Trond Andresen skrev:
>
> La meg nærme meg dette med religiøsitet fra en annen vinkel enn de øvrige
> debattanter -- som en trend-greie:
>
> Etter 90-tallets ironi og dekadanse-periode, aner jeg nå at det begynner å
> bli comme il faut å oppvise enn viss åndelighet. Dermed blir personer som
> betrakter seg som ateister, plutselig "grunne" -- de mangler den sjelelige
> dybde som karakteriserer den nye og unge generasjon søkende radikalere.
Dette er en observasjon jeg også har gjort, men jeg må nok si at den har
funnets i de drøyt tyve årene jeg har vært "troende" ateist, spesielt blant
folk innen alternativkulturen og New Age-bevegelsen, men også blant
"kristensosialister".
> Det man da velger (dvs. den åndelige avantgarde på venstresida) er å
erklære
> noe som historisk sett har vært en respektert posisjon blant radisser,
> ateisme, som noe "dogmatisk". Dette er -- uansett hvor man står i
> disse spørsmåla -- en interessant utvikling, for den er NY. [1]
Dette kan muligens ha noe med det faktum at flere og flere teister har blitt
radikale i sosiale spørsmål, og at "den åndelige avantgarde på venstresida"
ønsker en breifrontstrategi mot forjævligseringa av samfunnet. Dermed er de
redd for at "dogmatiske" ateister skal skremme bort sosialradikale teister.
> Legg merke til den noe tvetydige definisjon av ateisme ovenfor:
>
> 1) Ateisten tror ikke at det finnes noen (personlig) gud.
>
> 2) Ateisten fornekter at det finnes en gud.
Mange teister er tydeligvis ikke helt overbevist om teismens sannhet. Dette
viser den store mengden litteratur som er viet teismens begrunnelse. Vi
finner en mangfoldighet av begrunnelser, alt fra «personlige vitnesbyrd» som
ikke beviser noen ting, til strenge filosofiske utredninger som sjelden
overbeviser noen ateist.
Ateismen er obligatorisk ved mangel på belegg for gud(ene)s eksistens.
Bevisbyrden for guds eksistens ligger på teisten, og ikke på ateisten. Det
er teisten som forutsetter guds eksistens, og det burde følgelig være
teisten som sannsynliggjorde at gud eksisterer. Den som ikke har noen
gudstro trenger ikke å sannsynliggjøre at gud ikke finnes. Bevisbyrden for
at noe eksisterer ligger på den som påstår at fenomenet eksisterer. En
eksepsjonell påstand krever en eksepsjonell god bevisførsel. En ateist
trenger bare å vise at teisten har feil for å forsvare sin posisjon.
Agnostikere lever som om det ikke finnes noen gud, og utøver derfor en
praktisk ateisme, om ikke en teoretisk, filosofisk ateisme. Det er aldri
noen agnostiker som har kommet med en bønn til en «ukjent gud»: «Kjære
ukjente gud, dersom du finnes så...». Agnostikeren er en «skapateist».
Harald Fagerhus
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST