Dette er spikeren på hodet! Fra Stavanger Aftenblad,
http://aftenbladet.no/kultur/article.jhtml?articleID=104241
Omdals ukentlige mediekommentarer er veldig bra
greier.
Trond Andresen
*************
>Tøvet ruler! OK!
>
> Publisert 1. desember 2001 11:10
>
> Statsministeren har nettopp stått imot innsmigrende
> anmodninger om å
> iføre seg rockestjernens løsbart. Nå prøver han å
> redegjøre for
> forskjellen mellom det personlige og det private overfor
> et par som har
> ligget sammen på internett. Det er fredagskveld i
> pseudolandet Norge.
>
> Sven Egil Omdal
>
> Når kokkene tar elementer fra forskjellige lands kjøkken
> og blander dem
> sammen, kalles det fusion. Det er allerede en gammel
> vits at mange av disse
> forsøkene ender i confusion. Hos Fredrik Skavlan er
> forvirringen tilsiktet.
> Jubelen rullet nok over redaksjonens møtebord da en
> eller annen kom på ideen:
> Hva om vi får med Bondevik, selveste lederen for The
> Moral Minority, og
> kikkernes to skytshelgener: Anne Mona og Ramsy? I hvert
> fall hvis vi ikke kan
> få til møtet mellom Nelson Mandela og Lek-Linda.
>
> Hver fredag sitter Fredrik Skavlan i sin
> ypperstepreststol og forretter tidens
> høyeste messe: Talkshowet. Med avvæpnende sjarm og
> kokett selvopptatthet
> leder han samtalen mellom ukens navn. De har kanskje
> reddet Kværner eller
> avslørt fransk korrupsjon, men like gjerne kan de ha
> spist åtte levende padder
> eller giftet seg i regi av Se og Hør. Selve programmets
> idé er å bringe
> samfunnets ulike sfærer sammen i burleske små
> frontkollisjoner. Som da
> Ramsy, kjent for åpningsreplikken: «Blir det nokke
> knulling, her då?», hilser
> statsministeren som best han kan: «E får jo gratulere
> dokker då, siden det va
> ein romsdaling så vant Farmen».
>
> Intet bedre fore?
> Kjell Magne Bondevik kunne gjort så mye annet denne
> fredagsettermiddagen
> (showet går i opptak, dristigheten har sine grenser).
> Han kunne finpusset
> kabinettsspørsmålet. Han kunne arbeidet med protesten
> mot at USA innfører
> militær standrett i strid med internasjonale
> konvensjoner og all human
> rettstenkning. I stedet velger han å koseprate på
> fjernsyn med et par hvis bidrag
> til den offentlig samtale er et begrenset antall
> tostavelsesord og noen hete
> stønn under dynen. Det er nesten så man kunne mistenke
> Bondevik for å ha
> lest den siste utredningen fra Maktutredningen, hvor
> professor i
> medievitenskap, Martin Eide, forklarer hva han mener med
> det professorale
> begrepet impresario-instrumentalisme: «Med denne
> betegnelsen siktes det til
> en journalistisk praksis der det avgjørende imperativ er
> å rigge til den friskeste
> konfrontasjon og den festligste meningsutveksling.»
>
> Jeg tar sjansen på å sitere professor Eide, siden
> Maktutredningens rapporter
> hittil har solgt i gjennomsnitt 526 eksemplarer, mens
> 2,7 millioner stemmer ble
> avgitt i Big Brother-finalen (2,4 millioner stemte ved
> stortingsvalget, en noe
> mindre sentral begivenhet senere på året). Martin Eide
> skriver om hvordan
> makten, både den politiske og den journalistiske, har
> beveget seg fra
> stortingssal og departementskontorer til
> underholdningsarenaene. Han viser til
> tunge verk av Bordieu og Habermas, slik medieprofessorer
> har for vane, i hvert
> fall de i Bergen. Ordene er lange og resonnementene
> stundom litt innviklete,
> men ble han innkalt til Fredrik Skavland og gitt 10
> sekunder til å redegjøre for
> sine funn, ville han kanskje si at «tøvet ruler». Når
> maktutredningen skal
> populariseres for bruk i ungdomsskolen og talkshowene
> kan tittelen vanskelig
> bli noe annet enn nettopp dette: «Tøvet ruler! OK!».
>
> Pseudokrise
> Vi har gjennomgått en uke med en pseudokrise i
> politikken. For første gang har
> et statsbudsjett blitt vedtatt etter et
> kabinettsspørsmål. Men alle kunne se på
> Bondevik og Foss at spørsmålet var av retorisk art, de
> visste at
> Fremskrittspartiet ville protestere for all verden, men
> følge villig med på ferden.
> Carl I. Hagen er ingen ideolog, han er en politisk
> dramaturg hvis fremste
> spesialitet er langtrukne såpeoperaer hvor de onde blir
> ekskludert og landet blir
> reddet i siste liten, som alltid er klokken 19.00,
> akkurat tidsnok til Dagsrevyens
> åpning. Norsk politikk er til forveksling lik «Farmen»,
> bortsett fra at de sluker
> kameler og ikke kaniner.
>
> Da Bondevik og Ramsy kom ut fra Skavlans studio, ble de
> møtt av en flokk
> pseudojournalister. Ramsy hadde nettopp røpet svaret på
> ukens store
> spørsmål. Dagen etter skulle det endelig avsløres hvem
> som gikk seirende ut
> av kampen for tilværelsen på TV2s farm oppe i Vassfaret.
> Kåre Valebrokks folk
> regnet med over én million seere, det var (for riktig å
> gni poenget inn) flere enn
> stasjonen hadde på sendingen fra stortingsvalget. Så
> røper Ramsy at det er
> romsdalingen som vinner, noe han da også gjorde. VG og
> Dagbladet har fulgt
> innspurten på «Farmen» som om nasjonens skjebne avhang
> av utfallet. De
> måte jo være lykkelige over å kunne bringe nyheten om
> hvem som vant, et halvt
> døgn før TV2? Slik ville det vært i den virkelige
> journalistikken. Men i
> virkelighetsfjernsynsjournalistikken er slik oppførsel
> verre enn å legge seg tidlig
> i Big Brother-huset. Dagbladet skrev at Ramsy hadde
> røpet vinneren, men
> unnlot å fortelle hvem vinneren var. VG overså det hele.
>
> Det er ikke lett å hisse seg opp over at fjernsynet gir
> folket tivoli og sirkus, man
> blir gående så ensom i skogen og rope. Men som
> stemmeberettiget borger i en
> alvorlig tid, gikk det kanskje an å be statsministeren
> og andre ministre tenke
> seg om to ganger før de setter på seg pappneser og begir
> seg inn i den
> manesjen hvor ingenting er virkelig bortsett fra
> seertallene.
>
> Dette er selvfølgelig et elitistisk standpunkt. Men er
> det noe dette landet trenger
> for tiden, så er det en god porsjon sunn elitisme.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST