Takk for nok et konstruktivt bidrag midt i alle utskjellinger og baktalelser.
Jeg ønsker *ingen* korsfestelser eller heksebrenninger. Det er *netopp*
derfor jeg som kjettersk sosialist ønsker **debatt** om stalinismen, for å
befri sosialismen fra denne dystre tradisjon. Men når enkelte prøver å
sabotere en debatt med velkjente metoder må disse finne seg i å bli
imøtegått og karakterisert politisk, det er vilkårene i en fri debatt.
>mener jeg de gjør noen av de samme feilene som DKP/ML, med å forsvare både
>Stalin og Hoxha i tykt og tynt. Det gjør ikke jeg.
Bra!
>De skriver i KP #6: "Udrensgingerne og Moskvaprocesserne i 1936 var i
>princippet fullstændig nødvendige tiltag, som rettede brodden mot
>klassefjenden på forskellige felter." Slik ser ikke jeg det.
Bra!
>Moskvaprosessene var derimot en forståelig (men ikke av den grunn noe jeg
>forsvarer) følge av Sovjetunionens store ulykke - isolasjon. Som et
>sosialistisk forsøk i en kapitalistisk verden (det hadde visstnok vært
>sosialistisk revolusjon i Mongolia, men...) var landet under stadig press
>fra hele verden, og også innad via agenter for fremmede stater (uten at jeg
>mener Trotski for eksempel var det - i hans tilfelle vil jeg tro det var
>maktkamp). Sovjetunionens ulykke var ikke Stalin
Men hva var det som førte til denne isolasjon? Det er selvfølgelig
mangesidet. Men var den viktigste subjektive faktor her ikke netopp de
russiske bolsjeviklederes manglende lydhørhet overfor kritikk utenfra (eks.
da Lenin ignorerte Luxemburgs profetiske kritikk i 1918)og innefra, deres
manipulasjoner (f.eks. i Tyskland 1921) og manglende forståelse for de
annerledes forhold i f.eks. Tyskland - jvf. de 21 opptagelsesbetingelser i
Komintern? Stalin var selvfølgelig ikke ansvarlig for dette - men disse
forhold bidro til at han tross Lenins og Trotskis skarpe motstand kunne
overta kontrollen med bolsjevikpartiet (i realiteten fra 1923) og
systematisk likvidere resterne av partidemokrati og fri diskusjon fram mot
1928. Lenin og Trotski og flere andre tok alvorlig feil og banet dermed i
realiteten veien for Stalin og innså faren for seint - men det kan ikke
frita Stalin for det historiske ansvar som hviler på hans person og på hans
medløpere i bolsjevikpartiet for den outrerte og fullstendige pervertering
av sosialismens teori og praksis som fulgte og kulminerte med
tvangskollektivisering, Moskvaprosesser, Spanias nederlag til fascismen og
pakten med Hitler 1939 (som bla. innebar at Sovjet understøttet Tyskland
økonomisk de første krigsår - en støtte uten hvilken Hitler-Tyskland
formentlig ville brutt sammen allerede i 1940!). Stalins personlige diktatur
og hans partiledelse bærer hovedansvaret for at alvorlige feil ble til
kontrarevolusjon og opprettelse av et nytt klasseherredømme, at Komintern
ble likvidert som revolusjonær organisasjon og at Sovjet ble isolert og et
alvorlig medansvar for at både det og de vestlige demokratier nesten ble
overvunnet av nazismen.
>Så spørsmålet mitt til Ekeland & co: Hva mener dere beseglet Sovjetunionens
>skjebne? Mener dere det var demonen Stalin selv, eller var det den
>økonomiske, kulturelle og teknologiske isolasjonen Sovjetunionen lå i?
Du nevner en rekke objektive faktorer (flere - bl.a. den zaristiske og
feudale arv kunne nevnes) som selvølgelig også spilte en stor rolle. Men
hvis du mener det er den altavgjørende blir du objektivist/mekanisk
materialist og postulerer at den russiske revolusjons nederlag var
predestinert - innskrevet i skjebnen. Og det mener du vel ikke? Det som
*beseglet* Sovjets skjebne var netopp personen Stalin, hans medløpere og
hans partiapparat - ikke de objektive forhold, selv om disse satte ugunstige
betingelser. Det er ikke gitt at andre kunne ha hindret fascismen og krigen.
Men dyktige politikere kunne ha utnyttet mulighetene i situasjonen til
forsøk på revolusjonær politikk og ikke kontrarevolusjon. De kunne ha reddet
sosialismen unna den nåværende katastrofen. Tilfeldigheten spiller en rolle
såvel som nødvendigheten. De objektive omstendigheter kan ikke frikjenne oss
for personlig ansvar. Stalin eller Hitler var ikke demoner men utslag av
menneskelige svakheter og ulykksalige omstendigheter.
Vh. Karsten Johansen