>
>Men hva var det som førte til denne isolasjon? Det er selvfølgelig
>mangesidet. Men var den viktigste subjektive faktor her ikke netopp de
>russiske bolsjeviklederes manglende lydhørhet overfor kritikk utenfra (eks.
>da Lenin ignorerte Luxemburgs profetiske kritikk i 1918)og innefra, deres
>manipulasjoner (f.eks. i Tyskland 1921) og manglende forståelse for de
>annerledes forhold i f.eks. Tyskland - jvf. de 21 opptagelsesbetingelser i
>Komintern? Stalin var selvfølgelig ikke ansvarlig for dette - men disse
>forhold bidro til at han tross Lenins og Trotskis skarpe motstand kunne
>overta kontrollen med bolsjevikpartiet (i realiteten fra 1923) og
>systematisk likvidere resterne av partidemokrati og fri diskusjon fram mot
>1928. Lenin og Trotski og flere andre tok alvorlig feil og banet dermed i
>realiteten veien for Stalin og innså faren for seint - men det kan ikke
>frita Stalin for det historiske ansvar som hviler på hans person og på hans
>medløpere i bolsjevikpartiet for den outrerte og fullstendige pervertering
>av sosialismens teori og praksis som fulgte og kulminerte med
>tvangskollektivisering, Moskvaprosesser, Spanias nederlag til fascismen og
>pakten med Hitler 1939 (som bla. innebar at Sovjet understøttet Tyskland
>økonomisk de første krigsår - en støtte uten hvilken Hitler-Tyskland
>formentlig ville brutt sammen allerede i 1940!). Stalins personlige diktatur
>og hans partiledelse bærer hovedansvaret for at alvorlige feil ble til
>kontrarevolusjon og opprettelse av et nytt klasseherredømme, at Komintern
>ble likvidert som revolusjonær organisasjon og at Sovjet ble isolert og et
>alvorlig medansvar for at både det og de vestlige demokratier nesten ble
>overvunnet av nazismen.
>
Først til spørsmålet om Rosa Luxemburg. Det var ikke at Lenin ignorerte
henne som førte til at det ikke spredte seg. Tvert imot. Revolusjonsforsøket
i Tyskland manglet en sterk ledelse, derfor ble det aldri koordinert. Om det
hadde blitt revolusjon i Tyskland om den var det? Det vet ingen. Men vi vet
så mye som at sterk enhet var en viktig faktor i å opprette og ikke minst
bevare Sovjetstaten gjennom krigsårene.
Hva Komintern gjelder, tror jeg jeg vil oppsummere den som feil.
Moskvatesene førte til at det ble umulig for DNA å være med. Om de ville
fortsatt ellers vet vi ingenting om, og det vil vi heller aldri få vite. Men
situasjonen i Norge var en annen enn i Russland. Det fortsatte det å være.
Derfor mener jeg Kominterns funksjon fra begynnelsen, og i hvertfall fra
Moskvatesenes tid var et hinder for revolusjonær virksomhet i for eksempel
Norge, mens det kanskje hjalp i andree land.
>
>Du nevner en rekke objektive faktorer (flere - bl.a. den zaristiske og
>feudale arv kunne nevnes) som selvølgelig også spilte en stor rolle. Men
>hvis du mener det er den altavgjørende blir du objektivist/mekanisk
>materialist og postulerer at den russiske revolusjons nederlag var
>predestinert - innskrevet i skjebnen. Og det mener du vel ikke? Det som
>*beseglet* Sovjets skjebne var netopp personen Stalin, hans medløpere og
>hans partiapparat - ikke de objektive forhold, selv om disse satte ugunstige
>betingelser. Det er ikke gitt at andre kunne ha hindret fascismen og krigen.
>Men dyktige politikere kunne ha utnyttet mulighetene i situasjonen til
>forsøk på revolusjonær politikk og ikke kontrarevolusjon. De kunne ha reddet
>sosialismen unna den nåværende katastrofen. Tilfeldigheten spiller en rolle
>såvel som nødvendigheten. De objektive omstendigheter kan ikke frikjenne oss
>for personlig ansvar. Stalin eller Hitler var ikke demoner men utslag av
>menneskelige svakheter og ulykksalige omstendigheter.
>
Problemet slik jeg ser det, var ikke at de ikke fortsatte med revolusjon i
Russland etter 1917 (i tilfelle mot hvem?). Det var at det ikke spredte seg.
Marx og Engels poengterte at sosialismen var nødt til å være internasjonal.
Det er kanskje på dette punktet jeg skiller meg mest fra ML-bevegelsen. Jeg
tror (ut fra erfaringene, men også ut fra teorien) at sosialisme i ett land
ikke kan fungere over tid. Selvsagt betyr subjektive faktorer mye, men
likevel, for å si det med Mao, en stein kan aldri bli en kylling samme hvor
mye høna ruger på det. Slik situasjonen var, var det mer en stein enn et egg
det var snakk om. Etter som fascismen vant terreng ble den revolusjonære
bevegelsen internasjonalt mer og mer defensivt orientert.
Ut fra dette er det vanskelig å si når sosialismen opphørte i Sovjet. Jeg
tror den opphørte lenge før 1953. Jeg tror den opphørte i det den
internasjonale revolusjonære bølgen var over. Men likevel tror jeg det en
viss periode ville være mulig å gå tilbake dersom den internasjonale
situasjonen skulle endre seg. Det skjedde som kjent ikke, og en ny
herskerklasse vokste frem, særlig fra rundt 1930 og fremover, selv om
kornene allerede ble sådd rundt 1920 da viktige funksjoner som skulle
tilhøre folket ble overtatt av partiet. Det var ikke i seg selv galt, men
det banet veien for et nytt byråkrati. Og jeg understreker at der jeg har
skrevet tror, mener jeg tror. Jeg kan ikke spå hva som ville skjedd
hvisomatte dersomatte. Alt jeg kan si er at jeg tar historiske hendelser og
forsøker å analysere det med det marxistiske analyseapparatet jeg kjenner
til. Meget mulig det ikke er nok, og godt mulig det er feil, men jeg håper
på en hyggelig debattone fremover.
--- Revolusjonær hilsen Mathias