Transport og forurensing

Geir Sundet (geirs1@online.no)
Sun, 02 Nov 1997 11:04:17 +0100

Jeg ser at et innlegg fra meg som blei sendt til KK-forum 29.10 ikke er
kommet opp på web-sida.

Innlegget var svar på ei utfordring fra Karsten Vedel Johansen
(kvjohans@online.no)
Sun, 19 Oct 1997 11:17:33
http://www.itk.unit.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra151097/0076.html

Det er i ettertid blitt kommentert av Erik Lindeberg
(erik.lindeberg@iku.sintef.no)
Fri, 31 Oct 1997 11:41:31
http://www.itk.unit.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra151097/0255.html

samt et innlegg fra
Erik Lindeberg (erik.lindeberg@iku.sintef.no)Fri, 31 Oct 1997 12:20:07
http://www.itk.unit.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra151097/0256.html

Innlegget kommer derfor på nytt her:

For noen uker siden blei jeg utfordra av Karsten Vedel Johansen (KVJ) på
problemer knytta opp mot forurensing og transport, og egentlig mer
prinsipielt: egen bransje kontra samfunn.
P.g.a tidspress har jeg ikke svart før nå. Og jeg beklager at det er
vanskelig å begrense lengden i innlegget sinen jeg har for lite tid til å
bearbeide det. Håper det er bedre enn ikkenoe.

Jeg ønsker en slik diskusjon velkommen. Den er nyttig av flere grunner.

1. Det er en klar fare at man som fagforeningsleder/ yrkesutøver kun ser
eget fag. "Leve Toten - drit i verden". Denne faren består også for
miljøvernaktivister. Nei til forurensing - nei til industri - nei til
transport.
2. Det er også en fare at velferdskrav til arbeiderne i en bransje IKKE får
støtte fordi bransjen f.eks forurenser. Arbeidere i kjemisk industri blir
utskjelt av miljøaktivister. Trailersjåførenes krav blir avvist fordi
bilene forurenser. I tilfelle som parkeringsplass for sjåfører i Oslo burde
det være enkelt for miljøbevegelsen/venstresida å støtte sjåførene, mens
det i forhold til f.eks utbedring av vei (vår arbeidsplass) selvsagt er
langt mer problematisk. For her skal også privatbila kjøre, og de
forurenser mye.
3. Det har vært ganske stor avstand mellom f.eks transportutøvere og
miljøbevegelse. Det er svært positivt om vi kan nærme oss, og en åpen og
fordomsfri debatt kan være nyttig, fordi "jeg tror" at mange argumenter
bygger på TRO ISTEDET FOR FAKTA. Jeg synes det var positivt at
Transportarbeiderforbundet inviterte Naturvernforbundet til sitt årsmøte.
Jeg synes det ville være positivt om Naturvernforbundet kunne støtte
yrkessjåførenes krav om parkeringsplass i Oslo, men det ønsker de ikke å
gjøre, i alle fall ikke foreløpig.

Mitt syn i kort tekst:
1. Landeveistransport må være ryggraden i logistikk i Norge, men større
deler enn idag vil kunne fraktes med bane.
2. Transport forurenser, og transportbehovet er kunstig høyt i dag. Det
skyldes frikonkuransekapitalismen, eksplisitt utrykt ved EUs fire friheter.
Og "just in time" prinsippet, som tar bort lager. Produsere korte serier,
levere over natta.
3. Forurensinga fra landeveistransporten er overdreven i propagandaen.
Transportmetode må først og fremst vurderes ut fra hensiktsmessighet, ikke
fra forurensingssynspunkt.
4. Transportarbeiderne får skylda for/blir blanda sammen med forurensinga,
og det hindrer støtte til rettferdige velferdskrav.
5. Langtranportsjåførene er idag en av de viktigste forutsetningene for at
samfunnet fungerer så glatt som det gjør. Fersk melk - frisk frukt. For det
får vi liten ære.

Her kommer først et langt sitat fra KVJ:

<I>For å ta opp en ting som er noe på sida av ditt innlegg, men som likevel
har
en del å gjøre med hvordan KK som revolusjonær (dvs. som ønsker en drastisk
endring av de nåværende samfunnsforhold) sosialistisk avis skal dekke slike
saker kunne jeg tenke meg å høre din mening om følgende, og her tar jeg opp
det jeg oppfatter som det grunnleggende problemet i tradisjonell
fagforeningspolitikk i forhold til revolusjonær sosialisme:

Hvordan forholder yrkessjåførene seg til de ekstremt voksende
forurensingsproblemer som er knyttet til den voldsomt økende langtransport
av varer på lastebiler? (Bl.a. er land som Sveits og Østerrike spesielt
utsatt og vi vet at Sveits' befolkning bl.a. på grunn av dette stemte nei
til EØS, men det har det nå heller ikke stått allverden om i KK). Som parti
har RV den fornuftige linja at kollektivtransporten skal styrkes, dvs.
transport av varer skal skje med tog, der hvor det er mulig. Det er
innlysende at det i et land som Norge alltid vil være begrenset hva som kan
gå med jernbane; men at mye mer kunne transporteres på denne måten også her,
er vel du ikke uenig i? Dessuten ønsker RV å begrense den kraftigt økende
internasjonale varehandelen fordi denne ikke er økologisk bærekraftig. Men
altså: hvordan forholder vi oss som bevisste sosialister som ønsker et
samfunn med økologisk balanse også for våre etterkommere (og som netopp
derfor kaller oss revolusjonære) til et slikt problem? Yrkessjåførene som
yrkesgruppe har en kortsiktig "her og nå" interesse i å øke og øke
langtransport av varer på lastebil; som mennesker, familefedre og -mødre har
de en interesse i å begrense denne transporten. Vi vet alle at i dette
samfunnet er det så og si alltid den kortsiktige økonomiske interessen som
vinner. Den tradisjonelle fagforeningskampen fremmer så og si alltid de
kortsiktige interessene til medlemmene som snever yrkesgruppe og bidrar
dermed oftest til å forverre den økologiske krisen; moteksempler finnes, men
de er få.

Hva skjer f.eks. hvis verdens land en dag blir enige om å legge store og
økende CO2-avgifter på bensin og diesel? Vil yrkessjåførene i samklang med
deres arbeidsgivere og med støtte fra mektige multinasjonale interesser gå
til drastiske aksjoner? (Jeg så i går en helsidesannonse fra lastebileierne
henvendt til den nye regjeringen med advarsel mot nye miljøavgifter).
Hvordan forholder vi oss som sosialister da? Hvordan forbereder vi oss som
sosialister på at slike situasjoner mest sannsynlig kan komme til å oppstå i
en ikke for fjern framtid? Bør ikke netopp en avis som KK ha som sin
fornemste oppgave å komme inn på slike spørsmål og fremme debatten om dem?</I>

(Sitat slutt).

1. Hovedproblem.
KVJ har grepet mye av kjerna i forurensingsproblematikken etter min mening,
nemlig at TRANSPORTBEHOVET er kunstig høyt. Dette er viktigst. Grunna
markedsliberalistisk økonomi, ganske konkret ved de fire frihetene i EUs
indre marked blir det frakta storer mengder gods som aldri burde vært
frakta. Jeg har skrevet om det i flere artikler tidligere. Når man flytter
Porsgrunn Porselenfabrikk til Finnland og frakter dassene tilbake til
Porsgrunn, så er det uinteressant om de blir frakta med fly, båt, tog eller
bil.
Samtidig mener jeg KVJ tar feil når han framstiller det som "ekstremt
voksende forurensingsproblemer som er knyttet til den voldsomt økende
langtransport av varer på lastebiler?"
Norske statistikk viser at forurensingen fra langtransport av varer utgjør
ca 4 % av CO2 utslippa og er ikke ekstremt økende.
Transportmengden har økt, samtidig som bilmotorene stadig avgir mindre
utslipp pr. tonn kilometer. Utslippa gikk ned fra 93 til 94.

I ei bisetning mener jeg befolkninga langs Intal-autobahn i Østerrike står
for en variant av "leve Toten drit i verden". De ønsker å sperre transitt
kjøring fra Tyskland til Italia p.g.a forurensing. Resultat: Alle bila må
kjøre om Frankrike, ca 500 kilometer ekstra distanse. 4 liter pr mil 200
liter diesel ekstra forbrenning pr bil. (Østerrike gjør også bra ting
miljømessig, bl.a strenge krav til utslipp fra bilene som kjører transit).

2. Hva slags forurensing?
Det er vanskelig å finne pålitelig objektiv statistikk. Mistanken om
"manipulert" statistikk ligger der, avhengig av hva man ønsker å bevise.
(bl.a er det vanlig at frakt til og fra oljeinstallasjonene i nordsjøen er
untatt - og de står idag for det største enkeltutslipp av CO2).
I mine undersøkelser har jeg sett på CO2 utslipp, og statistikk knytta mot
"CO2 ekvivalenter".
Dernest er det vanskelig å finne statistikk som skiller godstrafikk og
privatbillisme. Sekkeposten "veitrafikk" i norsk statistikk er på 21%,
største enkeltpost (utenom nordsjøfrakt). Da er det lett å tenkje: BORT MED
TRAILERNE. Men går man inn i materiale står man igjen med ca. 4% fra
godsbilene, mindre enn utslippa fra kontor og hjem. Jeg har bevist brukt
disse formuleringene for å få utslippa i perspektiv.

Jeg er klar over at det også finnes støv og bråk, og kanskje kilder jeg
ikke kjenner, bl.a har Aftenposten er artikkel i går om kreftfare fra
dieseleksos hvor stoffet 3-nitrobenzenthrone er aktivt. (For akkurat å få
perspektivene så sier Christian Rostock i Bellona- "Som enkelt-komponent
tror jeg det er farligere for et menneske å røyke en sigarett enn det er å
puste inn diesel-eksos".)

3. Valg av Transporttype.
Lastebil frakter idag ca 50% av varene på norsk marked, jernbane 8%. Fly
null komma noe og båt resten. Min påstand: Båt og bil konkurerer i liten
grad, DET GJØR HELLER IKKE BIL OG BANE. (Flyfrakt eksisterer i liten grad.
Det meste kjøres på bil, men kalles flyfrakt for å øke fraktprisen).

Grunn: Den andre hovedfaktoren som bestemmer transportmiddel under vårt
økonomiske system heter "just inn time". Altså: Liberalismen fører ikke
bare til at vareproduksjonen hele tiden flyttes til der det er billigst
arbeidskraft, lager skal bort. Datateknologien har gjort det mulig å
produsere stadig mindre deler, bestille på ettermiddagen og levere neste
morgen. Det er her toget har problemer. Mellom Stavanger og Oslo skulle man
tro at toget kunne overta for bil, men veldig ofte skal det losses noen
paller langs veien. Internasjonalt har tog store problemer med
overnasjonalitet.

Dette blei kanskje nokså utflytende, beklager.

Tilslutt:
Hvordan stiller vi oss til økte avgifter?
Jeg har det synet at avgiftsnivået for lastebilnæringa i Norge bør være
likt med resten av Europa. Siden staten har liberalisert transporten vil
tap av arbeidsplasser til utenlandske firma bli resultat. Det ser jeg ikke
noe poeng i. Det blir ikke mindre forurensing om en svensk transportør
overtar kjøringa mi, men kun tap av Norske arbeidsplasser, uansett om man
kaller avgiften noe med miljø. En klar mulighet her ville være å beskytte
norsk marked mot utlendinger ved løyvepolitikk, behovsprøving el- Det er
jeg for.
Når det spesifikt gjelder dieselavgift kan man si at alle som frakter
innenlandsgods i Norge må kjøpe diesel her, og dermed skulle konkurransen
bli lik. Nei, når resten av avgiftene er lavere i f.eks Sverige så tåler en
svensk transportør mer enn en norsk.

Ellers er vel dette en debatt som vi med fordel kan føre i avisas spalter,
kanskje etter å ha "trena" oss litt på KK-forum først?

Hilsen Geir Sundet

Sundets TruckStop
http://home.sn.no/~geirs1/