Sett dette?
Mvh. Bjarke, Oslo
På innsiden: SV vender hjem
Kjetil Wiedswang, Dagens Næringsliv (05:18 18.02.2002)
SV er nå nær jevnstort med Ap. SV er også i endring. Etter 30 år på
etno-romantisk rundreise er norske venstresosialister på vei hjem.
De har stått frem den ene etter den andre de siste ukene:
«Kulturrelativismen er død», sier norske radikalere. De høres nesten ut som
Frp alltid har gjort, men er aller mest lik det Rune Gerhardsen sa for et
tiår siden. Den gang ønsket Gerhardsen å ta et oppgjør med «snillismen» i
innvandringspolitikken. Gerhardsen var for tidlig ute, noe som kanskje
kostet ham den politiske karrieren.
For det er nye tider nå.
Utgangspunktet er æresdrapet på svenske Fadime Sahindal, kampen mot
islamistiske terrorister, tvangsekteskap og en økt strøm av asylsøkere til
Norge. Selv om medlemmer av minoritetskulturer i Vesten er utsatt for åpen
og skjult rasisme, betyr det ikke at vi i majoritetskulturen behøver å
godta hva som helst fra de «undertrykte». Et råttent kvinnesyn er råttent,
uansett, lyder omkvedet i 2002.
Dette er likevel mer enn et ordskifte om omskjæring og æresdrap. Norsk
venstresosialisme er i farta, ikke bare oppover på meningsmålingene, men
også bort fra en ideologi som har preget bevegelsen i omtrentlig en
generasjon.
Røttene stikker likevel dypere.
1800-tallets venstresosialister så den vestlige industrikapitalismen som et
nødvendig mellomstadium til det kommunistiske lykkeland. Ifølge Karl Marx
ville drivkraften i utviklingen være den «nasjonsløse»
industriarbeiderklassen, som bare hadde sine lenker å miste.
Problemet i praksis var at industriarbeiderne ikke var så revolusjonær når
det kom til stykke. Ideologien ble revidert.
Ifølge russeren Lenin og tyskeren Rosa Luxemburg hadde kapitalismen nådd et
nytt stadium; imperialismen. Når Vestens proletariat ikke fikk det verre og
verre, slik Marx hadde spådd, skyldtes det at kolonimaktene utbyttet de
fattige massene i Asia og Afrika.
Den politisk-strategiske konklusjonen av denne teorien ble likevel først
trukket med styrke på 1960-tallet, da dagens to norske venstresosialistiske
partier, SV og RV grodde frem.
FNL i Vietnam og andre væpnede nasjonalistbevegelser i den tredje verden,
ble fra da betraktet som spydspissen i kampen mot kapitalismen. Hopetall av
solidaritetsorganisasjoner grodde frem. Det romantiske fotografiet av den
omreisende geriljakjemper Che Guevara ble ikon på annenhver studenthybel.
Delvis i SV, men særlig i RV, ble «nasjon» et like viktig begrep som
«klasse» i den politiske retorikken.
Støtten til nasjonal frigjøringskamp bidro også til økt omsorg for mer
hjemlig etnisk kamp: Urbefolkninger som indianere og samer - og
diskriminerte grupper som USAs svarte - fikk hjertelig støtte fra
1960-70-tallets radikalere. Det var også et viktig premiss at de
undertrykte selv måtte få skape sin frigjøringsideologi, uten utidig
innblanding.
1800-talls radikalismen forvitret, de revolusjonære industriarbeiderne tapte.
1970-talls radikalismen forvitret, da de revolusjonære nasjonalistbevelsene
seiret. I Vietnam, Kambodsja, Laos, Angola, Mosambik, Afghanistan og
Nicaragua.
Problemet var at de revolusjonære seierherrene sjelden skapte et
kvalitativt bedre samfunn. Stort sett ble det verre - i enkelte tilfeller
endte de opp med rene terrorregimer.
Solidaritetskomiteene gikk i oppløsning.
Men venstresosialistene fortsatte sin ukritiske støtte til lederne for
hjemlige etniske «diskriminerte og undertrykte» minoriteter.
Til nå.
«Jeg legger meg gjerne flat på vegne av SV», sier Inga Marte Thorkildsen,
stortingsrepresentant og partiets kvinnepolitiske leder. «Vi har ikke brukt
nok tid på de undertrykkende sider ved minoriteters situasjon her i Norge»,
fremholder hun i Klassekampen.
Etter nesten 40 år på etno-romantisk verdensomseiling, er norsk
venstresosialisme i ferd med å vende hjem til sine judeisk-kristne og
humanistiske røtter.
For et parti som for øyeblikket nesten er jevnstort med Ap er
nyorienteringen en betydelig norsk politisk begivenhet.
Skal SV konkurrere med Frp i å beholde velgere som er på vandring bort fra
Ap , er linjeskiftet også - sannsynligvis - en nødvendighet.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST