Jeg er (faktisk) enig i at argumentasjonen min - sett fra ditt ståsted - må
fortone seg merkelig fordi jeg - som du helt riktig påpeker - kritiserer RU
for å være det organisasjonen alltid har vært - nemlig ungdomsorganisasjonen
til AKP. Mine argumenter bygger imidlertid på det premisset at det i RV
finnes et klart politisk alternativ som er så grunnleggende forskjellig fra
AKP at RU må velge side. For å klargjøre dette alternativet skal jeg
fortelle (mer av) min historie i RV:
Da jeg og de andre AMG'erne gikk inn i RV, var det ut fra en erkjennelse av
behovet for et landsomfattende parti, og ut fra en tro på betongkommunismens
fall hadde skapt en historisk mulighet for å utvikle ideen om en demokratisk
sosialisme. Vi trodde at i og med at de autoritære sosialistiske formene var
hevet på historiens skraphaug, ville det ikke lenger være mulig å agitere
for en sosialisme som ikke var mer demokratisk enn det borgerlige demokrati.
Det ville heller ikke være mulig å kaste vekk de positive erfaringene med de
liberale friheter (ytrings-, presse-, organisasjonsfrihet etc.) Vi antok
også at dette måtte få konsekvenser for måten en organiserte partiet på - at
partiet skulle være en skole i demokrati - altså et oppgjør med de
manipulatoriske maktstrukturene i de eksisterende partiorganisasjonene
(inkludert DNA og AKP).
I RV fant vi alliansepartnere som så et brudd med AKP som nært foreståede. Vi
valgte derfor å gå inn i RV for å bidra til å utvikle partiet til en
sjølstendig organisasjon som bygget på en kritisk marxisme som stod i skarp
motstrid til ml-tradisjonen. (Stikkord: Arbeidermakt/rådskommunisme - ikke
ettpartistat. Fraksjons- og tendensfrihet i partiet - ikke demokratisk
sentralisme. Omgruppering som vekststrategi - ikke kaderrekruttering). I vår
optimisme trodde vi at denne frigjøringsprosessen ville føre til at RU
måtte ta stilling til to grunnleggende forskjellige prosjekter. Og i vår
naivitet håpet vi at ungdommer som hadde opplevd Murens fall og tragedien
på Tien-An Men ikke ville velge en fortsatt tilknytning til den totalitære
tradisjonen. Men bruddet har ikke kommet, og jeg forstår (faktisk) at det
dermed fortoner seg både ukameratslig og fientlig å kritisere RU for at
organisasjonen er det den alltid har vært.
Likvel mener jeg det jeg skrev:
>> ... det (er) Æ...Å alvorlig når RVs ungdomsorganisasjon fortsatt knytter
seg til AKP og
>> dermed fører ungdom inn i en tradisjon som har vært bygget på stalinistiske
>> elementer som ettpartistat, partistyring, elitekaderparti - samtidig som RU
>> (sett fra utsiden) stiller seg likegyldig til hva denne tradisjonen har
>> stått for og ført til.
>
Og for meg er det altså både et paradoks og en gåte at radikal/revolusjonær
ungdom kan slutte seg til et prosjekt som har utspring i en totalitær og
anti-demokratisk tradisjon - uten å føle en sterk trang til å finne ut
hvordan dette kunne skje og hvilke feil som ikke må gjøres om igjen. Eller
har RU internt diskutert ml-tradisjonen og tatt standpunkt mot den
stalinistiske arven? Og hvis dere har gjort dette - hvordan kan dere holde
kritikken internt og i tillegg forsvare den fortsatte tilknytningen til AKP?
Slik du formulerer kritikken av meg tolker jeg deg imidlertid dit hen at du
aksepterer mine karakteristikker av AKP/RU, men mener jeg ikke bør
kommentere saken fordi jeg er uenig med dere. ( DU SKREV: "Om du ikkje kan
akseptera meiningane til RU og AKP så får du vel heller la vere og
kommentera dei.")
Nettopp fordi jeg ikke kan akseptere meningene til AKP/RU har jeg nå valgt å
melde meg ut av RV, men jeg frasier meg dermed ikke retten til å kritisere dem.
Videre skriver du: "Det som er ganske interessant er at Raud Ungdom i dag er
dobbelt så stort som for eit år sidan. Sjølv om me seier ganske klårt i frå
at me er ungdomsorganisasjonen til RV og AKP."
For meg er imidlertid den tallmessige styrken til RU irrelevant. Et
udemokratisk politiske grunnlag (eller skal vi si et politisk grunnlag som
er uavklart i forhold til sentrale demokrati-spørsmål?) blir dessverre ikke
mer akseptablet selv om det har økende oppslutning - snarer tvert i mot.
Og du fortsetter:
>>Det som er alvorleg er at du ikkje kan akseptera at du er i eit
>>veldig lite mindretal om å tykkje det er
>>
>>"...så alvorlig når RVs ungdomsorganisasjon fortsatt knytter seg til
>>AKP..."
>>
Vel, utmeldelsen min av RV er nettopp en erkjennelse av at jeg er i
mindretall i saker som denne og at det blir mindre og mindre legitimt å
fremme denne typen standpunkter.
Så skriver du:
>>Storparten av RUs medlemmer har gode røynsler med AKP, og
>>ser ikkje på AKP som farlige stalinistar som et små born til frukost.
Siden du/dere tydeligvis synes det er vanskelig å si noe fornuftig om RUs
politiske forholdet til AKP uten å bruke dårlige metaforer, skal jeg forsøke
på meg på en tolkning. Så vidt jeg skjønner mener du en av tre ting:
1) At stalinister ikke eter barn til frokost (noe som vel må bety at du
mener stalinister historisk sett ikke har drevet med folke- og justismord).
2) At AKP ikke er eller har vært "stalinistisk". Hva da med innleggene til
folk som Ask? 3) Dette er spørsmål som dere ikke bryr dere om. Dermed har du
evt. bekreftet min kritikk fra det forrige innlegget, der jeg skrev at RU
stilte seg ukritisk til ml-tradisjonen.
Før denne debatten dør hen synes jeg faktisk du/dere kan forsøke å svare på
dette spørsmålet som nå har blitt stilt igjen og igjen : Ser dere en
sammenheng mellom komintern-/ml-tradisjonens teori og praksis og
overgrepene som har skjedd i sosialismens/kommunismens navn. Hvis dere
svarer nei, forventer jeg faktisk at dere argumenterer for standpunktet.
Hvis dere svarer ja, kan ikke jeg skjønne at dette er en bagatell som kun
hører hjemme i interne diskusjoner og som ikke får konsekvenser for
forholdet til AKP.
>
Dermed er jeg altså ikke fornøyd med svaret du kom med i dag (" Raud Ungdom
har ikkje noko offisielt syn på korkje Stalin, Mao eller Trotski (for den
saks skuld). Så ein kan meine kva ein vil." For meg er dette svaret enda
mindre akseptabelt enn om Unge Høyre ikke skulle ha et offisielt syn på
Hitler. (Håper jeg nå unngår en ny runde om bruken av hypotetske
formuleringer.) Når en er tilknyttet en bevegelse som har forsvart grove
overgrep og bekjent seg til en ideologi som har ført kommunismen i vannry,
må man (faktisk) forholde seg til den hvis troverdigheten skal reddes. "Å
mene hva man vil" er som å stikke hodet i sanden.
Til slutt skriver du:
>>Eg vonar KK-forum kan bli nytta til å diskutera andre ting enn kor
>>alvorleg det er at ein ungdomsorganisasjon faktisk _er_
>>ungdomsorganisasjonen til moderpartiet sitt. Like alvorleg som at AUF
>>faktisk held fram med å vere ungdomsorganisasjonen til DNA.
>>
Igjen et bilde som kan brukes mot deg. For nettopp AUF har jo erfaring i å
være ungdomsorganisasjonen til to "mødre", nemlig LO og DNA. Og for
opposisjonen i LO var dette problematisk - om enn ikke like problematisk som
RUs forhold til AKP er det for dem som forsøker å frigjøre RV.
Jan Heiret