Hva slags historie skal nedfelles om KK-konflikten?

Trond Andresen (t.andresen@uws.edu.au)
Thu, 16 Oct 1997 12:41:03 +1000

Dette skrives med blandede følelser. Egentlig bør nå "hvem sa og gjorde
hva mot hvem, og når"-debatten avsluttes, og vi må over i den konstruktive
fasen:
Å sikre KK sin framtid.

Samtidig vil jeg ikke være nyttig idiot og tie nå når man nå kan
skimte hvordan striden i Klassekampen høsten 1997 er i ferd med å nedfelle
seg som
skrevet historie på følgende måte: En uredd, moderne, solidarisk,
prinsippfast, udogmatisk, profesjonell etc. stab (med legendariske
skribenter i sin midte) i ei sosialistisk avis blir dolket i ryggen av en
stalinistisk talentløs byråkrat fra den politiske zombie AKP. Slik vil
bildet være om ti år når medie-Norge ser tilbake på dette. På samme måte som
Dagbladets og Aftenpostens skrekkhistorier om den fæle proletariseringa
som "ødela livet til så mange talentfulle unge mennesker på 70-tallet".

Derfor skriver jeg dette, vel vitende om at et innlegg i dette forum er et
musepip
mot det 10.000 watt lydanlegget som medie-Norge har hatt gående i ukevis nå.

Jeg har i det lengste valgt å ikke gå inn noen særskilt polemikk med en
rekke personer her på KK-forum med bakgrunn i den lille gruppa AMG --
personer som nå er med i RV, og som jeg er venner med (Ekeland), eller folk
jeg ønsker å ha et vennlig forhold til (Jacobsen). Det samme gjelder Sonja
Tinnesand, tidligere AMG - nå SV etter et mellomspill i RV. (Hvorfor det er
på sin plass å nevne disse personers bakgrunn, kommer jeg tilbake til).

Nå synes jeg - på tross av jeg er mye enig med dem i synet på AKP og
partiets manglende forståelse av den stalinistiske tradisjonen - at grensa
er nådd.
Dere benytter hvert eneste innlegg til stemple og mistenkeliggjøre AKP, på
tross av at partiet i denne saka faktisk har ivaretatt interessene til langt
flere enn seg sjøl -- de har hindra videre glidning av KK inn i den
urbane mellomlag-elitismen. Det er ikke mulig å sette foten ned mot noe
slikt uten å møte voldsom motstand. Faktisk har Bjerke m.fl. SPEKULERT I at
eieren ikke ville våge å stoppe denne utviklinga. Dermed har de satset på å
kunne
fortsette med sitt eget prosjekt for avisa uten å lytte til kritikk eller gå
i reell dialog.

Utsagn her på KK-forum om at "alle i KK-redaksjonen er jo våre gode kamerater"
er ønsketenkning, ikke virkelighet.
Den KK-redaksjon som har stilt seg bak Bjerke inneholder alt fra kommunister
til folk som ikke støtter KK sitt grunnlag og tradisjon (bl.a. folk
som f.eks. synes at det er pinlig å jobbe i ei avis som heter KLASSEKAMPEN og
vil ha et mer "moderne" navn). Det de har til felles er kollegialiteten, som
sjølsagt blir
voldsomt styrka i en konflikt, ellers spriker de politisk på viktige områder.

Fakta framstilles ikke riktig av Jacobsen når han sier

>...Det var ingen forsøk på kommunikasjon, ingen forsøk på å søke
>enighet. Makta rår.

Sannheten er at at gjentatte forsøk på dialog med Bjerke/Nærstad m.fl. om
endring
av avisas kurs vekk fra den retninga de sjøl styrte den, er oversett eller
møtt med
spillfekteri. Bjerke har ikke vært villig til reell dialog om avisas
strategi og utvikling.

(En fotnote her: Ønsker fra en aviseier om samtaler med redaktøren om avisas
utvikling er helt legitime også i følge redaktørplakaten -- ikke minst når
avisa under
den sittende redaktør opplever stor og vedvarende tilbakegang i opplag. Det som
ikke er tillatt, er at styret prøver å redigere avisa, noe styret så vidt
jeg skjønner ikke har gjort. Men det må være lov å diskutere bl.a.
vinklinger og prioriteringer i
ettertid, og sette dette i sammenheng med formålsparagraf, opplagsutvikling,
målgrupper etc.)

Samtidig har trioen Bjerke-Nærstad-Allern kjørt sitt eget prosjekt på sida
av styret,
hvor Bjerke/Nærstad -- på tross av at de visste at dette var omstridt i
styret --
sendte ut sitt eget "strateginotat" gjennom avisas apparat til avisas
aksjonærer og
andre tidlig i år. Når strategien i notatet så ble kritisert her på
KK-forum, unnlot de
sjølsagt å gå i dialog. Dette var åpenbart et dekret som massene
bare skulle ta til etterretning.

Denne arrogansen og manglende viljen til å ta andre alvorlig ble særskilt
tydelig
ved sensuren av innlegget fra Finn Sjue og Bo Brekke, hvor Bjerke holdt tilbake
dette kritiske (men vennligsinnede innlegget) fra to av avisas veteraner i 2.5
måneder, inntil det ble umulig å la være å trykke det.

Videre: Som mange forum-deltakere veit, er alle forsøk på å få dialog med
avisa her på
KK-forum blitt sabotert i et drøyt år, på tross av i hvert fall et utsagn fra
Bjerke i våres om at dette skulle endre seg. Og det har ikke
bare vært reist "sur" kritikk mot avisa, slik klubben framstiller det. Det har
vært mest velbegrunnet og analytisk kritikk, og dessuten er det fremmet en
rekke
konstruktive forslag om gratisinnsats for avisa, internett-korrespondenter,
m.m. Men dette har aldri blitt tatt alvorlig.

Da jeg deltok på styremøte i KK i mars 1997, etter nærmest å ha skreket
meg til det for å legge fram en rekke forslag om bruk av nettet
(jeg henviser til Arild Hansens nylige innlegg, som fremmer samme type
argumenter)
for å bedre KK sin økonomi og slagkraft (på dette møtet avsto jeg helt å
kritisere
avisas linje), så var det påfallende hvordan daværende
styreformann Nærstad ganske enkelt overså et gjentatt forslag fra meg på
slutten av møtet om at det burde vedtas at jeg kunne være en slags
rådgiver for avisa i forbindelse med dens mulige utnyttelse av nettet på
forskjellig vis. Man lot ganske enkelt som om man ikke hørte det, enda jeg
gjentok det et par ganger. Opplegget var åpenbart: "La masekråka få
utagere på et møte, men fatt ingen vedtak i den forbindelse.
Dermed kan vi fortsette vårt prosjekt uten innblanding fra andre".

Jeg minner om at de signaler som har kommet fra andre i avisas stab (Omid er
et hederlig unntak) angående dette forum er enten latterliggjøring,
avvisning eller taushet (og dette går langt tilbake, og kan derfor ikke bare
tilskrives at man er følelsesmessig ute av balanse på grunn av avsettinga av
Bjerke). Dette til tross for at en betydelig andel av de ca. 2500
innlegg som er publisert på KK-forum siden starten i mars 1996, innholder både
nøktern kritikk og konstruktive forslag.

Etter et drøyt år trer et klart mønster
fram: Klassekampens fhv. redaktør med meningsfeller (en del medarbeidere i
redaksjonen,
noen kulturfrilansere -- Ivar Orvedal f.eks. -- og ikke minst Allern i
kulissene)
betrakter seg sjøl som en profesjonell presse-elite, i motsetning til
avisas venner, gratis bidragsytere,
distrikts- og arbeiderskribenter, som betraktes som mer eller mindre NAIVE
AMATØRER.
De er interessante som bidragsytere, javel-- men ikke i betydninga
skriving, ideer, kritikk
-- men i betydninga Å GI PENGER. Sjøl om dette synet ikke er uttrykt så
ordrett, følger det helt
logisk av den praksis man har møtt kritikk og forslag med i hele dette året,
og det kan leses
ut av det som står i Bjerke/Nærstad sitt strategidokument, og ikke minst av
hva som
IKKE står i det.

Den journalistiske profesjonsarrogansen skinner også gjennom i de få innlegg
som har
kommet tilbake hit, og i latterliggjøring i avisa av f.eks. den meget
erfarne og dyktige
arbeiderskribent Geir Sundet (som flyr i sirkler rundt f.eks. valpene fra
litteraturvitenskap som Røssaak omga seg med og drysset KKs surt
erhvervede penger ut over).

Som Solveig Mikkelsen påpeker, denne mangfoldige og kompliserte
historia ser man elegant bort fra når man nå framstiller redaktøren som et
uskyldig offer for "stalinistiske" maktovergrep. De som har kommet seint inn
på forumet bør i anstendighetens navn sette seg inn i denne historia før
de begynner å snakke kjekt om "å spy i skapet" til Michelet, etc.

Ekeland, Jacobsen, Tinnesand og andre terper og terper på AKP, dvs. alt AKP
gjør i denne saka skal kobles til partiets ideologiske bakgrunn og
forankring. Dere veit meget godt at jeg forsiktig formulert heller ikke elsker
AKP. Men la meg for en gangs skyld snu på flisa: Dere har sjøl bakgrunn i
AMG, ei lita gruppe som i 20 år har hatt som sin eksistensberettigelse
å kritisere mer slagkraftige organisasjoner som AKP, RV og SV. Hør på denne
retorikken fra Jacobsen, som er meget representativ:

>De som støtter den kommisariske innsettingen av
>Michlet, ikke fordi de er tilhengere av at AKP kan avsette og innsette
>redaktører etter eget forgodtbefinnende (som de gjorde nå), men fordi de
>mente at avisa var blitt for kjedelig/dårlig/lite skarp, har gått inn i
>logikken:
>Vil du målet må du også ville middelet. Klassisk stalinisme, spør du meg.

Eieren har altså
skiftet ut redaktøren i følge det regelverk som gjelder (redaktørplakat,
aksjelov) -- etter laaaang tålmodighet med en redaktør som leda avisa
med stadig synkende opplag, som over tid saboterte dialog
med både majoritetseieren og andre eiere og venner, og som kjørte sitt eget
solospill med mindretallet i styret + Allern. Redaktøren ble også tilbudt annen
jobb i avisa, han blei ikke en gang sagt opp, det valgte han å gjøre sjøl. Har
Jacobsen aldri hørt om at aviseiere har skifta ut en redaktør?

-Å nei, Jacobsen er i AMGs verden -- her suser det i sibirsk tundra, og KGB
banker på dørene : "Kommisarisk innsetting" -- du og du.

Siden dere i det siste har vært relativt grove og monomane i det som for meg
oppleves som AKP-gnål, må det være tillatt å komme med følgende i
retur: Hva med å anvende den sosial- og organisasjonspsykologi som dere gjør
så flittig på AKP, på dere sjøl? Hvilken analyse har dere av eget miljø, som
beveggrunn for hvordan dere ter dere? For med en viss rimelighet kan man
hevde at AMG-miljøet i hovedsak er et evig seminar hvor man skal utøve
kritikk mot
andre: Stalinister eller venstresosialdemokrater. Enhver sak skal brukes til
å pushe eget
verdensbilde -- å løse reelle problemer er sekundært..

OK, dere synes sikkert dette er urettferdig, og det er det til en viss grad
-- men
det er akkurat slik dere holder på og holder på og holder på og holder på
mot AKP i denne saka!
Smak litt sjøl på den medisinen dere deler ut til andre, og tell til ti.
Begynn å se framover.
(La meg her bemerke at AMG-veteran Rune Soma er et positivt unntak fra den
kritikk jeg
nå fremmer, i hvert fall slik jeg har oppfattet ham).

Til slutt: Tror dere at Jon Michelet og andre har sittet med henda i fanget
på tross av
at de som nå slutter, i mange uker har signalisert på forskjellig vis at de
kommer til å slutte?
Tror dere ikke at det finnes journalistisk dyktige folk på den revolusjonære
venstresida
som er interesserte i å jobbe i KK når det blir stillinger ledige?

Gi Jon M. og de nye dyktige folka som han etter hvert kommer til å
omgi seg med, en sjanse. Disse folka finnes, og de er på vei inn. Jeg kjenner
flere av dem meget godt, og kan garantere at de ikke er AKP-kaniner.
Og de er mye mer solide marxister enn en del av dem som nå slutter.

Trond Andresen