Ander Ekeland har et vesentlig poeng med:
> Hvor mye forskjellige profesjoner er verdt er et viktig og vanskelig
> spørsmål. Det er i bunn og grunn et spørsmål om menneskesyn. Det finnes
> ingen "objektiv" skala - ikke engang tilnærmet. Arbeiderbevegelsen har stort
> sett vært helt pragmatisk - dvs. bare drevet med marginale endringer på den
> eksisterende lønnstrukturen. Men den er i stor grad en rest etter
> føydalsamfunnet - lett modifisert av markedskreftene. Det er først nå -
> etter 150 år med kapitalisme at prestene ikke lenger er en av samfunnets
> høytlønnsgrupper!
Og Trond Andresen med:
>
> Den ene er en verdivurdering: Hvordan bør samfunnskaka fordeles mellom
> innbyggerne, ut fra en rettferdighets- og miljøvurdering? Der har jeg
> foreslått minstelønn på ca. 200000 og maksimum på 350000. Dette er begrunna
> med at man på den ene sida MÅ ha minst 200.000 for å ha litt handlefrihet ut
> over det mest nødvendige (mat, bolig, lån, strøm, klær, utgifter til unger)
> i dagens Norge, og på den andre sida med at du lever utmerka på 350000
> brutto sjøl om en god del går til skatt og studielån. Det presise beløpet er
> ikke poenget; vi kunne godt øke den øvre grensa til 400000, bare for å
> slippe en avsporing av debatten. Det som er poenget for meg er at
> sosialistisk- og miljøriktig politikk i dag bør innebære et nedre og et øvre
> inntektstak. Er du enig at det bør være en minstelønn på f.eks. 200000? I så
> fall, hvordan skal dette gjennomføres hvis man ikke samtidig begrenser
> overforbruket til de med høy inntekt (inkl. finansinntekter?)
> Vi er vel enige om at miljøet setter grenser for totalforbruket?
Jeg synes Anders har et viktig poeng her. Det er ikke det minste
vanskelig for små og velorganiserte grupper å kreve hva det skal være i
lønn. Men folk tar
seg utdannelse i forventning ikke bare om et arbeide, men også en rimlig
lønn
for strevet. Når lektorer/adjunkter i skolen tar seg sommerjobb med
asfalt-
legging, må det jo være noe galt et sted.
Videre er det slik at penger og "penger" er også to forskjellige ting.
Bare det
at husprisene (hvertfall hvor jeg bor) har steget med over 70% i løpet
av de
siste 5-7 årene gjør jo selvsagt at folk som vil inn på boligmarkedet må
ha
høyere lønn for å kunne skaffe seg et sted å bo. Når det gjelder f.eks.
biler,
som barnefamilier gjerne vil ha som "barnevogn", er forholdet at det er
de
gamle og billige bilene som som er mest miljøbelastende, mens de nye og
kostbare utgavene både er mest miljøvennlige og trafikksikre. Prisen på
strøm og rå-olje er også med her. Strømprisen har gått opp, og vil
sansynilg-
vis nå samme nivå som i Tyskland/Danmark på grunn av det liberaliserte
kraftmarkedet. Dagens pris vi har på råolje er skapt av politiske
forhold
i andre land. Hva om dette endrer seg, og det viser at oljen er verd
under
halvparten av dagens pris? Brenning av olje skaper uansett forurensing.
Hva som er poenget mitt er at det er mye "funny money" ute og går i
dagens
forbrukersamfunn, og det koster mer å være miljøbevisst enn å gi
blaffen.
Jeg antar at vi alle er enige om at det ikke kan taes ut mer i lønn enn
hva
som tilsvarer den gjennomsnittlige verdiskapningen. - I alle fall hvis
vi
ønsker at arbeidsplassen skal opprettholdes i dagens kapitalistiske
Norge.
Dette har vært stridstema med i diskusjon med fremtredende ML'ere
tidligere
også. - Ble stemplet som småborgelig (og det er jeg vel også blitt)
siden
jeg gikk inn for en viss moderasjon i lønnskravene. (TA's postulat om
moderasjon indikerer kanskje at han ikke regner seg som ML'er lengre?)
Ut fra mine kunnskaper om verdiskapningen i dagens samfunn og om de
verdiene
som skapes er "virkelige" verdier eller "fiktive", er jeg heller ikke i
stand
til å si hva som er "korrekt" lønn for akademikere og andre
langtidsutdannede.
Det eneste jeg kan si er at det bør ikke være påfallende lønnsgap mellom
ansatte i privat og offentlig virksomhet. Vi kan også lett komme i en
diskusjon
også om norske industriarbeidere er "overlønnet". Hvem skal vi
sammenligne oss
med? Lønnsnivået i Vesteuropa, eller i Bangladesh?
Men det er reinspikka idealistisk ønsketenkning å tro at lønnstak har
noe for seg i dag. - Idealister er bra, men de på andre sida av
forhandlings-
bordet er ikke det. Multinasjonale selskaper har bare en sjel,og det er
penger.
Og moralen er børsens regelverk. Bedrifter og arbeidsplasser flyttes
stadig rundt dit hvor betingelser og fortjeneste er best. Og med
bedrifter registrert
i ett eller annet skatteparadis på en vestindisk øy, er det ikke mulig å
få
legal kontroll med disse selskapene heller.
Om det skulle bli et formellt lønnstak her i Norge, tror jeg det er
relativt
få som vil flytte etter de "høye" lønningene. Min egen erfaring med
arbeide i
utlandet, er at det er greit å ha prøvd seg en tid, men som nordmann
trives jeg best i Norge. Samme tendens ser jeg hos utenlandske kolleger
også. De er bare "midlertidig" i Norge, og gidder knapt å lære det
lokale språket mens de er her.
Ellers vil jeg takke Anders for kommentaren sosialøkonomisk teori om
profitt-
maksimering og hva som kan være motiv for ansettelse av kvinnelig
arbeidskraft.
- Nemlig 20-30% lavere lønn.
Jeg skal huske at det er ikke edle motiver bak kampanjen på min
arbeidsplass for å få flere kvinnelige teknologer.
Men jeg vil ikke være med på noen generell hetsekampanje mot
Legeforeningen
eller andre "uansvarlige". Du kan jo f.eks sjekke hva kvinnelige leger
(som
har småbarn og ikke tar overtid) tjener. - Det er stort sett bare en
myte
at de har så enormt høy lønn, men Janteloven har stor gjennomslagskraft
i
Norge...
Ellers bare for å klare opp en mulig misforståelse fra Trond:
Teknisk Ukeblad utgis av "Ingeniørforlaget", som eies i fellesskap av
NIF, NITO
og Polyteknisk Forening. NIF's medlemsblad heter "Sivilingeniøren", og
er
muligens ikke særlig kjent. Men TU har faktisk en redaksjon som er lojal
mot eierne. (Av hensyn til netikette skal jeg la være å nevne hvem som
ikke har vært lojale mot eierne.)
Forøvrig verken vil, eller kan jeg forsvare NIF's generelle politikk på
alle områder.(Bare for å opplyse om det, drives både endel
samfunnsdebatt og
internasjonalt arbeide - om teknologi.) Men jeg har mindre problemer med
NIF, enn hva jeg hadde med LO i de årene jeg var med der.
Ellers foreslår jeg vi lar EU og snøen som falt i fjor ligge - hvis vi
ikke skal starte en debatt om EØS og regelverket i EU.
Ola Sandbu