I en pågående diskusjon på KK- forum har en av debattantene tatt
utgangspunkt i en annen persons ønske om en klarere tolkning av KKs
formålsparagraf og har derfor kommet med et eget revidert forslag. Jeg
synes både det fremsatte ønsket er berettiget og at det ikke er noe
grunnleggende galt med KKs formålsparagraf.
Altså, til dags dato har jeg til gode å høre fra noen av de *kneblede* her
på huset at formålsparagrafen er noe å skamme seg over (bortsett fra E.
Røssak som egentlig ikke hadde noe å gjøre her bortsett fra å *være et
alibi for hovedeieren til å gjøre det som nå er gjort!*).
Jeg vil hevde at formålsparagrafen til KK er en bra formålsparagraf, i
hvert fall sammenlignet med den reviderte versjonen (revisjonen er for
omfattende og samtidig ikke dekkende nok. *I praksis* sier den ikke særlig
mye mer enn det som sies i nåværende formålsparagraf. Hvis meninga er et
nytt utgangspunkt er den derfor ikke særlig vellykket).
Men ønsket om nærmere avklaring er et poeng.
Har *ledelsen* i AKP i egenskap av å være *hovedaksjonær* og de privilegier
som ligger i *den herskende klasses aksjelov* rett til å tolke dette etter
egen smak og behag? Eller er det en samlet norsk venstrebevegelse (der AKP
er en del, liten eller stor) som skal tolke paragrafen?
Er det et begrenset antall personer i et enda mer begrenset miljø (kalt
'gamle gubber' av Tron Øgrim) som har monopol på å definere hva som er
revolusjonært og hva som ikke er det? Og eventuelt også hvordan en
revolusjonær avis skal se ut?
Er det Jorun Gulbrandsen, Rolv R. Hansen, Aslak S. Myhre (kalt 'blondinen'
i Tron Øgrims hyllest av ham etter valgkampen) og de av ungdommen som er
kjemisk fri for evnen til å være kritisk mot AKP-ledelsen, uansett
handlemåte, som er de utvalgte til å vise vei og tolke paragrafen? Eller er
det en samling bestående av dem og oss (AKPer Sveinung Mjelde, RVer Terje
Kolbotn, SVer Ebbing, tillitsmannen Rolf Utgård, dikteren Jan Erik Vold,
mulatter med bein i nesa som undertegnede, og alle de andre som var med å
gjøre KK til det den ble) som skal gi innhold til paragrafen?
ER KLASSEKAMPEN VENSTRESIDAS DAGSAVIS ELLER
AKP-LEDELSENS AKSJEBEDRIFT?
Det er problemet.
Det er dette spørsmålet som kampen står om, og om kort tid må vi få et
endelig svar på dette?
Beklager, kjære kolleger i redaksjonen! Jeg kommer fra et miljø hvor vi ble
lært at kampen er tøff og en som kjemper for sine idealer verken skal
underkaste seg eller la seg bli kneblet. For meg er kampen ennå ikke slutt.
Det er mange som tenker det samme og vi vil bli enda flere. Dere har valgt
å være ansvarlige og hjelpe for at KK skal komme ut under Jon M. inntil
oppsigelsestiden er ute! Det står det respekt av, men vær heller ansvarlige
og bidra aktiv og konstruktiv i den videre debatten innenfra.
JEG OPPFORDRER DERE TIL Å TREKKE TILBAKE OPPSIGELSENE
OG BLI MED PÅ DET ARBEIDET SOM STÅR FORAN OSS.
Denne debatten kan ikke ta en pause nå! Å være journalist i Klassekampen
stiller store krav til folk, kanskje for store krav, norske forhold tatt i
betraktning, men jeg kan ikke forstå at folk som Roald Helgheim og Carsten
Thomassen velger å gå nå.
Vis frem neven, ikke ryggen! Deres navn garanterer troverdighet for denne avisa.
La AKP ledelsens aksjeeiere sparke oss en for en eller kollektivt p.g.a. våre
maktkritiske holdninger og ytringer, ikke gjør oppgaven deres enklere.
I dag hviler det et stort ansvar på skuldrene til alle som brenner for Klassekampen,
nemlig å berge prosjektet Klassekampen!
Nei, for å være ærlig i forhold til dem som vil revidere formålsparagrafen.
Vi i Klassekampen har faktisk en bedre paragraf enn de som foreligger for
øyeblikket!
Det var ikke noe gærnt med paragrafen, men det var noe gærnt med den
ARROGANTE, SPLITTENDE og AKSJELOVSBASERTE måten den ble
tolket på!
Nå er Jon M. her og jeg, slik jeg har sagt og skrevet tidligere, er fortsatt
optimist når det gjelder ham. Faktisk enda mer optimist etter at han viste
forståelse til de ansattes politiske streik.
Han er under et veldig stort press og er utsatt for mange forventninger fra
alle kanter og da er det lov å ta en og annen beslutning man ikke har
muligheten til å se konsekvensene av, som f. eks. å tro at det er mulig
eller endog konstruktivt å erklære debattpause.
Dersom ikke Klassekampen følger opp denne debatten i sine spalter vil den
havne i andres spalter. Det er ikke bra når mange av våre trofaste lesere
følger det som skjer med hele sin bevissthet. Klassekampen skylder sine
lesere å være det første media til å presentere utviklingen.
Vi skylder dem saklig informasjon om hva som skjer med avisa deres.
Derfor oppfordrer jeg Jon M. til å høre på oss som stiller opp for å hjelpe
ham.
Opphev debattpausen og vær heller en av debattantene. Som redaktør, sørg
for den normaliseringen som er annonsert og for at debatten skjer på en
rettferdig måte og da vil du kapre/ holde på mange flere abonnenter på få
uker enn hva en hel hær gateselgere klarer i løpet av et år!
(Grunnen er, naivt eller ikke, at vi på venstresida fortsatt tror på at
rettferdigheten vil vinne til slutt! Bare vi står rakrygget og kjemper til
det siste!)
Jon har muligheten og anledningen til å overbevise om sin selvstendige
rolle midt oppe i dette her.
Jon er ikke Rolv eller Jorun, i hvert fall inntil det motsatte er bevisst!
Det gjenstår å se om Klassekampen skal få lov å overleve som en *troverdig*
talerør for de undertrykte i dette samfunnet eller ikke ...
Det gjenstår å se om en *samlet* venstrebevegelse kjenner sin besøkelsestid
eller ikke ...
Det gjenstår å se om en allianse av arbeidsfolk og andre venstrekrefter
utenfor AKP-ledelsens lojale miljø, kan få kjøpt like mange aksjer i KK som
AKP *ledelsen* sitter på eller ikke ...
Det gjenstår å se om den radikale delen av fagbevegelsen og dens
*selvstendige representanter* oppfatter denne debatten som en samtale i et
teselskap og fortsetter med høflighetsprat, eller om de hopper ned fra gjerdet,
om de klarer å skjønne alvoret, om de bestemmer seg for å sette foten ned og
kreve sin historiske rett til å bli majoritetseiere i arbeidernes avis, Klassekampen ...
Her er det mye som står på spill!
Jeg nekter ikke for at de *ungdommer* som er tenkt gradvis å erstatte
journaliststaben i huset, vil skrive om antirasistisk eller antifascistisk
kamp, om minoritetenes vanskelige hverdag eller om de forfulgtes rett til
asyl .
Jeg nekter ikke for at de *ungdommer* som sitter på reservebenken, klar til
å hoppe inn bak våre PCer og jobbe i vårt datanettverk, ikke vil skrive om
internasjonal solidaritet eller kampen om et bedre samfunn.
Jeg nekter ikke for at de *ungdommer* som er planlagt å fornye kollegiet i
Klassekampen vil nøle med å fylle spaltene opp og ned med tekst som vil
avsløre litt av de mørke sidene i det samfunnet vi lever i.
Men sett i et realpolitisk perspektiv vil disse *ungdommer* betraktes som
skribenter i AKP-ledelsens aksjeselskap, og ikke som journalister i
venstrebevegelsens dagsavis.
Deres ord kommer ikke til å ha samme klang, deres talent kommer ikke til å
gjøre samme sterke inntrykk, deres rop kommer ikke til å mobilisere like
store grupper i dette landet, deres arbeid vil ikke føre til at Klassekampen kan
beholde sitt renommé som en uredd og respektert institusjon for kritisk journalistikk
på jordklodens nordligste breddegrader.
Jeg føler at jeg må si det så høyt og så klart som det går an, fordi dersom
KK reduseres til en aksjeselskap for ledelsen i et parti, kommer mulatter
som meg til å tape mye mer på det enn tause blondiner.
Ikke la dette skje, LA KLASSEKAMPEN LEVE!
Kameratslig hilsen,
Omid Shoja Bazargani
IT leder
Klassekampen