For å utdype dette litt: Det Anders m.fl. angriper hos Steinset m.fl. er jo
nettopp mangelen på motforestillinger til eget syn som viser at forbindelsen
med AKP og dettes valne og dobbeltbundete holdning til egen fortid og
Stalinbegeistring ikke er tilfeldig. Enhver som har fulgt Anders her og
andre steder vet hvor komplett latterlig det er å gjøre ham til en beundrer
av Håkon Lie. Steinsets trick er det eldgamle: antistalinisme er det samme
som antikommunisme, enhver kritiker av oss går fiendens ærend: en synsmåte
som nettopp er et sentralt trekk ved den autoritære tenkemåte. Det var en
slik tenkemåte som førte Lenin til (med Trotskys støtte) å forby avisene til
andre retninger i den russiske arbeiderbevegelsen en etter en og brutalt
undertrykke Kronstadt-opprøret. Stalin mangedoblet og opphøyet disse feil
til forbilledlig "leninisme" og legitimerte med dette et brutalt terrorvelde
i Sovjet: i virkeligheten en totalitær statskapitalisme som har diskreditert
sosialismen i de fleste menneskers øyne og nesten tilintetgjort håpet om en
menneskelig fremtid, idet den har gjort det uhyggelig lett å markedsføre
kapitalismen som det eneste mulige samfunn. Det er presis denne innsikt jeg
savner hos f.eks. AKP.
Når Steinset og andre så uavlatelig beskylder sine kritikere for å være like
autoritære selv, ene og alene fordi de bruker det i deres øyne famøse
uttrykk stalinisme er det et uttrykk for hvor vanskelig det av og til er å
forstå at andre ikke tenker som en selv. De frittenkende og kjetterske
retninger i sosialismen som Anders tilhører en av har tvertimot forfektet
tendens- og fraksjonsfrihet og prøvd å skape vern mot byråkratisering og
autoritære trekk og fåmannsvelde i sine organisasjoner; ikke alltid med like
stort hell, men de har kjempet og kjemper for dette. Men hvor står AKP og
Steinset i slike spørsmål eller f.eks. i spørsmålet om å gjøre KK til en
avis med et styre som representerer forskjellige strømninger (inklusive
SVere) på venstresiden i Norge?
Videre skrev jeg:
>Når AKP sjefer igjennom sin redaktørkandidat som helt tilfeldig har det
>rette "mannlig arbeiderklasse og kjerneproletar" - image (ship ohoi,
>bassrøst osv.), hår på brystet, er det ikke tilfeldig at vi er en del som
>minnes mikropartiets nære og under teppet feide - men åpenbart ikke helt
>forsvunne fortid.
Jeg mente ikke med dette (Jon H. Årbakke) å si at Jon Michelet er spesielt
stalinistisk eller det motsatte (han er selv meget frittalende men har ikke
meg bekjent forholdt seg særlig klart politisk til AKPs forhold til Pol Pot
osv., dessuten tror jeg han spiller mere naiv i redaktørstriden enn han er)
- jeg pekte på en grunn (arbeiderismen) til at Michelet appellerer til visse
ryggmargsreflekser i den type politisk strømning som AKP representerer. Han
er for AKP, hva Marlboro-mannen er for Marlboro.
Når KK-forum plutselig mer eller mindre overtas av en
>rekke nytilkomne debattanter som - helt tilfeldig - enstonig mener det samme
>og det samme som AKP i denne striden er vi noen som sier "nå igjen".
Jeg har intet mot nye debattanter, alle er velkomne (og igjen: hvorfor har
dere alltid så lett for å mistenke andre for å ville sensur?). At AKPerne
har en klar tendens til å opptre som forarget heppe- og hylekor er en
iakttakelse som peker på velkjente trekk ved denne type politisk strømning.
Det må vi leve med inntil de fleste av dem forhåpentlig blir klokere; men
det må være lov å påpeke det i en fri debatt og de må prøve å forstå at
slike iakttakelser hviler på lang og bitter erfaring hos folk som har lidd
presis like mye (om ikke mer, hvis vi ser på lidelse som opplevelse av noe
tragisk, les f.eks. Victor Serges selvbiografi) under fascisme,
antikommunisme og McCarthyisme som de selv.
Jeg ser det som et klart fremskritt at AKPere tross alt ønsker å diskutere
med oss andre, slik var de jo ikke for en del år tilbake. Nivået på
diskusjonen er en annen skål. Rom ble ikke bygget på en dag.
Vh. Karsten Johansen