble sendt til Klassekampen for ca 4 uker siden, men kom ikke
inn før Michelet avblåste debatten - midlertidig.
Hvor lenge "midlertidig" vil vare er ikke godt å si, men å feie debatten
under teppet er kanskje ikke noe godt grep.

Sender derfor innlegget over til KK-forum for å fylle ut mosaikken av
"sakrale abstraksjoner"
De som lurer på hva "sakrale abstraksjoner" er for noe kan slå opp på
kultursiden i KK for onsdag 14. oktober, der kan de hengi seg til
overskridende, ikke-tinglig meditativ erfaring. Dette må vel være eksempel
på stoff som avisen utmerket godt kan unnvære uten å tape terreng på
venstresiden ?
Hva som er fleip eller fakta i KK kan være problematisk, og jeg er ikke i
stand til å plassere denne dobbeltsiden i noen av kategoriene.
Uansett er dette et utmerket eksempel på hvordan avisen bruker store
ressurser på kunst og kultur-kritikk. En avis for venstresiden burde kanskje
legge hovedvekten på andre ting ?
Forøvrig syns jeg avisen har blitt bedre trass i betydelig mindre ressurser i
redaksjonen. Siste mandagsavis 3/11 var bedre enn på veldig lenge.

Lars Dahle

Tilsvar til Evelyn Dyb.

La det være helt klart:
Jeg har stor respekt for det journalistiske gravearbeidet Evelyn Dyb har
prestert i fiskerispørsmål, særlig fabrikkskipsflåten i avisa Klassekampen
over år.
Under arbeidet med "fiskefusksaken" kontaktet jeg også E.D. for å samle
informasjon og kryssjekke kildene.
Evelyn Dyb jobbet da i Arbeiderbladet og ikke i Klassekampen.
Kritikken fra Molde RV dreier seg ikke om det som har vært skrevet, men det
som ikke ble skrevet under henvisning til at "dette har vi da skrevet om før"

Evelyn Dyb vet bedre enn de fleste hvilke mektige interessser som her
utfordres. Det å slå politisk mynt på en slik sak sitter langt inne og må
ses over år.
Her er det virkelig snakk om revolusjonær tålmodighet.
Jeg skal ikke spekulere i hvor mye politisk mynt Møre og Romsdal RV slo på
denne saken i valgkampen. Vi befinner oss jo i løvens hule, fiskerimessig sett.
Det manglet ikke på advarsler om at dette ikke var noen god valgkampsak for
RV i Møre og Romsdal, men vi valgte likevel å gjøre det, koordinert med
Nordland,Troms og Finnmark.
Stor takk til Erling Folkvord som prioriterte denne saken midt i en hektisk
kamp for eget mandat i Oslo.
Vi visste dette kom til å bli tøft, vi visste at næringen og mesteparten av
media her i Møre og Romsdal ville sabotere og angripe oss. Her tok vi ikke
feil.
Vi tok oss kanskje vann over hodet, men i følge en ikke ukjent ex-redaktør
vil de som ikke gjør det, bare oppdage toppen av isfjellet.

Vi hadde en naiv tro på at KK ville kjøre denne saken, fordi det nå var
samlet mye informasjon over flere saksområder. Her var så mange tråder å
nøste i , så mye ufisk å bringe til overflaten , så mange personer å spille
på, at det kunne sysselsette flere journalister i mange uker. En kunne fylt
flere lørdagsbilag med glitrende lærestykker i hvordan klassestaten Norge
vrir seg unna ubehagelig lys. Dramatisk stoff fra norsk politisk
virkelighet : Gefundenes fressen for en radikal avis. Her tok vi altså feil

Vi møtte Jante: Du må ikke "komme her og komme her" å slå politisk mynt på
ting vi ikke har interessert oss for før .
(Å slå politisk mynt på en sak er visstnok i Evelyn Dybs moralske verden
svært forkastelig og bør ikke belønnes med særlig omtale.)

Kildene:

Vårt materiale som vi la fram på pressekonferansene i Tromsø og Ålesund
25.08 stammer fra Kåre Torvholm. Han er en av tre personer som har sittet på
materialet fra databasen i fiskeridirektoratet. I tillegg har han samlet et
vell av materiale over år. Politikere i de fleste partier, organisasjoner,
øvrighetspersoner og forvaltninger har fått tilgang på dette materialet uten
særlig respons.
Han går så til RV og ber oss om å kjøre saken - og han mener det er viktig å
gjøre det nå - i valgkampen.

Nå foreligger også Torstein Leon Hansens oppgave :
"Norske Fabrikkskip - fangst omsetning og lønnsomhet."

Denne oppgaven er vel noe av det mest avslørende og dermed kontroversielle
som er skrevet om dette ressurssterke flåtesegmentet. Her får vi foruten en
dokumentasjon på avvik i rapportering, som sannsynliggjør både økonomisk
kriminalitet og ressurskriminalitet, en dokumentasjon på fravær av
lønnsomhet som står i skrikende kontrast til forskningsrapporter og ditto
stortingsmeldinger som har erklært fabrikkskipsflåten som svært lønnsomt.
Konklusjon: her er politikere villedet av bestillingsforskning.
Fiskeripolitikken er tuftet på et falskt grunnlag.
Et tredje område er selvsagt de personalunioner som preger dette ressursrike
området.

Vi kritiserer ikke E. Dyb for alt det hun har skrevet i en årrekke om dette
tema - vi beklager derimot at avisa ikke har hatt nok ressurser nettopp på
dette området - og vi beklager at avisa ikke følger opp når det som mest
gjelder .Vi trodde nå vi skulle få trøkk i kravet om gransking
av en politikk som har avfolket kysten, gjeldssanert fabrikkskipsflåten og
fremført forsknings-bevis på at den er svært lønnsom.

Jeg kan love at RV vil fortsette å arbeide med denne saken i hele denne
stortingsperioden.
Dette er et seigt og langsiktig politisk arbeid . Vi håper å ha "nye"
Klassekampen med oss.

Evelyn Dyb svipper også innom mangelen på de store linjer i den politiske
tenkingen og at folk har blitt politisk nærsynte.
Ja, jeg må bare konstatere at det er noen år siden jeg hadde hodet i Kina og
beina i Norge, og jeg har heller ingen planer om å erstatte den tilstanden
med noe lignende.
For meg kommer tankene fra de materielle forholdene, fra samfunnets basis.
Gransking av norsk virkelighet, jo mer konkret dess bedre, har større
betydning for utviklingen av marxistisk samfunnskritikk enn det meste som
har stått på trykk i lørdagsbilaget de siste 4 årene.
Tar vi alles konkrete erfaringer og fører dem sammen gjennom avisa , kunne
en få innsikt i noen almenne sammenhenger som kunne rokke makta på
vesentlige områder.

Jeg skjønner nå at mange har hatt større og flottere universelle drømmer om
Klassekampen.
At den skal være stuerein i de litterære salonger. At den skal pirre og
behage den intellektuelle narraktighet. At den skal kunne leses uten
sjenerthet i de borgerlige miljøer. Et radikalt alibi for den trøtte
radikaler som føler at den materielle basis er OK , det gjelder bare å
snekre seg en behagelig overbygning . ( Dette er selvsagt harselerende , men
i tilfellet Røssaak kunne det virke slik)

"Ingen steder står Klassekampen hardere enn i sentralkomiteen"
> Mao Tse Tung<

Nå står klassekampen i Klassekampen - det står om hvilken rolle denne avisa
skal spille i det akk så søkkrike, navlebeskuende, og selvhøytidelige
imperialistiske lille kongedømmet.
Dette er på sett og vis en kulturrevolusjon. Slike kulturrevolusjoner er på
mange måter nødvendige og jeg betrakter det som nå skjer som et sunnhetstegn.
Det er åpenbart et dialektisk forhold mellom avisa og dens lesere/brukere.
Utvider du avisas basis må dette selvsagt også avspeile seg i avisas
overbygning (stoffvalg- vinkling-ideologiproduksjon -analyser) Nå reagerer
mange på "reformismen" i Klassekampen.
E.D. mener forfallet, a-politiseringa på grunnplanet er skjøvet over på
avisa som gjøres til syndbukk for egen tilbakegang. Dette virker lite
dialektisk på meg.
Jeg vet ikke hvilken avis hele venstresida i Norge ønsker seg . Jeg kan bare
kjempe for den avisa jeg tror venstresida trenger.
Tar vi sikte på å lage ei brei avis er jeg redd det blir så tannlaust at vi
ikke får tygd noe som helst. Da blir det graut og politisk tåke som ingen
gidder lese. (god appetitt)

Skal jeg personlig beklage noe, må det være at jeg har vært for lojal mot
avisa for lenge. Forsvart omleggingen og de redaksjonelle prioriteringer.
Jeg er ingen "tung mann i miljøet" men jeg satt som leder i Møre og Romsdal
Nei til EU fram til folkeavstemningen . På ettersommeren før
folkeavstemningen avviklet vi det vi kalte: "Alternative veier i Europeisk
utvikling" med fremtredende unionsmotstandere fra England, Tyskland og
Brasils tidligere miljøverminister Jose Lutzenberger.

At de store hovedstatsavisene fant dette for provinsielt, var forsåvidt
overraskende . At avisa Klassekampen ikke kunne avse en eneste journalist
til tross for at de ble tilbudt gratis transport og hotellopphold, var
sjokkerende - jeg har ikke kommet over det enda.
Jeg har til dags dato ikke fått noen forklaring på hvilken gal manns
prioritering som måtte ligge bak denne avgjørelsen. Jeg ante nok at det
handlet om konflikter, men hadde ikke ressurser til å grave i dritten.
Var det AKP som nektet daværende redaktør å sende noen, skal jeg heretter
støtte redaksjonsklubben fullt ut - tvers igjennom lov til seier.

=09
Lars Dahle (Molde RV)

PS
Betyr så dette at jeg mener KK har spilt en alldeles reaksjonær rolle over
flere år , uten forsonende trekk ?
Selvfølgelig ikke. Under hele EU-kampen var den for meg og mange andre en
uunnværlig avis som vi måtte lese for å holde oss oppdatert. På mye av det
øknomiske kommentarstoffet har også avisa vært forbilledlig. Jeg ønsker ikke
å kaste barnet ut med badevannet i denne skittentøyvasken. Det er tendensene
som skremmer meg - en arbeideravis som blir utilgjengelig for folk flest kan
neppe ha håp om å selge.
DS

A-politseringen i eget politisk miljø er et problem, heldigvis har vi hatt
en kollektiv organisator i avisa som særlig med sitt lørdagsbilag har vannet
den revolusjonære glød i massene.

ED har en saklig del som jeg skal forsøke å svare på - og en usaklig del der
hun øser ut mange års frustrasjoner. Den delen blir for heavy og bør
overlates til den politiske psykiatrien.
"Jeg vet jeg er paranoid men jeg kan ikke skjønne hvorfor folk er etter meg
av den grunn "