Det er greit med noen som leser hva man skriver. Tarjei prøver i
allfall:
Jeg skjønner ærlig talt ikke Johansens poeng. Han kaller Braanens leder
for
"pseudoakademisk lirumlarum" og "lunkent liksommagisterpiss", men sier
ikke
hva som er galt. Det er vel neppe noen som er i tvil om hva som er
redaksjonens meninger om konflikten i Midtøsten. Og i en situasjon der
man
har klargjort sine primære standpunkter godt nok, må det være både mulig
og
ønskelig at en avis går litt lengre, tegner en litt bredere sirkel, og
diskuterer virkningene denne konflikten kan ha for Norges
utenrikspolitikk
for øvrig.
Svar: man kan diskutere om det i det hele tatt er noen vits med ledere.
Jeg tenderer til nei. Men skal en leder i en avis som KK ha noen mening,
**må den i det minste innebære at man prøver å forholde seg til
brennende aktuelle politiske situasjoner**.
Hva er den aktuelle situasjonen: Bush II prøver å late som om han
"presser" Israel. Han "presser" og "presser" og "presser", og imens dør
palestinerne som fluer, mens hele verden prøver å se den andre veien,
fordi USA best kan li det slik. Hele Norges establishment synger
"uskyldig" som bare faen med på denne melodien, selvsagt også SV med
enkelte dissonanser og skurrelyder. "Kun USA kan gjøre noe for at
partene" osv. "Nå gjør de endelig noe" osv.
Ikke en kjeft i dette "Norge" spør seg: HVA gjør de? De sender ut ord,
ord, ord. Og intet annet. Men hadde Sharon vært Milosevitj (og som kjent
er serbiske folkeeventyr ikke religion i USA), hadde bombeflyene vært på
vingene for lengst, det vet jo alle. Hvilken holdning kan folk på
venstresiden innta i denne situasjonen? I det minste klart og tydelig
avsløre Bondeviks og de andres frekke, farlige og feige lurerier.
Mediesvindelen. (KK skal være et alternativ! Hallo!) Og den trusselen
mot demokratiet dette innebærer. Les hva som står i boka om
sammensvergelsen mot Clinton eller i det minste anmeldelsen av den: det
er nå det gjelder å bruke knoppen og ikke alle ryggmargsrefleksene fra
dagsrevyens dypere og dypere søvnsessions.
Hvis dere ikke greier å skrive fengende, så prøv å lese lederartikler og
kommentarer i engelske aviser, lese ledere i Aftonbladet, lese Jan
Guilou, Carl Hamilton osv. og lære av dem. Hvis dere har problemer med å
ta politisk stilling, så les og lytt dog til andre og stjel rått.
Søndag kveld på dansk radios glimrende "orientering" kunne man høre
Herbert Pundik, Politikens redaktør og gammel zionist si: "Det meste av
Israels befolkning er nå helt gakk-gakk!" En høyinteressant diskusjon
fant sted. Det er nok å ta av på den internasjonale venstresiden: Le
Monde Diplomatique, International Viewpoint, taz osv.
Tarjei:
Jeg kan heller ikke forstå at det eventuelt blir for mange vanskelige
ord.
Svar: har jeg ikke sagt ett ord om. Med "lunkent magisterpiss" sikter
jeg til en "analyse" som ligger helt og holdent innenfor
Haaland-Matlary-horisonten, den godtar hennes debile
journalistamerikanske univers som utgangspunktet for en diskusjon. Men
før denne tas opp, burde KK stille spørsmålet: har Norge en
utenrikspolitikk? Når hadde det en sist?
Alle som vil kan se på f.eks. Bondeviks ynkelige medieshow av en gang
telefonpjatt med morderen (Sharon) og den lydige speiderpiken som skal
spille "forsvarsminister" sammen med Rumsfeld og se, at det har det
ikke, og har ikke hatt siden 1949. Det interessante spørsmålet for folk
i Norge som ønsker å overleve er altså: Hvorfor ikke? Hva skal vi gjøre
ved det? Ikke en søvndyssende internimperialistisk dablabladebatt med
Mrs. Matlary om hva den ikke-eksisterende politikken skal "gå ut på", om
vi skal lene oss mot EU (som jo heller ikke har noen politikk verd
navnet, de hoster litt, men hva er EU, bør vi ikke være klar over det?)
osv.
Tarjei:
Det er selvsagt greit å reagere på en lederartikkel. Men hvis støynivået
er litt lavere, kommer budskapet bedre frem.
Svar:
dette har også med følelser å gjøre. Det gnoreske
"saklighet"ssyndromet er et mentalt sykdomstegn og et tegn på språklig
forfall. Man tror at noe er "saklig" fordi man skriver det på et
usannsynlig flatt, feigt og dødt vaneakademisk sakprosa. Man tror man så
blir "forstått" (hvem skal vi diskutere med? Matlaryene?). Man tror
gudhjelpemeg fortsatt sakprosa (dvs. prosa fratatt visse virkemidler) er
"nøytralt" og "sant". Den som ikke føler noe og ønsker å gi uttrykk for
det i situasjoner som denne har etter min mening et alvorlig problem, i
det minste med å kommunikere med ordentlige folk, men det stikker langt
dypere.
Karsten Johansen
______________________________________________________________________________
ifrance.com, l'email gratuit le plus complet de l'Internet !
vos emails depuis un navigateur, en POP3, sur Minitel, sur le WAP...
http://www.ifrance.com/_reloc/email.emailif
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST